Hva er kvalitativ metode?
Kvalitativ og kvantitativ metode
Det finnes to hovedtyper av samfunnsvitenskapelige metoder:
kvalitativ metode
kvantitativ metode
I et kvalitativt forskningsopplegg velger en ofte ut færre forsøkspersoner og går i dybden med dem. Ved hjelp av observasjoner eller intervjuer tolker en enkeltmenneskers opplevelser, erfaringer og holdninger for å oppnå større forståelse av sosiale fenomener. Du kan for eksempel intervjue asylsøkere for å få bedre forståelse av hvordan de opplever møtet med det norske samfunnet.
I et kvantitativ forskningsopplegg undersøker en bredere og samler ofte mer begrenset informasjon om flere mennesker. Den informasjonen en samler inn, må også kunne måles og uttrykkes ved hjelp av tall. Det gjør det mulig å si noe generelt om ei stor gruppe mennesker. Vil du for eksempel finne ut om mobbing er et stort eller lite problem på skolen din, kan du bruke et spørreskjema for å registrere akkurat hvor mange elever på skolen som har opplevd mobbing.
Les mer om kvantitativ metode her:
Kvalitative metoder
Hvis du ønsker å forstå hvordan enkeltmennesker opplever sin egen situasjon, hvorfor de handler på en bestemt måte, hvordan de tenker, og hvilke motiver de har, kan du bruke kvalitative metoder. De gir deg en fyldig og mer detaljert forståelse av enkeltmennesker og gjør det lettere å forstå helheten i situasjonen deres. Kvalitative metoder egner seg også bra hvis du skal undersøke noe du ikke kjenner særlig godt, eller som det er forsket lite på fra før.
Fordeler med kvalitativ metode er at den er fleksibel. Du kan endre fokus i løpet av undersøkelsen og forfølge nye, spennende temaer som dukker opp underveis. Slik blir det lettere å avdekke spesielle og unike fenomener. Siden metoden er livsnær, gjør den det lettere å forstå helheten i en situasjon og se den innefra – fra forsøkspersonenes eget perspektiv.
En utfordring med kvalitative forskningsopplegg er at det kan være vanskelig å få innpass og tett kontakt med det miljøet og de personene du ønsker å studere. Du kan heller ikke bruke resultatene av den kvalitative undersøkelsen til å si noe om større grupper i samfunnet. Selv om du i et dybdeintervju avdekker at en ungdom med minoritetsbakgrunn opplever mye skjult rasisme, kan du ikke si noe om hvor stort dette problemet er blant ungdom i Norge.