Spredning av ny teknologi
De fem brukergruppene
Innovasjon handler egentlig ikke om teknologi, men om sosiale forhold. Betydningen en innovasjon får i et samfunn, blir utviklet gradvis.
Gjennom sosialisering og prat i dagliglivet får vi greie på nye teknologier. Vi tar dem i bruk og blir enige om hvordan de skal brukes. Mobiltelefonen, for eksempel, ble kjent, utviklet og utbredt gjennom sosialisering av teknologien.
Behov og interesser i jobb og fritid bidro til at stadig flere skaffet seg en mobil. Utviklingen av tjenester og mobilteknologien endret seg etter våre og samfunnet sine behov. Til slutt, når alle samfunnstjenester som helse, bank og betaling er knyttet til mobilen, må også den delen av befolkningen som er uten interesse for mobiltelefonen, skaffe seg teknologien.
Individer har ulik tilnærming og interesse for ny teknologi. Modellen nedenfor hjelper oss med å forstå hvordan nye teknologier blir spredt i en befolkning.

Modellen skiller mellom mennesketyper og hvor mange det er av dem:
innovatører: 2,5 prosent
early adopters: 13,5 prosent
den tidlige majoriteten: 34 prosent
den sene majoriteten: 34 prosent
etternølerne: 16 prosent
1. Innovatører
Innovatører er en svært liten del av den samlede brukergruppa. De er driftige og nysgjerrige. De tåler en høy grad av usikkerhet, og de er villige til å ta sjanser som kan gi tilbakeslag. De bringer det nye og så langt helt ukjente produktet inn i samfunnet, men de er ikke selv særlig kule eller respekterte i dette systemet.
Innovatørene er ei liten gruppe og utgjør statistisk sett bare 2,5 prosent av alle som er involvert i utbredelsesprosessen, men de gjør en svært viktig jobb ved å være de første som bruker og snakker om den nye teknologien.
Eksempel: ARPANET
En hvilken som helst forsker som brukte en dataterminal i det store ARPANET-prosjektet i USA rundt 1970, kan vi kalle en typisk innovatør. Han var en klassisk nerd som jobbet dag og natt i et rom uten vinduer langt nede i en universitetskjeller.
På den tida visste folk flest knapt hva en datamaskin var for noe, mens alle som brukte datamaskiner, var eksperter.
Hvis en slik ingeniør anbefalte datamaskiner til venner og familie utenfor jobben, ville han neppe bli hørt på, og det ville uansett ha vært litt meningsløst fordi datamaskiner var så store og dyre at det bare var store institusjoner og firmaer som hadde dem.
2. Early adopters
Begrepet early adopter er det vanskelig å finne et godt norsk ord for. Uttrykket viser til individer i samfunnet som er nysgjerrige og villige til å ta risikoen ved å bruke en nyvinning, og som samtidig er mer tillitvekkende og har mer gjennomslagskraft enn innovatørene.
Early adopters utgjør statistisk sett 13,5 prosent av alle som er involvert i utbredelsesprosesser. Early adopters er endringsagenter i sine nærmiljøer, og de får andre til å gjøre som dem.
Eksempel: nye pc-er til kule tenåringer i 1976
Da kule tenåringer på gode skoler i Los Angeles begynte å spille dataspill på en Xerox Alto rundt 1976, ble de early adopters av de første virkelige personlige datamaskinene.
Når den kuleste jenta i klassen får en datamaskin av foreldrene sine, skjønner alle at det ikke lenger bare er noe som nerder driver med, og det går ikke lang tid før de andre i klassen også har mast seg til slike maskiner fra sine velstående foreldre. Andre folk respekterer dem og lytter til meningene deres.
Diskuter
Diskuter i ei gruppe på to–tre personer. Velg en teknologi hver der dere oppfatter dere selv som en early adopter. Begrunn for resten av gruppa.
3. Den tidlige majoriteten
Denne gruppa utgjør 34 prosent av alle som er involvert i utbredelsen av en ny teknologi. De leder ikke an i bruken av nye teknologier, men når de først begynner, gjør de det besluttsomt og disiplinert.
Eksempel: e-post og internett på 1990-tallet
Personer i Norge som brukte e-post og internett tidlig på 1990-tallet, tilhørte den tidlige majoriteten. Datamaskinen var i ferd med å bli noe mer enn en avansert skrivemaskin, og datidens studenter så potensialet. De skaffet seg e-postadresser og brukte tekstbehandling for å skrive studentoppgavene sine. Den tidlige majoriteten har ofte god råd og god utdannelse og gjør ting skikkelig når de først gjør dem.
Den tidlige majoriteten tar i bruk teknologien like før folk flest og utgjør derfor en viktig sosial kobling i samfunnet, videre til det som kalles den sene majoriteten.
4. Den sene majoriteten
Den sene majoriteten er skeptiske til nyvinninger og er usikre på hva de kan brukes til. De føler seg tvunget av sine sosiale omgivelser, og de merker ofte også at det nesten er umulig å fortsette hverdagslivet uten den nye teknologien. De har en følelse av ikke å ha noe reelt valg. Dette er "den vanlige mannen i gata".
Eksempel: America online utover 2000-tallet
America Online var et selskap som koblet folk til internett for en billig penge, og de fikk stor suksess utover på 2000-tallet. Mer eller mindre alle amerikanere kom seg på internett.
5. Etternølerne
Etternølerne, eller laggards, er de aller siste i det sosiale systemet som tar i bruk innovasjonen. Mange av dem er sosialt isolert, de har tradisjonelle verdier som de ikke ønsker å forandre, og de har kanskje dårlig råd. Etternølerne utgjør statistisk sett 16 prosent av alle som er involvert i en utbredelsesprosess.
Eksempel: minstepensjonister og datakunnskap
Når det gjelder datamaskiner, er minstepensjonister et godt eksempel. Utover på 2000-tallet er det blitt vanlig med kurs der pensjonister får opplæring i bruk av pc og internett. Mange av dem er ikke egentlig interessert, men de gjør det fordi samfunnet rundt dem krever det. Særlig banktjenester kan ikke lenger utføres uten en viss datakunnskap.
Diskuter
Diskuter i ei gruppe på to–tre personer. Velg en teknologi som har blitt utbredt de siste fire–fem årene, og drøft hvilke mennesker som tilhører de ulike brukergruppene. Hvor på skalaen er dere selv for akkurat denne teknologien?
Relatert innhold
Introduksjon til emnet Teknologiutvikling.