Kvalitative intervjuundersøkelser - Sosiologi og sosialantropologi - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Kvalitative intervjuundersøkelser

Kvalitative intervjuer brukes ofte i skoleprosjekter. Denne metoden gjør det mulig for informanten å utdype synspunktene sine og komme med tilleggsinformasjon. Kanskje får du vite ting du aldri hadde kommet på å spørre om?

Planlegg intervjuet i forkant

Kvalitative forskningsopplegg krever en litt annen type forarbeid enn kvantitative. Det er i mindre grad mulig å operasjonalisere problemstillingen enn ved spørreundersøkelser. Med andre ord: Det er i mindre grad mulig å lage spørsmål som gir ensartede svar som kan gjøres om til tall. På den andre siden kan dere gjennom denne typen intervju få fram kunnskap som spørreundersøkelser og statistikk ikke kan fange opp.

Dere bør bruke tid på forhånd på å sette dere inn i temaet dere vil snakke om, og tenke gjennom hva slags informasjon dere vil ha fra personene dere intervjuer. Spørsmålene i et spørreskjema kan dere ikke endre på når undersøkelsen først er i gang, men i et intervju er det fullt mulig å legge til utdypende spørsmål mens dere snakker med intervjupersonene.

Semistrukturerte intervjuer

Den vanligste formen for intervjuer kalles gjerne semistrukturerte intervjuer (ordet semistrukturert betyr "halvstrukturert, delvis strukturert"). Denne typen intervju kan best beskrives som en samtale mellom forskeren og en respondent, der gangen i samtalen er styrt av forskeren.

På forhånd har forskeren laget en intervjuguide, en plan for hvilke temaer hun ønsker å snakke om. Intervjuguiden lages med utgangspunkt i problemstillingen. Er dere for eksempel interessert i hvordan intervjupersonene tenker og prioriterer når det gjelder yrkesvalg, så lager dere altså en plan for hvordan disse temaene skal introduseres i samtalen.

Det vanligste er å starte med spørsmål som er ganske enkle å svare på. Ved å starte med enkle spørsmål sørger dere for at samtalen er i gang før dere kommer inn på temaer som er mer personlige. Er temaet yrkesvalg blant skoleelever, kan det for eksempel være fornuftig å starte med enkle spørsmål som: Hvilket klassetrinn går du på? Hvilke fag har du valgt å ta?

Dersom problemstillingen handler om vurderinger og prioriteringer som ligger til grunn for yrkesvalget, kunne dere kanskje ha dreid samtalen inn mot hvorfor elevene har valgt skolefag slik de har gjort. I kvalitative intervjuer bør temaspørsmålene være åpne, slik som: "Fortell om ...", "Hva mener du om ...", "Hvorfor valgte du ...".

Opptak av intervju

Det er en stor fordel å ta opp intervjuene. Da har dere mulighet for å høre på dem flere ganger, og de blir betydelig enklere å bruke i analysen. Dette gjelder selv om dere ikke planlegger å transkribere (skrive ut) intervjuene.

Alternativet er å ta notater samtidig som en intervjuer. Det er imidlertid svært vanskelig å lytte aktivt til hva som blir sagt og i tillegg ta gode notater. En nødløsning kan derfor være at én person intervjuer, og en annen tar notater. Det kan imidlertid være ubehagelig for den som blir intervjuet å være i mindretall, slik at denne løsningen i det lengste bør unngås.

Dersom dere fordeler intervjuarbeidet på flere i gruppa, bør dere diskutere gjennomføringen slik at dere sikrer at intervjupersonene blir spurt på omtrent den samme måten. Det kan også være lurt at gruppa møtes for å diskutere hvordan det har gått, etter at alle har intervjuet én person. Kanskje det har dukket opp interessante temaer eller forskjeller mellom intervjupersonene, noe som dere bør utforske i de intervjuene som gjenstår?

Skrevet av Gisle Andersen. Rettighetshaver: Holbergprisen i skolen
Sist faglig oppdatert 16.04.2020