Forventninger til den profesjonelle barne- og ungdomsarbeideren

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Corbis

Som profesjonell barne- og ungdomsarbeider får du tillit fra samfunnet. Det innebærer at samfunnet har tiltro til at du har den kompetansen og engasjementet som behøves for å kunne utøve yrket ditt på en god og forsvarlig måte. Det forventes at du ivaretar og forvalter det samfunnsmandatet du har, i arbeidet med barn og unge i barnehage, skole/SFO, klubb og omsorgsboliger. Et samfunnsmandat betyr at du som profesjonell yrkesutøver er satt til å utføre bestemte oppgaver på vegne av samfunnet.

I barnehageloven står det at barnehagens samfunnsmandat er å i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng.

I skole og SFO er samfunnsmandatet formulert slik i opplæringslovens § 1: "Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring."

Å skape gode hverdager

I arbeidet ditt skal du bidra til å skape gode hverdager for barn og unge. Du må kunne velge pedagogiske metoder som fremmer trivsel og mestring. Du skal bidra til å gi barn og unge en oppvekst der innholdet i hverdagen er preget av omsorg, lek, læring og utforsking.

Du skal kunne legge til rette for aktiviteter som stimulerer til livsutfoldelse, undring, utforskertrang og skaperglede. Evnen til å samarbeide og kommunisere med barn og unge, foresatte og kollegaer er en vesentlig del av arbeidet. Samtidig er det viktig at du som profesjonell er i stand til å holde deg oppdatert og tilegne deg ny kunnskap i takt med at samfunnet er i stadig utvikling.

Videre skal du som profesjonell barne- og ungdomsarbeider bidra til å utvikle barn og unges identitet og kultur. Du skal fremme forståelse for at likeverd og likestilling er grunnleggende verdier. Det betyr at du må reflektere over dine egne holdninger og verdier og hvilket ansvar du har i yrkesutøvelsen. Som profesjonell barne- og ungdomsarbeider forventes det også at du har evnen til å reflektere og tenke kritisk, noe som videre danner grunnlaget for ditt faglige skjønn.

Å ta gode valg

Å være profesjonell barne- og ungdomsarbeider innebærer å ta gode valg basert på praktisk-teoretisk kunnskap. Du må fortløpende gjøre vurderinger om hva som er best å gjøre i ulike situasjoner. Valgene handler om å gjøre det du mener er riktig der og da. Underveis i situasjonen kan det hende du må ta nye valg, hvis du ser at dette ikke fungerte slik du hadde tenkt. Kvaliteten på det du gjør, blir bedre hvis du klarer å tilpasse deg til det som er best i den konkrete situasjonen.

Hvis det viser seg at du tok et feil valg i en situasjon, kan du likevel ta det med deg videre til neste gang du er i en lignende situasjon. Da vil du sannsynligvis handle annerledes, og det vil kanskje løse seg på en bedre måte denne gangen. Slik utvikler du stadig den praktisk-teoretiske kunnskapen din.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Espen Bratlie

Som profesjonell barne- og ungdomsarbeider forventes det at du handler ut fra en godhet for barn og unge i alle situasjoner. Hensynet, respekten og lojaliteten for de barna og unge du skal jobbe sammen med, må alltid komme først. Det innebærer at du har et grunnleggende ønske om at alle skal oppleve en god hverdag som også omfatter glede.

Å ha fokus på hva som er barnets beste, betyr at du må anerkjenne barnet som et individ med egne følelser og tanker. Du må se barnet som et likeverdig medmenneske med rettigheter på lik linje med voksne. Det dreier seg om å se barnet som et fullverdig menneske her og nå. Du må handle ut fra en forståelse av at barn er selvstendige individer som deltar aktivt og er med på å påvirke omgivelsene sine.

Når du tar utgangspunkt i det å gjøre det beste for barna, bidrar du til å skape hverdager der barn og unge trives og er trygge. Når de trives og er trygge, vil det virke inn på lysten og motivasjonen deres til å være aktive deltakere i hverdagen. Da har de også økt mulighet til å oppleve mestring.

Bae, B. (2007). Å se barn som subjekt – noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehage. Regjeringen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/barnehager/artikler/a-se-barn-som-subjekt---noen-konsekvense/id440489/

Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager. (LOV-2005-06-17-64). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Opplæringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. (LOV-1998-07-17-61). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag [Høringsutkast]. Hentet fra https://hoering.udir.no/Hoering/v2/1171