Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff
Interaktivt innhold

Oppstalling og stell av ungdyr

Ungdyr skal ha reine, tørre og trygge forhold – enten de står inne eller er ute. Kravene gjelder alt fra bingestørrelse og inneklima til stell, klauvskjæring og klipping, og målet er å sikre god dyrevelferd og redusere risiko for sjukdom og skader.

Oppstalling

Storfe skal alltid ha tilgang til en behagelig, tørr, rein og trekkfri liggeplass. For okser kan du lempe litt på denne regelen etter kalveperioden, og du kan sette oksene i binger med drenerende golv i hele bingen.

Bås eller lausdrift?

Det er forbudt å ha kalver fastbundet, men du kan sette ungdyr over seks måneder på bås. Kravet om at alt storfe skal oppstalles i lausdrift gjelder allerede, unntaket er hvis du har et gammelt båsfjøs. Da kan dyra stå på bås i noen år til på grunn av overgangsregler.

Hvis du har oksene på bås, skal de ha tett golv i framre del av båsen, sånn at bare bakre halvdel av båsplassen har drenerende gulv.

Visste du at ...

Kravet om lausdrift for alt storfe trer i kraft fra 1. januar 2034? Det vil si at hvis du har et gammelt båsfjøs, må du bygge om til lausdrift før 2034 hvis du fortsatt skal drive med storfe.

Bingestørrelse og plassbehov

Ungdyr som er oppstallet i fellesbinge, skal ha så stor liggeplass at alle kan ligge samtidig. Du finner veiledende mål for plassbehov i veilederen fra Mattilsynet. Der er det også oppgitt hvilke krav som stilles til luftegarder og på fôringsplasser ute. For eksempel skal det være fast dekke under fôringsplasser og sterkt belastede områder. Permanent fôringsplass skal også ha tak.

Bingeareal

I tabellen kan du se hvilke minimumskrav som gjelder for bingeareal og liggeplasser for storfe i ulike størrelser.

Bingeareal for storfe

Høyeste levende vekt (kg)

Arealkrav per dyr i spaltegulvbinger (m2)

Krav til liggeplass med strø eller talle per dyr (m2)

1501,82
25022,5
3502,53
4502,83,5
55034,5
6503,25,5
over 6503,41 m2 per 100 kg levendevekt

(Kilde: Mattilsynet, 2021)

Fanghekk

For å sikre deg at du kan sette fast (fiksere) ungdyra når du trenger det, bør du ha fanghekk eller fangbåser i bingene. Sjøl om de er oppstalla i lausdrift, vil du ha behov for å sette dem fast i ulike situasjoner, for eksempel ved dyrlegebehandling eller klipping.

Sjukebinge

Du må alltid ha en egnet plass der du kan plassere dyr som trenger skjerming fra resten av flokken på grunn av sjukdom eller skade.

Klima og miljø

Klimaet i fjøset skal være tilpasset dyra, både i isolerte og uisolerte fjøs. Derfor skal det være ventilasjonssystem som regulerer luftfuktighet og temperatur og sikrer luftkvaliteten.

Lys

Dyra skal ha dagslys som tilsvarer utelyset på dagtid, og det skal også være mulig med styrt belysning. Dyra skal ikke ha dagslys hele døgnet, men du kan ha på et svakt nattlys.

Støy

Dyra skal ikke utsettes for unødig støy, og støynivået skal aldri være så høyt at det plager dyra. Unngå derfor varig støy på mer enn 65 dB.

Gasser og støv

Sørg for at det ikke kommer giftige gasser inn i husdyrrommet, for eksempel hydrogensulfid (H2S) ved omrøring og utkjøring av husdyrgjødsel. Pass også på å holde støvmengden nede, og unngå forurensing fra andre kilder (for eksempel bedervet fôr), for å unngå økt risiko for skade eller sjukdom. Du finner mer stoff om dette under relatert innhold.

Utegang

Hvis du har ungdyra ute, skal de ha tilgang til en liggeplass som er beskyttet mot vær og vind. Minimumskravet er tre tette vegger og tak, samt mulighet for å tette med en fjerde vegg hvis været eller andre forhold tilsier at det trengs. Liggeplassen skal være tørr og godt drenert, og den skal dekkes med halm eller annet strø for å sikre at dyra holder seg tørre og varme.

Stell

Ungdyr som står inne, skal ha tilsyn minst to ganger om dagen, og hvis de går ute, skal de ha tilsyn minst en gang per dag. Ungdyr som går på utmarksbeite, bør ha tilsyn minst to ganger i uka, og oftere ved behov.

Når dyra står inne, må du sørge for godt reinhold i bingene og passe på at de har nok fôr. Det er også viktig å sjekke drikkekar og fjerne skitt og lort som kan ha samlet seg der.

Dyra skal være så reine som mulig, og det skal ikke være klumper eller "kaker" av skitt på dem. De kan få sår og svimerker i huden hvis de er veldig skitne, og i verste fall blir det også betent. I tillegg vil de fryse hvis de er skitne og våte.

Klauvstell

Dyras klauver skal undersøkes regelmessig og beskjæres på kyndig måte ved behov. Hvor ofte du skal ha klauvskjæring, må du vurdere ut fra det generelle behovet og for hvert individ. Du bør normalt skjære klauvene en til to måneder før beiteslipp, så sålen rekker å vokse ut igjen før du slipper ut dyra. Feilstilte eller forvokste klauver kan føre til store smerter, og dyret begynner å halte. Når det er vondt å gå, vil dyra ligge mye, noe som igjen fører til at de ikke får i seg nok næring.

Klipping

For å hjelpe dyra med å holde seg reine er det et godt tiltak å klippe dem når du setter dem inn i fjøset etter en lang beitesommer. Dyra kan ofte være litt nervøse, så det er best å sette dem fast for å unngå at de skader deg når de forsøker å komme unna.

Samtidig som du klipper dem, er det lurt å sjekke om de har lus, sånn at du kan behandle de som trenger det.

Gode klipperåd

  • Sørg for at dyret står fast og du sjøl er sikret.

  • Det er viktig at du snakker til dem og klapper dem litt før du starter å klippe.

  • Start opp maskinen så dyret hører den før du begynner. Sjekk at maskinen har grov og kvass nok kam og kniv, og husk å olje kniven både før du starter og underveis i klippinga.

  • Begynn klippinga på bakre del av ryggen (lenda), før du beveger deg ned mot buken og beina. Husk også halen!

  • Ta pauser hvis maskinen blir varm.

  • De viktigste områdene å klippe er hale, lår og under buk, siden det er her de vil bli mest skitne. Det er også viktig å klippe bakbeina til under haseleddet, og frambeina ned til framkneet.

Miljøberiking

Det stilles ikke krav om miljøberiking til ungdyr, men hvis de får anledning til å bruke ei kløbørste, er dette noe de koser seg med! Det er også en fordel for deg at dyra får anledning til å pusse seg og holde pelsen fri for møkk og støv på egen hånd. Men du bør uansett bruke litt tid sammen med dem for at de skal bli tamme og vant til handtering, og de vil sette pris på at du børster og pusser dem litt ekstra.

Oppgaver

Refleksjonsspørsmål

  1. Hvilke spesifikke krav stilles til uteareal og liggeplass for ungdyr som går ute?

  2. Hvor ofte må du undersøke dyras klauver, og hvor ofte bør klauvene beskjæres? Hvorfor er klauvstell viktig?

  3. Hvorfor er det viktig å klippe dyra, og hvilke områder bør du prioritere ved klipping?

  4. Hvilke krav stilles til luftkvalitet, temperatur og belysning i fjøset, og hvorfor er dette viktig for dyrevelferden?

  5. Hva slags tilsyn og stell må ungdyr som står inne, ha, og hvorfor er dette viktig?

Kilder

Animalia. (2024, 14. oktober). Reine storfe – En forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon. https://www.animalia.no/contentassets/54325f14a28b4f818b3619a098a56efb/221967-reine-dsr-utkast07-8siders.pdf

Elve, B. E. & Kluften, E. (2024, 25. september). Klipp storfe nå ved innsett. https://medlem.nortura.no/storfe/fagbibliotek/drift/klipp-storfe-na-ved-innsett

Lovdata. (2024). Forskrift om hold av storfe. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-04-22-665

Mattilsynet. (2021, 10. november). Veileder til forskrift om hold av storfe. https://mattilsynet-xp7prod.enonic.cloud/_/attachment/inline/5ba2751a-8bd4-4e92-a899-7560e8fbe670:45a8a7199186cb94cffabd99d2b5cc4754855c54/veileder_om_hold_av_storfe.pdf

Relatert innhold

Forgiftninger

På et gardsbruk kan det finnes mange skadelige stoffer som vi må beskytte oss sjøl og dyra våre mot.

Eukaryote mikroorganismer

I tillegg til bakterier og virus finnes det flere andre bitte små skapninger, blant annet sopp, alger, slimdyr, flagellater, sporedyr og flimmerdyr.

Skrevet av Ingrid Ellen Resell.
Sist oppdatert 13.05.2025