Hopp til innhold
Bokmål

Fag

Oppgave
Interaktivt innhold
Lyd

Bæjngolds-vaarjoeh

Her lærer du å fortelle om ytterklær og om passende klær i forhold til temperatur. Du lærer også å fortelle om påkledning og avkledning.
Rosa vaarjelimmie-tjohpe jïh viskes bæjngolds-jagka. Guvvie.

Daelie lïerh

Nå lærer du

  • ord på forskjellige ytterplagg

  • fortelle hva du selv og andre tar på og av seg

  • nyttige setninger når du hjelper noen med klær

1. Lïerh baakojde

Dra ordene til riktig sted, og lær ord for ytterklær.

2. Tjaelieh baakojde

3. Goltelh jïh lohkh

olkese

0:00
-0:00
Lyd: Maria Kråik Stenfjell / CC BY-SA 4.0

Olkese

Læjsa edtja olkese. Ålkone tjåetskeme, golme-luhkie galme-graadh. Tjuara eensilaakan gåårvedidh. Voestegh bæjngolds-måvhkam jïh lijniem tsaaka. Mænngan gaamegh jïh aegkie-jagkam tsaaka. Dellie tjohpem tseegkie. Minngemes vaanhtsh tsaaka.

4. Giesieh baakojde!

Husker du i hvilken rekkefølge Læjsa tar på seg ytterklærne?

Baakoeh
eensilaakan
skikkelig
voestegh
først
mænngan
etterpå
dellie
så
minngemes
til sist
gåårvedidh
kle på seg
tsaekedh I
ta på
tseegkedh VI
sette på seg (lue)
noeledh IV
kle av seg, knytte opp
sigkedh VI
trekke av seg (lue, votter)

5. Goltelh jïh lohkh

bæjngolds-vaarjoeh

0:00
-0:00
Lyd: Maria Kråik Stenfjell / CC BY-SA 4.0

Gåatan

Læjsa gåatan båata. Edtja bæjngolds-vaarjojde noeledh. Voestegh dïhte vaanhtside sigkie. Mænngan tjohpem sigkie. Dellie gaamegidie jïh aegkie-jagkam nuala. Minngemes lijniem jïh bæjngolds-måvhkam nuala.

6. Tjaelieh

Husker du i hvilken rekkefølge Læjsa tar av seg ytterklærne?

7. Soptsesth jïh tjaelieh

Du skal til skolen. Ute er det kaldt, og du må kle på deg ordentlig.

Fyll inn klesplaggene du kler på deg, og fullfør setningene!

Skuvlese

Manne edtjem skuvlese. Ålkone tjåetskeme, göökte-luhkie galme-graadh. Tjoerem eensilaakan gåårvedidh.

Voestegh manne ... tsaakam.

Mænngan ... tsaakam.

Dellie ... tseegkem.

Minngemes manne … tsaakam.

8. Soptsesth jïh tjaelieh

Du kommer hjem, og du skal kle av deg ytterklærne. Fyll inn klesplaggene du tar av deg, og fullfør setningene!

Gåatan

Manne gåatan båatam. Edtjem bæjngolds-vaarjojde noeledh.

Voestegh manne ... sigkem.

Mænngan manne ... noelem.

Dellie ... sigkem.

Minngemes manne ... noelem.

Göökte almetjh mah vaedtsieminie gosse abroeminie. Guvvie.

9. Soptsesth

Daan biejjien obre. Aantan bæjngolds-vaarjoeh jïh gaamegh öövre lovves sjïdteme. Gåessie gåatan båata dellie tjuara vaarjojde jïh gaamegidie noeledh.

Viehkie

I dag regner det. Aanta sine ytterklær og sko har blitt helt gjennombløte. Når han kommer hjem, må han ta av seg klærne og skoene.

Maam datne noelh, Aanta?

Manne gaamegidie noelem.

Plaave gaamegh. Converse. Guvvie.

Maam datne sigkh, Aanta?

Manne gajpem sigkem.

Rööpses goekedahke-tjohpe jih kraevies goekedahke-tjohpe. Guvvie.

10. Goltelh, lohkh jïh vaestedh

Gåårvedh dellie!

0:00
-0:00
Lyd: Helen Blind Brandsfjell / CC BY-SA 4.0
Plaave ålloe-tråajja. Guvvie.

Gåårvedh dellie.

Daan hïeljen Meerje Tråantesne sov fuelhkien luvnie. Daelie datne åadtjoeh govledh guktie Meerje onne-åabpam viehkehte gåårvedidh.

11. Goltelh, lohkh jïh vaestedh

Onne-åabpa, gåårvedh dellie

0:00
-0:00
Lyd: Toini Bergstrøm, Helen Blind Brandsfjell / CC BY-SA 4.0

Gåårvedh dellie

Meerje: Onne-åabpa! Gåårvedh dellie.

Onne-åabpa: Im sïjhth.

Meerje: Tsaekieh ålloe-tråajjam.

Onne-åabpa: Mannasinie?

Meerje: Ålkone tjåetskeme. 

Onne-åabpa: Im sïjhth daam rööpses tråajjam tsaekedh.

Meerje: Aellieh, onne-åabpa!

Onne-åabpa: Mov plaave tråajjam sïjhtem. 

Meerje:  Veedtjh dellie dov plaave ålloe-tråajjam.

Laavenjassh

  1. Tjaelieh orre soptsestallemem gusnie vaarjoeh jïh klaerieh målsoeh.

  2. Tjaelieh orre soptsestallemem gusnie vaarjoeh, klaerieh jïh vearelde-baakoeh målsoeh. 

  3. Lohkh dejtie göökte soptsestallemidie mejtie tjaaleme.

Darjoeh laavenjasside

12. Lïerh daejtie raajesidie

13. Goltelh jïh lohkh

Tsaekieh bæjngolds-vaarjoeh - dialog

0:00
-0:00
Lyd: Toini Bergstrøm, Helen Blind Brandsfjell / CC BY-SA 4.0

Meerje: Onne-åabpa, båetieh diekie.

Onne-åabpa: Mij dellie?

Meerje: Tsaekieh bæjngolds-vaarjoeh.

Onne-åabpa: Im sïjhth daam jagkam tsaekedh.

Meerje: Tjoerh dam tsaekedh. Skodth varki.

Onne-åabpa: Dan bïjvele munnjien.

Meerje: Ålkone tjåetskeme.

Onne-åabpa: Im sïjhth.

Meerje: Vuertieh ånnetji! Tjohpem jïh vaanhtsh aaj daarpesjh.

Onne-åabpa: Munnjien dan bïjvele sjædta.

Meerje: Vuartesjh! Tjuatsa daan biejjien. Maahtah lopme-ålmam darjodh.

Onne-åabpa: Åå, man luste.

14. Goltelh, lohkh jïh vaestedh

Noelh bæjngolds-vaarjojde - dialog

0:00
-0:00
Lyd: Toini Bergstrøm, Helen Blind Brandsfjell / CC BY-SA 4.0

Meerje:  Onne-åabpa, noelh dellie bæjngolds-vaarjojde.

Onne-åabpa:  Im sïjhth jagkam noeledh.

Meerje:  Dellie bïjvele dutnjien sjædta.

Onne-åabpa:  Ij leah bïjvele munnjien.

Meerje:  Datne tjoerh ålloe-tråajjam aaj noeledh jïh vaanhtside sigkedh.

Onne-åabpa:  Im sïjhth tråajjam noeledh. 

Meerje:  Aellieh, onne-åabpa! Stoere-åabpa datnem viehkehte. 

Onne-åabpa:  Viehkehth mannem gaamegidie sigkedh aaj.

Meerje:  Nov, vuertieh ånnetji mearan viehkehtem.

Gyhtjelassh

  1. Maam onne-åabpa tjuara darjodh?

  2. Gie onne-åabpam viehkehte?

  3. Man åvteste onne-åabpa ij sïjhth?

15. Darjoeh laavenjasside

Lïerh verbide

Lær deg verbene.

gåårvedidh
kle på seg
noeledidh
kle av seg
tsaekedh I
ta på (klesplagg, sko)
tseegkedh VI
sette på (lue, caps)
noeledh IV
kle av, ta av (klesplagg, sko)
sigkedh VI
dra av (klesplagg, lue, votter, sko, støvler)

Impertativ

Ved kommandoer brukes imperativform av verbet. I tabellen under er entallsformen av imperativ, som brukes når en kommanderer en person.

Imperativ

tsaekedh

tseegkedh

noeledh

sigkedh

gåårvedidh

noeledidh

entalltsaekiehtseegkhnoelhsigkhgåårvedhnoeledh
Buerkiestimmie

Gåårvedidh, tsaekedh, noeledidh, noeledh

Når man skal fortelle at man kler på og av seg, er det flere måter å si det på.

Manne gåårvedem. (Jeg kler på meg.) Her forteller verbet gåårvedidh at du kler på deg. (Verbet kommer av gaarvoeh – som betyr klær.)

Manne tråajjam tsaakam. (Jeg tar på meg trøye/trøya.) Her forteller verbet tsaekedh I at du tar på deg et klesplagg.

Manne noeledem. (Jeg tar av meg klær/klærne.) Her forteller verbet noeledidh at du tar av deg, underforstått kler av deg klær/klærne.

Manne tråajjam noelem. (Jeg tar av meg trøya.) Her forteller verbet noeledh IV at du tar av deg et klesplagg.

Tseegkedh, sigkedh

For å ta på seg lua brukes verbet tseegkedh VI, som betyr å sette på (sette lua på hodet). For å dra av seg lua brukes verbet sigkedh VI, som betyr å dra av (dra lua av hodet)

Dïhte tjohpem tseegkie.
Han/hun tar på seg lua.
Dïhte tjohpem sigkie.
Han/hun drar av seg lua.

Tsaekedh, noeledh, sigkedh

For å ta på seg et klesplagg brukes verbet tsaekedh I. For å ta av seg et klesplagg brukes verbet noeledh IV eller også verbet sigkedh VI, som betyr dra av seg.

Dïhte bæjngolds-måvhkam tsaaka.
Hun tar på ytterbuksa.
Dïhte bæjngolds-måvhkam nuala.
Hun tar av ytterbuksa.
Dïhte bæjngolds-måvhkam sigkie.
Hun drar av ytterbuksa.

Sigkedh, noeledh

For å ta av seg klær eller sko brukes ofte verbet sigkedh VI, som betyr at du drar av deg klesplagget, for eksempel lua, vottene, genseren eller også skoene/støvlene. Dette verbet betyr å dra av, i motsetning til noeledh IV, som betyr å kle av, knyte eller løse opp.

Dïhte gaamegidie nuala.
Han/hun tar av seg skoene.
Dïhte gaamegidie sigkie.
Han/hun drar av seg skoene.
Skrevet av Marit M. Fjellheim, Mona Fjellheim og Maria Kråik Stenfjell.
Sist oppdatert 20.03.2026

ForrigeNeste