Måleliste

Hva er ei måleliste?

Ei måleliste er en systematisk oversikt over målte verdier for en mekanisk komponent eller et objekt. Den brukes til å dokumentere spesifikasjoner som dimensjoner, toleranser og overflatekvalitet for å sikre at komponenten oppfyller krava i ei konstruksjonstegning eller en produksjonsstandard.

Målelister kan brukes til:

• kvalitetskontroll – sammenlikning av målte verdier med toleransegrenser for å sikre at komponenten er innenfor spesifikasjonene

• produksjonsoppfølging – dokumentasjon av avvik og trender for å forbedre produksjonsprosesser

• feilsøking og analyse – identifisering av feilproduksjon eller slitasje over tid

• sporbarhet – arkivering av måledata for seinere referanse, spesielt i industrier med høye kvalitetskrav (for eksempel bil- og flyindustrien)

Målelister brukes ofte sammen med CAD-tegninger og tekniske spesifikasjoner som for eksempel Verkstedhåndboka eller ISO-standarder for å sikre at alle krav er oppfylt før montering eller levering til kunde.

Utfylling av måleliste

Når du skal fylle ut ei måleliste, bør du bruke et standardisert skjema. Ei måleliste inneholder ulike data, noen henta fra tegning og noen fra målingene dine, og ei vurdering eller analyse av de måla du har tatt.

Ut fra analysen av måleresultater kan det vurderes om delen er godkjent eller ikke, altså en utgang.

I eksempelet vårt på måleliste har vi valgt å ha med disse kolonnene:

Målenummer

Målenummeret angir hvilken måling du skal gjennomføre. Det kan være hensiktsmessig å analysere tegninga og dele opp målenumrene ut fra de verktøyene du skal bruke. Da slipper du å hoppe så mye fram og tilbake mellom verktøyene.

Tegningskoordinater

På større tegninger kan det være oppgitt tall eller bokstaver på sida av arket. Eksempelvis kan langsida av arket ha bokstavene A til G og kortsida ha talla 1 til 8. Du kan da notere at det spesifikke målet ligger på koordinaten C4, altså på det punktet der ei rett linje fra bokstaven C møter ei rett linje fra tallet 4.

Basismål og toleranse

Basismålet er det målet som er oppgitt på tegninga, og det er utgangspunktet for målinga. Skriv så inn toleransene med pluss- og minusverdi.

Måleresultat

Her skriver du inn den måleverdien du leser av på måleverktøyet.

Avvik

I kolonnen for avvik skriver du inn eventuelt avvik som ligger utenfor toleransen, altså ikke avvik utenfor basismålet. Hvis måleresultatet er innenfor toleransene, kan du bare skrive "ok".

Måleverktøy

Her kan du skrive inn hvilket måleverktøy du brukte. Det kan være så enkelt som "skyvelære", men du kan også gjøre det mer avansert, for eksempel skrive "mikrometer" og mikrometerets betegnelse og kalibreringsnummer.

Utgang

Utgang er vurderinga di av måleresultatet. Det kan være angitt med ulike betegnelser, men det vanligste er "ok" eller "ikke ok". Det kan også være "må tilbake til bearbeiding", "kasseres", "må utføre ny måling" eller liknende. Dette er altså konklusjonen din etter at målinga er utført og måleverdiene er analysert.

Oppspenningsmetode

Oppspenningsmetode benyttes ofte sammen med digitale måleverktøy, men kan også brukes ved manuelle målinger. Det kan for eksempel være "håndholdt", "i jigg", "i maskin", "på bord" eller liknende.

Å notere dette hjelper deg til å bruke samme metode ved ei eventuell ny måling.

Anmerkninger

Anmerkninger kan være en kommentar til kunde eller produksjon. Hvis du måler en serie av komponenter og ser at måla gradvis nærmer seg toleransegrensa, kan det være en kommentar til produksjonsverkstedet om å kontrollere verktøy eller maskiner.

Det kan også være kommentarer knyttet til temperatur eller liknende.

Eksempel på utfylt måleliste

Her ser du et eksempel på ei utfylt måleliste:

Filer

Her kan du laste ned et eksempel på hvordan ei slik måleliste kan se ut.

Felta i PDF-filen er interaktive, det vil si at du kan skrive direkte i dokumentet. Du kan også gjøre endringer i Excel-filen (.XLSX) og tilpasse denne til eget bruk. Excel-filen har også nedtrekksmenyer.

• Måleliste for dimensjonskontroll(XLSX)
• Måleliste for dimensjonskontroll(PDF)