Stall
Hva er en stall?
En stall er en bygning som har en boks eller spiltau til hver hest. En boks er et avgrensa rom, med dør ut til gang- og/eller uteareal. Boks er det vanligste i dag. Spiltau er et avlukke hvor hestene står bundet i et tau. Dette var vanligere i gamle dager, men enkelte staller har det fortsatt.
Hva sier reglene?
Om en stall har over ti hester, er den registreringspliktig. Det vil si du må søke Mattilsynet om godkjenning.
I forskrift for hestevelferd og veilederen til denne kan vi finne ganske detaljerte retningslinjer om hvordan en stall bør være bygd. Det er krav til blant annet solide materialer og god plass, god luftkvalitet, brannsikkerhet og tilgang på varmt og kaldt vann. Størrelsen på en boks bør være tilpassa hestens størrelse (eller større), for eksempel minimum 9 m2 for en stor hest. Alle dører bør være minimum 1,2 meter brede og gangarealer minimum 2,5 meter brede. Et hesteanlegg med oppstalling skal ha tilgang på mange nok luftegårder til at alle hestene får være ute minimum to timer per dag.
Fordeler med stall
For hesten gir boksen en varm, tørr og mjuk hvileplass, skjerma fra vær og vind. Stallen og boksen er for mange hester en trygg plass å være. Når det gjelder helsesjekk, har vi mange muligheter til å følge med på helsa til hesten gjennom de normale rutinene i en stall. Ved fôring har du full kontroll på hva hver enkelt hest får, og om den spiser opp maten sin. Du ser fort om en hest ikke har bæsjet eller har rotet uvanlig mye i boksen sin.
Hester på stall har færre anledninger til å skade hverandre enn hester som står i flokk, fordi de har vegger imellom seg. Det er tryggere å nærme seg og håndtere en hest når den står alene, enn når den står i flokk.
Utfordringer med mye tid i stall
Fordi hester er sosiale dyr, er det enkelte hester som blir ensomme når de ikke får være sammen med de andre hestene i flokken. I noen staller har man lavere boksvegger slik at hestene kan ha fysisk samvær med nabohesten.
Hester er steppedyr. De har gjennom evolusjonen over titusener av år tilpassa seg et liv hvor de vandrer og spiser døgnet rundt, med bare små hvilepauser innimellom. I en boks er det begrensa muligheter for bevegelse. Fôring og reingjøring kan også være tidkrevende fordi rutinene gjerne er slik at vi fôrer, vanner, håndterer og så videre én og én hest av gangen.
Utegang
Hva er utegang?
Utegang er en driftsform hvor hesten er ute hele døgnet. Hestene kan selv velge hvor de vil oppholde seg, når de vil hvile, og når de vil være aktive eller sosiale. En utegang består ofte av et større inngjerda område med en eller flere bygninger med liggeplasser som hestene kan søke ly i ved behov. Hestene holdes som regel i flokk på utegang.
Hva sier reglene?
I forskrift for hestevelferd paragraf 25 står det definert minimumskrav for utegang. Her er det nevnt at fôringsplass og liggeplass må være godt drenert og tørt. Liggeplasser må ha minst tre vegger og tak, og gulvet bør være dekka av halm eller annet materiale som tilbyr en tørr og mjuk liggeplass. Spiseplassen bør ha tak over seg om fôret blir liggende ute mer enn ett døgn i strekk. Det må være en egen plass hvor man kan stenge inn hester som trenger spesielt tilsyn, et rom uten trekk, som kan varmes opp, i nærheten av de andre hestene. Det må være tilgang til rom hvor personell kan skifte klær og reingjøre utstyr i rimelig nærhet til utegang. Det må også være tilgang til varmt og kaldt vann. Reglene i paragraf 25 for utegang gjelder ikke hester som går på beite i beitesesong.
Daglig tilsyn er pålagt for alle hester både på utegang og beite. Forskriften sier også at enkelte hester, som drektige hopper, føll og sjuke eller skadde hester, trenger enda hyppigere tilsyn.
Fordeler med utegang
På utegang får hestene bevege seg ved behov. Hester på utegang er derfor ikke like avhengige som oppstalla hester av den daglige treninga vi tilbyr. Hestene får også være sosiale når de ønsker, stelle hverandre, leke og så videre. Har de en god hestevenn på beitet, får de dekka sine sosiale behov. Mange hester blir av de nevnte grunnene roligere og enklere å håndtere i denne driftsformen. Noen hester trives ikke så godt med å stå på boks. Noen ganger blir de frustrerte og kan utvikle stereotypisk atferd (les mer om dette i egen artikkel). Slike hester viser ofte betraktelig mindre stereotypisk atferd hvis de får stå på utegang.
Rutiner med reingjøring av utegang er like tidkrevende som reingjøring av bokser, å fjerne møkk daglig er fortsatt viktig. Men vi har muligheter til å gjøre rutinene litt annerledes og ta i bruk annen teknologi. For eksempel kan vi bruke teknologiske hjelpemidler som kjøretøy med møkkoppsamler til å gjøre arbeidet med. Fôring og vanning går raskere når vi gir til alle på en gang, enn når vi må fordele det i bokser i en stall. Vi kan for eksempel legge ut grovfôr for ett til to døgn av gangen.
Utfordringer med utegang
Ikke alle hester trives på utegang. Noen fryser lett, noen er kanskje mørkeredde. Noen blir kanskje behandla dårlig av resten av flokken. Hester er vanedyr, og de vil ofte trives med det de er vant med. Det må derfor være mulig med gradvis tilvenning til utegang, og vi må vurdere ut fra hestens atferd og hold om dette er det rette for hesten.
Mange uteganger praktiserer fri tilgang på grovfôr. Dette er bra for mange hester, men for de mer lettfôra typene, som enkelte ponnier og ofte de norske kaldblodsrasene, kan fri tilgang på grovfôr føre til at de får i seg for mye mat og blir feite. Dette kan igjen føre til helseproblemer.
Når mange hester står sammen og spiser sammen, kan det bli litt knuffing. Hestene kan få flere småskader, dekken blir lettere ødelagt og så videre. Ei anna utfordring vi får når hesten går på utegang, er å få med seg alt som skjer med den. Når hestene spiser, drikker og sover sammen, er det vanskelig å oppdage om en hest slutter å spise, drikke eller skite. Når hesten først blir sjuk, må den tas ut av sine vante omgivelser for å få pleie, et miljøskifte som kan være frustrerende for mange hester.
Til slutt må vi også vurdere sikkerheten til dem som håndterer hestene i det daglige. Det er klart en noe større risiko ved å bevege seg i en flokk med hester på utegang enn med én hest i en stall eller luftegård. Valg av driftsform vil ofte være påvirka av hvilke ressurser man har tilgjengelig. Utegang er arealkrevende, og det kan derfor være mindre vanlig i bynære strøk hvor areal er en knapp ressurs.
Driftsformene stall og utegang er begge ressurskrevende. En god utegang krever like mye investeringer og like mye arbeid i vedlikehold som bygging og drift av en stall med luftegårder. Som nevnt har de ulike driftsformene fordeler og ulemper. En hesteeier som skal velge stall til hesten sin, tar utgangpunkt i sitt syn på hestehold og hva som er tilgjengelig i området der man ønsker å ha hesten.
Skal man starte eget hestesenter, må man ta utgangspunkt i de ressursene man har tilgjengelig, og lage en plan for hva som er mulig å gjennomføre. Uansett driftsform må man sørge for at hestene trives, får daglig tilsyn og stell og behandling om de blir sjuke eller skader seg.
Oppgaver
Hvilke typer hestedrifter kjenner du til?
Ta utgangspunkt i en hest du kjenner (for eksempel en av hestene på skolen). Diskutere hvordan denne hesten vil trives, og hvilke utfordringer den vil få
a) på stor utegang med mange andre hester året rundt
b) oppstalla med ti timer i luftegård per dagSett opp stikkordslister over fordeler med å hesten oppstalla og fordeler med å ha hesten på utegang.
Hvilke teknologiske hjelpemidler kan lette hverdagen til de faglærte i disse driftsformene?
a) stall
b) utegang
Begrepsliste
- utegang
- driftsform hvor hestene går ute døgnet rundt
- oppstalling
- driftsform hvor hestene står i stall deler av døgnet
- boks
- et rom hvor hesten oppholder seg når den er oppstalla
- spiltau/spilt
- et avlukke hvor hesten står bundet opp i en stall
- flokk
- flere hester som går sammen fritt eller på beite
- fri tilgang
- betyr som regel at det ligger mat framme til hestene, som de kan gå og spise av når de vil
- liggeplass
- et tørt sted i ly for vær og vind hvor hesten kan hvile (gjerne på beite eller i en utegang)
- fôringsplass
- stedet hvor fôret serveres
- teknologisk hjelpemiddel
- teknisk utstyr/ verktøy som letter eller tar over for manuelt arbeid
Kilde
Forskrift om hestevelferd. (2005). Forskrift om velferd for hest (FOR-2005-06-02-505). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2005-06-02-505