Hopp til innhald
Nynorsk
Fagstoff

Kva er kvalitativ metode?

Kvalitative metodar blir ofte brukte i både sosiologi og sosialantropologi. Her får du ei kort innføring i kva kvalitative metodar er.

Kvalitativ og kvantitativ metode

Det finst to hovudtypar av samfunnsvitskaplege metodar:

  • kvalitativ metode

  • kvantitativ metode

I eit kvalitativt forskingsopplegg vel ein ofte ut færre forsøkspersonar og går i djupna med dei. Ved hjelp av observasjonar eller intervju tolkar ein enkeltmenneskes opplevingar, erfaringar og haldningar for å oppnå større forståing av sosiale fenomen. Du kan til dømes intervjue asylsøkarar for å få betre forståing av korleis dei opplever møtet med det norske samfunnet.

I eit kvantitativ forskingsopplegg undersøker ein breiare og samlar ofte meir avgrensa informasjon om fleire menneske. Den informasjonen ein samlar inn, må òg kunne målast og uttrykkast ved hjelp av tal. Det gjer det mogleg å seie noko generelt om ei stor gruppe menneske. Vil du til dømes finne ut om mobbing er eit stort eller lite problem på skulen din, kan du bruke eit spørjeskjema for å registrere akkurat kor mange elevar på skulen som har opplevd mobbing.

Les meir om kvantitativ metode her:

Kva er kvantitativ metode?

Kvalitative metodar

Viss du ønsker å forstå korleis enkelmenneske opplever sin eigen situasjon, kvifor dei handlar på ein bestemd måte, korleis dei tenker, og kva motiv dei har, kan du bruke kvalitative metodar. Dei gir deg ei fyldig og meir detaljert forståing av enkelmenneske og gjer det lettare å forstå heilskapen i situasjonen deira. Kvalitative metodar eignar seg òg bra viss du skal undersøke noko du ikkje kjenner særleg godt, eller som det er forska lite på frå før.

Fordelar med kvalitativ metode er at han er fleksibel. Du kan forandre fokus i løpet av undersøkinga og forfølge nye, spennande tema som dukkar opp undervegs. Slik blir det lettare å avdekke spesielle og unike fenomen. Sidan metoden er livsnær, gjer han det lettare å forstå heilskapen i ein situasjon og sjå han innanfrå – frå forsøkspersonane sitt eige perspektiv.

Ei utfordring med kvalitative forskingsopplegg er at det kan vere vanskeleg å få innpass og tett kontakt med det miljøet og dei personane du ønsker å studere. Du kan heller ikkje bruke resultata av den kvalitative undersøkinga til å seie noko om større grupper i samfunnet. Sjølv om du i eit djupneintervju avdekker at ein ungdom med minoritetsbakgrunn opplever mykje skjult rasisme, kan du ikkje seie noko om kor stort dette problemet er blant ungdom i Noreg.

Kjenneteikn på kvalitative forskingsopplegg

  • Forskingsopplegget har glidande overgangar mellom trinna.
  • Problemstillinga blir ofte forandra og presisert undervegs.
  • Analysen og tolkinga går føre seg gjennom heile forskingsprosessen.
  • Forskaren bruker ofte materiale frå mange kjelder i same undersøking.
  • Analysen består i å tolke meininga som ligg bak orda og handlingane til informantane.
  • Djupneperspektiv – ein får mykje informasjon om få personar.
  • Ein bruker få informantar og har mange spørsmål (variablar).
  • Vanlege metodar for produksjon av data er:

    • observasjon
    • intervju
    • kvalitative analysar av tekstar
  • Forskaren må grunngi val av informantar, stad og tid.
  • Forskaren har ofte direkte kontakt med informantane.

(Andersen, 2019)

Kjelder

Andersen, G. (2019, 31. februar). Val av forskingsmetode. NDLA. https://ndla.no/article/5582

Fangen, K. (2004). Deltagende observasjon. Bergen: Fagbokforlaget.

Grønmo, S. (2004). Samfunnsvitenskapelige metoder. Bergen: Fagbokforlaget.

Skrive av Karl Henrik Aanesen.
Sist oppdatert 03.12.2024