Hopp til innhold
Bokmål

Fag

Oppgave
Interaktivt innhold
Lyd

6. Dusnie daesnie

Aath, dyjrh jïh almetjh ovmessie sijjine. Gusnie leah, gustie båetieh jïh gåabph sjidtieh?
Rööpses kåava gusnie vaarjoeh gævnjan, gaamegh hællosne, tråahpa, speejjele jïh buertie. Guvvie.

Daelie lïerh

  • postposisjovnh mah buerkiestieh

    • sæjjan, sijjesne, sijjeste

  • postposisjovnide nuhtjedh

1. Lïerh

Vuartesjh kåarhtide jïh lïerh!

Buerkiestimmie

Postposisjoner

Når vi skal fortelle nøyaktig hvor noe befinner seg, bruker vi postposisjoner.

I setningen nedenfor blir det beskrevet at ballen er oppe på stolen (nelnie):

  • Tjengkere stovlen nelnie.

I en setning hvor et verb uttrykker bevegelse til eller fra et sted, bruker vi formene av postposisjonen som beskriver dette.

I denne setningen beskrives det at "jeg legger ballen opp på stolen (nille)":

  • Manne tjengkerem stovlen nille bïejem.

Mens i setningen nedenfor beskrives det at ballen ramler ned fra stolen (nelhtie):

  • Tjengkere stovlen nelhtie gahtja.

Legg merke til at substantivet stovlen har genitivsendelse –n foran postposisjonen.

2. Goltelh jïh orresth

Tjidtjie, tjidtjie

0:00
-0:00
Lyd: Laila Mari Brandsfjell, Johan Martin Stenfjell / CC BY-SA 4.0

3. Darjoeh laavenjasside

Baakoeh

vaanhtsh
votter
soerme-vaanhtsh
fingervotter
bïejedh IV
å legge, sette
kåava-hælloe
entréhylle
gahtjedh IV
å ramle, falle
Haatjene!
Skitt!
steeblegh
støvler
eevre
aldeles
tsumhtsine
støvete
Bïenje jïh gaahtoe mah keramihkeste dorjesovveme. Rööpses vïedtje dej duekesne. Guvvie.

4. Lïerh postposisjovnide

Viehkie
Postposisjoner

til et sted

på et sted

fra et sted

nillenelnienelhtie
nualannuelesnenueleste
duakanduekesneduekeste
gåajkoe
lïhkelïhke

5. Lohkh

Lohkh tekstem guktie dam guarkah.

Bïenje jïh gaahtoe

Bïenje seangkoen nuelesne guarjan, gaahtoe jis buertien nille goetseme. Bïenje seangkoen nueleste båata, vuajna gaahtoe buertien nelnie. Soejmi buertien gåajkoe njaaka, buertien lïhke båata dle aalka snïrredh. Gaahtoe dam govlije, dallah buertien nelhtie njulhtjie, vualka vuebnien nualan tjaangele, debpede dle bïenjese snærra jïh baenieh vuesehte. Bïenje jis håhta. Tjidtjie fehkehte goh gåvla bïenje håhta. Govloe joe kåaveste bïenjem næhta. Ij dïhte orrejh huhtiemistie. Goh tjidtjie tjöökese tjaanga dellie bïenje skaemiegåata, vualka, siejpine juelkiegaskesne, oksen duakan tjïekede. Ånnetji dle oksen duekeste guavla, bieljieh lea vihth tseegkeme jïh dle tjædtjan fovresje.

(Jaahkenelkien, 1993)

Baakoeh

guarjan
(er) liggende (om hund, rev)
goetsedh IV
å klatre
soejmi
sakte
njaakedh IV
å smyge
aelkedh I
å begynne
snïrredh IV
å snerre, vise tenner
govlijidh
å høre plutselig
dallah
straks, med en gang
njulhtjedh VI
å hoppe, gjøre et hopp
vuelkedh I
å dra i vei
vuebnie
ovn
tjaangelidh
å smyge inn
vuesiehtidh
å vise
huhtedh I
å bjeffe
fehkiehtidh
å våkne plutselig
govledh IV
å høre
govloe
det høres
kåava
entré, gang
nihtedh I
å forby, få til å tie stille
orrijidh
å slutte
huhteme
bjeffing
skaemiegåetedh I
å begynne å skamme seg
siejpie
hale
juelkiegaskesne
mellom beina
tjïekedidh
å gjemme seg
goevledh IV
å titte, se etter, stirre
bieljieh
ører
vihth
igjen, atter
tseegkedh IV
å sette opp
fovresjidh
å logre

6. Darjoeh laavenjasside

7. Tjaelieh

Tjaelieh åenheks tekstem gåvvan.

Bïenje jïh gaahtoe. Gaahtoe buertien nelnie tjåadtjoen, Bïenje buertien nuelesne guarjan. Plåamstere sjædtoe-lihtesne buertien lïhke. Guvvie.

Gaaltije

Jaahkenelkien, Aa. (1993). Goltelidh jih soptsestidh. Daasta berteme, Hattfjelldal

Skrevet av Marit M. Fjellheim og Jaahkenelkien Aanna.
Sist oppdatert 19.10.2025

ForrigeNeste