Oppstalling og stell av ungdyr

Oppstalling
Storfe skal alltid ha tilgang til en behagelig, tørr, rein og trekkfri liggeplass. For okser kan du lempe litt på denne regelen etter kalveperioden, og du kan sette oksene i binger med drenerende golv i hele bingen.
Bås eller lausdrift?
Det er forbudt å ha kalver fastbundet, men du kan sette ungdyr over seks måneder på bås. Kravet om at alt storfe skal oppstalles i lausdrift gjelder allerede, unntaket er hvis du har et gammelt båsfjøs. Da kan dyra stå på bås i noen år til på grunn av overgangsregler.
Hvis du har oksene på bås, skal de ha tett golv i framre del av båsen, sånn at bare bakre halvdel av båsplassen har drenerende gulv.
Visste du at ...
Kravet om lausdrift for alt storfe trer i kraft fra 1. januar 2034? Det vil si at hvis du har et gammelt båsfjøs, må du bygge om til lausdrift før 2034 hvis du fortsatt skal drive med storfe.
Bingestørrelse og plassbehov
Ungdyr som er oppstallet i fellesbinge, skal ha så stor liggeplass at alle kan ligge samtidig. Du finner veiledende mål for plassbehov i veilederen fra Mattilsynet. Der er det også oppgitt hvilke krav som stilles til luftegarder og på fôringsplasser ute. For eksempel skal det være fast dekke under fôringsplasser og sterkt belastede områder. Permanent fôringsplass skal også ha tak.
Fanghekk
For å sikre deg at du kan sette fast (fiksere) ungdyra når du trenger det, bør du ha fanghekk eller fangbåser i bingene. Sjøl om de er oppstalla i lausdrift, vil du ha behov for å sette dem fast i ulike situasjoner, for eksempel ved dyrlegebehandling eller klipping.
Sjukebinge
Du må alltid ha en egnet plass der du kan plassere dyr som trenger skjerming fra resten av flokken på grunn av sjukdom eller skade.
Klima og miljø
Klimaet i fjøset skal være tilpasset dyra, både i isolerte og uisolerte fjøs. Derfor skal det være ventilasjonssystem som regulerer luftfuktighet og temperatur og sikrer luftkvaliteten.
Lys
Dyra skal ha dagslys som tilsvarer utelyset på dagtid, og det skal også være mulig med styrt belysning. Dyra skal ikke ha dagslys hele døgnet, men du kan ha på et svakt nattlys.
Støy
Dyra skal ikke utsettes for unødig støy, og støynivået skal aldri være så høyt at det plager dyra. Unngå derfor varig støy på mer enn 65 dB.
Gasser og støv
Sørg for at det ikke kommer giftige gasser inn i husdyrrommet, for eksempel hydrogensulfid (H2S) ved omrøring og utkjøring av husdyrgjødsel. Pass også på å holde støvmengden nede, og unngå forurensing fra andre kilder (for eksempel bedervet fôr), for å unngå økt risiko for skade eller sjukdom. Du finner mer stoff om dette under relatert innhold.
Utegang
Hvis du har ungdyra ute, skal de ha tilgang til en liggeplass som er beskyttet mot vær og vind. Minimumskravet er tre tette vegger og tak, samt mulighet for å tette med en fjerde vegg hvis været eller andre forhold tilsier at det trengs. Liggeplassen skal være tørr og godt drenert, og den skal dekkes med halm eller annet strø for å sikre at dyra holder seg tørre og varme.
Stell
Ungdyr som står inne, skal ha tilsyn minst to ganger om dagen, og hvis de går ute, skal de ha tilsyn minst en gang per dag. Ungdyr som går på utmarksbeite, bør ha tilsyn minst to ganger i uka, og oftere ved behov.
Når dyra står inne, må du sørge for godt reinhold i bingene og passe på at de har nok fôr. Det er også viktig å sjekke drikkekar og fjerne skitt og lort som kan ha samlet seg der.
Dyra skal være så reine som mulig, og det skal ikke være klumper eller "kaker" av skitt på dem. De kan få sår og svimerker i huden hvis de er veldig skitne, og i verste fall blir det også betent. I tillegg vil de fryse hvis de er skitne og våte.

Klauvstell
Dyras klauver skal undersøkes regelmessig og beskjæres på kyndig måte ved behov. Hvor ofte du skal ha klauvskjæring, må du vurdere ut fra det generelle behovet og for hvert individ. Du bør normalt skjære klauvene en til to måneder før beiteslipp, så sålen rekker å vokse ut igjen før du slipper ut dyra. Feilstilte eller forvokste klauver kan føre til store smerter, og dyret begynner å halte. Når det er vondt å gå, vil dyra ligge mye, noe som igjen fører til at de ikke får i seg nok næring.
Klipping
For å hjelpe dyra med å holde seg reine er det et godt tiltak å klippe dem når du setter dem inn i fjøset etter en lang beitesommer. Dyra kan ofte være litt nervøse, så det er best å sette dem fast for å unngå at de skader deg når de forsøker å komme unna.
Samtidig som du klipper dem, er det lurt å sjekke om de har lus, sånn at du kan behandle de som trenger det.

Miljøberiking
Det stilles ikke krav om miljøberiking til ungdyr, men hvis de får anledning til å bruke ei kløbørste, er dette noe de koser seg med! Det er også en fordel for deg at dyra får anledning til å pusse seg og holde pelsen fri for møkk og støv på egen hånd. Men du bør uansett bruke litt tid sammen med dem for at de skal bli tamme og vant til handtering, og de vil sette pris på at du børster og pusser dem litt ekstra.

Oppgaver
Refleksjonsspørsmål
Hvilke spesifikke krav stilles til uteareal og liggeplass for ungdyr som går ute?
Hvor ofte må du undersøke dyras klauver, og hvor ofte bør klauvene beskjæres? Hvorfor er klauvstell viktig?
Hvorfor er det viktig å klippe dyra, og hvilke områder bør du prioritere ved klipping?
Hvilke krav stilles til luftkvalitet, temperatur og belysning i fjøset, og hvorfor er dette viktig for dyrevelferden?
Hva slags tilsyn og stell må ungdyr som står inne, ha, og hvorfor er dette viktig?
Relatert innhold
På et gardsbruk kan det finnes mange skadelige stoffer som vi må beskytte oss sjøl og dyra våre mot.
I tillegg til bakterier og virus finnes det flere andre bitte små skapninger, blant annet sopp, alger, slimdyr, flagellater, sporedyr og flimmerdyr.