Hopp til innhold
Bokmål

Fag

Fagstoff
Oppgave
Interaktivt innhold

Grammatikk: Setningsanalyse

Vi analyserer setninger for å finne ut hvilke setningsledd de inneholder. Setningsanalyse er et nyttig verktøy når du lærer deg tysk eller andre språk.

Hva er setningsanalyse?

Setninger er satt sammen av to eller flere setningsledd. Å analysere setninger vil si å finne ut hvilke setningsledd de inneholder.

Hvert setningsledd har en bestemt :

  • Subjektet gir svar på spørsmålet: Hvem gjør noe?

  • Verbalet gir svar på spørsmålet: Hva gjør subjektet? Hva skjer?

  • Det direkte objektet gir svar på spørsmålet: Hvem eller hva er handlinga retta mot?

Disse spørsmåla kan vi bruke når vi analyserer setninger.

Leddstilling

Nærbilde av en hund med lys pels. Foto.
Jeg elsker biff! Ich liebe Steak!

Også plasseringa i setningen kan fortelle deg hvilket setningsledd du har med å gjøre, for setningsledda står ikke i tilfeldig rekkefølge.

I en fortellende setning for eksempel står vanligvis subjektet (den som gjør noe) først, så kommer verbalet (handlinga) og så det direkte objektet (den eller det som handlinga er retta mot):

  • Jeg elsker hunden min! Ich liebe meinen Hund!

  • Du snakker tysk. Du sprichst Deutsch.

Hvorfor trenger du å kunne dette?

Det enkle svaret på dette spørsmålet er: fordi kunnskaper om grammatikk og setningsanalyse hjelper deg å lære et nytt språk både raskere og bedre. Du får et fagspråk til å beskrive reglene i språket. Det gjør at du forstår bedre hvordan språket fungerer.

Eksempel: kasus i tysk

Tysk er et kasusspråk. I språk med kasus får orda ulike endinger eller egne former som viser om et setningsledd er subjekt, direkte objekt eller indirekte objekt.

Vi kan ta et eksempel fra norsk:

  • Vi ser deg. Du ser oss.

Vi og du er subjektformer: De forteller hvem det er som ser. Deg og oss er objektformer: De forteller hvem det er som blir sett.

På tysk er det likedan:

  • Wir sehen dich. Du siehst uns.

Wir og du er subjektformer, dich og uns er objektformer.

Norsk har nesten ikke kasusformer igjen, mens tysk altså har en del mer kasusbøying. Her er et eksempel til:

  • Broren min heter Leon. Kjenner du broren min?

  • Mein Bruder heißt Leon. Kennst du meinen Bruder?

I den første setningen er broren min subjekt, i den andre direkte objekt, men på norsk er altså formene helt like. På tysk får eiendomsordet mein endinga -en i setning to. Endinga viser at meinen Bruder er direkte objekt.

For å få tysk kasusbøying rett må altså du vite hvilket setningsledd du har med å gjøre. Derfor er det lurt å øve på å analysere setninger. Etter hvert kommer du til å se veldig raskt hvilke setningsledd en setning inneholder!

Setninger og setningsledd

Alle setninger må inneholde minst to setningsledd: verbal og subjekt. I tillegg kan de inneholde andre setningsledd, for eksempel et direkte objekt.

Et setningsledd kan bestå av ett eller flere ord:

  • Adam spiser pizza.

  • Adam og Line spiser pizza.

I den første setningen er Adam subjekt, i den andre setningen Adam og Line.

Verbal

Nyfødt gutt som sover. Foto.
En ganske deilig tilstand!

Verbalet forteller oss hva som skjer. Det kan uttrykke ei handling, en prosess eller en tilstand:

  • Adam spiser. (handling)

  • Huset forfaller. (prosess)

  • Barnet sover. (tilstand)

Enkelt verbal

Et enkelt verbal består av bare ett verb:

  • Adam spiser. Barnet smilte.

Sammensatt verbal

Et sammensatt verbal består av to eller flere verb:

  • Adam må spise. Barnet har sovet. Du burde ha ringt meg.

Øving 1

Finn verbalene. Husk at verbalet kan bestå av flere verb.

Oppgava som tekst

Kan du finne verbalet i setningene? Husk at verbalet kan bestå av flere verb.

Eksempelsetningene

  1. Anna hört gern Musik.

  2. Meine Mutter arbeitet als Lehrerin.

  3. Ich spiele Gitarre.

  4. Kommt Marco aus Dresden?

  5. Wir haben eine Katze.

  6. I morgen skal jeg besøke besteforeldra mine.

  7. De har kjøpt to kaniner.

  8. Vi vil dra til Tyskland til sommeren.

Subjekt

Subjektet er vanligvis den som utfører handlinga. Du finner subjektet ved å stille subjektspørsmålet: Hvem/hva + verbalet.

  • Per skriver. (Hvem skriver? Svar: Per)

  • Bilen punkterte. (Hva punkterte? Svar: bilen)

Hva hører med til subjektet?

Ung mann i skjorte og dressbukse sitter i en stor blå sofa i et kontorlandskap og smiler mot fotografen. Foto.
Den unge mannen i den blå sofaen smiler.

Subjektet kan bestå av ett eller flere ord:

  • Mannen smiler.

  • Den unge mannen smiler.

  • Den unge mannen i den blå sofaen smiler.

For å finne subjektet eller finne ut hvor mange ord som hører med til subjektet, kan du for eksempel

  1. stille subjektspørsmålet: Hvem eller hva smiler?

  2. erstatte subjektet med et : Han smiler.

  3. gjøre flytteprøva. Hvis du gjør om setningen til et spørsmål, må subjektet flytte til plassen bak verbalet: Smiler den unge mannen i den blå sofaen?

Øving 2

Kan du finne subjektet i setningen?

  • Les den tyske setningen og oversett den til norsk. Trykk så på i-knappen for å sjekke oversettelsen.

  • Still subjektspørsmålet (Hvem eller hva + verbal) for å finne subjektet i setningen.

  • Snu kortet og sammenlikn med fasiten.

Direkte objekt

Det direkte objektet er den eller det som handlinga er retta mot. Vi kan finne det direkte objektet ved å stille objektspørsmålet: Hvem/hva er det + subjekt + verbal.

  • Per slår Pål. (Hvem er det Per slår? Svar: Pål)

  • Anne kjøper ei bok. (Hva er det Anne kjøper? Svar: ei bok)

  • Musikk elsker jeg! (Hva er det jeg elsker? Svar: musikk)

Øving 3

Prøv selv! Still objektspørsmålet (Hvem/hva er det + subjekt + verbal) for å finne det direkte objektet i setningen. Skriv deretter det direkte objektet inn i det tomme feltet.

Eksempel:

  • Han sender et brev.

  • Hva er det han sender?

  • Svar: Et brev (et brev = objektet)

Øving 4

Kan du finne de ulike setningsledda?

Predikativ

Predikativet er et setningsledd som beskriver subjektet nærmere. Det er bare noen få verb som tar predikativ. De vanligste er å være, å bli og å hete. Verbet å bli tar predikativ i betydninga "å bli til noe".

På tysk heter de tilsvarende verba sein, werden og heißen.

Eksempler

  • Ich bin Schüler/in. (Jeg er elev.)

  • Er wird Krankenpfleger. (Han blir sykepleier. / Han utdanner seg til sykepleier.)

  • Unsere Lehrerin heißt Frau Kleven. (Læreren vår heter fru Kleven.)

  • Sie ist nett. (Hun er hyggelig.)

Predikativ eller direkte objekt?

  • Både predikativ og direkte objekt står vanligvis på plassen etter verbalet.

  • Det er bare noen få verb som tar predikativ. Husk derfor verba å være, å bli og å hete, på tysk: sein, werden og heißen.

  • Verb som tar direkte objekt, kan ikke ta predikativ, og verb som tar predikativ, kan ikke ta direkte objekt.

  • En setning kan derfor bare inneholde et predikativ eller et direkte objekt, aldri begge deler.

Øving 5

Kan du forskjellen på predikativ og direkte objekt? Test deg selv!

Øving 6

Analyser setningene og finn subjekt (S), verbal (V), direkte objekt (DO) og predikativ (P). Husk at en setning bare kan inneholde et predikativ eller et direkte objekt, aldri begge deler!

  1. Ich koche Spaghetti.

  2. Frau Hansen ist Ärztin.

  3. Spielst du Gitarre?

  4. Wir sprechen Norwegisch und Englisch.

  5. Olav ist Norweger.

  6. Ich heiße Karin.

Lösung

  1. Ich (S) koche (V) Spaghetti (DO).

  2. Frau Hansen (S) ist (V) Ärztin (P).

  3. Spielst (V) du (S) Gitarre (DO)?

  4. Wir (S) sprechen (V) Norwegisch und Englisch (DO).

  5. Olav (S) ist (V) Norweger (P).

  6. Ich (S) heiße (V) Karin (P).

Skrevet av Marion Federl.
Sist oppdatert 05.08.2025

ForrigeNeste