Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff
Interaktivt innhold

Fôring av okser

Oppdrett av okser krever nøye planlegging av fôring og stell. Fra kalveperioden til slaktemoden alder endrer behovene seg. Godt grovfôr, tilpasset kraftfôr og riktig stell er avgjørende for dyrevelferd og god tilvekst.

Driftsopplegg

Hvis du driver med storfe, må du ta stilling til om du skal fôre fram oksekalvene til slakt, eller om du skal selge dem som livdyr. Noen få av oksekalvene blir kjøpt av avlsorganisasjonene (GENO og TYR), men dette gjelder bare kalver med svært god avstamning og gode gener.

Mjølkeproduksjon

Mange bønder som har mjølkekyr, velger å beholde oksene til de blir slaktemodne, og så sende dem til slakt. Andre satser på å klare seg med inntektene fra mjølkeproduksjonen og selger oksekalvene etter kalveperioden.

Kjøttproduksjon

Hvis du driver spesialisert kjøttproduksjon, må du hente ut inntektene dine fra slakteriet. Da er det ikke så aktuelt å selge kalvene, for du vil tjene mer på å fôre fram oksene til de er slaktemodne.

Utviklingsstadier

Planlegg hva du skal bruke kalven til, helt fra fødselen, sånn at du kan tilpasse fôring og stell.

Kalveperiode

Kalveperioden varer fra fødselen og fram til kalven blir avvent fra mjølk, og lengden på perioden vil dermed variere for kalver i ulike driftsopplegg.

  • Kalver i mjølkeproduksjon blir som regel avvent når de er to til tre måneder gamle, men det er viktig at de eter nok kraftfôr før du slutter å gi dem mjølk.

  • Ammekalver i kjøttproduksjon går med mora og drikker mjølk til de er seks til sju måneder, og da har de allerede en godt utviklet drøvtyggerfunksjon.

Fra cirka tre til tolv måneder

I denne perioden har kalvene det største vekstpotensialet, og for å utnytte vekstevnen er det viktig at de får grovfôr med høyt næringsinnhold. Du bør alltid ta analyser av grovfôret ditt, sånn at du kan velge det kraftfôret som passer til akkurat ditt grovfôr. Slik kan du sikre at oksene får i seg de næringsstoffene de trenger, og vokser godt.

Oksene vokser mest i i tida omkring kjønnsmodning, når de er åtte til tolv måneder gamle. For å utnytte dette vekstpotensialet er det viktig at du følger med på dyra og har kontroll på vektutviklinga.

Husk!

Sørg for at oksene alltid har tilgang til grovfôr, det skal aldri være tomt på fôrbrettet! Samtidig må du huske på at de eter mindre hvis fôret blir liggende for lenge, så for å få dem til å ete mest mulig må du legge ut nytt fôr minst et par ganger om dagen.

Sluttfôringsperiode

Etter kjønnsmodning vil tilveksten flate ut, og samtidig vil oksene gå over fra rask muskelvekst til å avleire fett. Vi sier at dyra blir slaktemodne når de har nådd ei vekt der oksens potensial for muskelvekst er nådd, samtidig som fettavleiringa er på et nivå som markedet vil ha.

For at du skal få best mulig betalt når du leverer oksene til slakt, bør du følge nøye med på vekta og holdutviklinga når tida for levering nærmer seg.

Aktuelle fôrtyper

Oksekalvene vil ha behov for ulike fôrtyper gjennom oppdrettsperioden, fordi behovet for ulike næringsstoffer endrer seg. Unge kalver trenger fôr med mye energi og protein, mens de bør få mer fiberrikt fôr mot slutten av oppdrettet. Hva slags fôrtyper du skal gi til oksene, vil avhenge av dyras alder og utviklingsstadium og hvilke ressurser du har på gården.

Grovfôr

Du kan bruke både surfôr, høy og halm. I starten bør de få et grovfôr som har god smak og inneholder mye energi, fordi de skal lære seg å ete så mye grovfôr som mulig.

Du kan godt gi oksene halm når de er kjønnsmodne og fettavleiringa i kroppen starter. Husk at det er relativt lite proteiner og mineraler i halm, så det er viktig å passe på at de får dekket næringsbehovet hvis du bruker mye halm. Halm kan også gi forstoppelse i tarmene, så du bør bruke surfôr sammen med halmen for å unngå problemer i fordøyelseskanalen hos dyra.

Regler for okser på beite

Det er strenge regler du må forholde deg til hvis du skal ha oksene dine på beite, siden løse okser kan gjøre stor skade. Det er for eksempel forbudt å la okser som er eldre enn seks måneder, gå på beite i områder der de kan komme i kontakt med kyr som andre eier, for å unngå uønskede paringer.

Hvis du velger å kastrere oksene, kan de slippes på beite sammen med kviger og kyr.

I økologisk drift er det krav om luftearealer for okser, og okser under ett år skal også ha tilgang til grasarealer med mindre de utgjør en fare for andre dyr eller mennesker.

Kraftfôr

Det er flere faktorer som spiller inn når du skal velge kraftfôr til oksene. Til de yngste dyra bør du velge kalvekraftfôr, som er godt tilpassaet kalvens næringsbehov. Riktig kraftfôr vil også være positivt for vomutviklinga hos unge kalver.

Når oksen er tre måneder gammel, bør han få 1,5– 2 kg kalvekraftfôr per dag, avhengig av hvor god kvalitet det er på grovfôret ditt. Du bør sørge for å analysere grovfôret ditt for å vite hvor mye kraftfôr du skal gi. En grovfôranalyse vil også hjelpe deg å velge det riktige kraftfôret.

Mineraler og vitaminer

Så lenge oksene får et kraftfôr som er tilpasset alder og utvikling, vil det daglige behovet for mineraler og vitaminer bli dekket. Men hvis du velger å fôre kun med grovfôr i deler av oppdrettet, må du gi dem tilskudd, for eksempel i form av saltstein eller mineralkapsler.

Vann

Oksene skal alltid ha tilgang til friskt og reint vann. Det er viktig at du sjekker at de får nok vann både inne i fjøset og når de er ute på beite.

Fôringsregimer

Ved fôring av okser snakker vi om moderat eller intensiv framfôring. Hvilket fôringsregime du velger, vil avhenge både av hvilken rase du har, og grovfôrtilgangen på bruket.

Moderat fôring

Moderat fôring passer for deg som planlegger å bruke grovfôr som hovedfôr. Med moderat fôring vil det ta lengre tid før dyra blir slaktemodne, og derfor vil du også bruke mer fôr. Denne metoden passer for lette kjøttferaser og krysninger mellom NRF og kjøttfe.

Intensiv fôring

Intensiv fôring passer hvis du har okser med god vekstevne. Med intensiv fôring vil kraftfôret utgjøre en større del av fôrrasjonen, og oksene bruker kortere tid på å bli slaktemodne. Derfor kan det være best med intensiv framfôring hvis du har begrenset tilgang til grovfôr eller har litt lite plass i fjøset.

Visste du at ...

Tunge kjøttferaser vil bli svært store og tunge før de blir slaktemodne med moderat framfôring, og kreve mye fôr gjennom oppdrettet? Derfor bør du velge intensiv framfôring hvis du har en tung rase.

Fôrplaner for okser fra cirka tre måneders alder

Hvilken fôrplan du velger, vil avhenge av fôringsregime og kvaliteten på grovfôret ditt. Her er et eksempel på kraftfôrbehov ved ulike grovfôrkvaliteter.

Oppgaver

Kilder

Elve, B. E. (2021, 24. mars). Slaktemodne okser gir best inntekt. Nortura Medlem. https://medlem.nortura.no/storfe/fagbibliotek/foring/slaktemodne-okser-gir-best-inntekt

Felleskjøpet. (u.å.). Fôring av okse og kvige. Hentet 29. april 2025 fra https://www.felleskjopet.no/varemerker-og-leverandorer/formel/oksekvige/foring-av-okse-kvige/

Hanndyrloven. (1970). Lov om avgrensing i retten til å sleppa hingstar, oksar, verar og geitebukkar på beite (LOV-1970-03-06-5). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1970-03-06-5

Havrevoll, Ø. (2016, august). Temahefte: Kalveoppdrett i storfekjøttproduksjonen. Nortura. https://medlem.nortura.no/getfile.php/13305701-1478611963/Nortura%20Medlem/medlem.gilde.no/Bildearkiv/SYSTEMBILDER/temahefter/Temahefte%20Kalveoppdrett%20i%20storfekj%C3%B8ttproduksjonen.pdf

Havrevoll, Ø. (2016, september). Temahefte: Fôring av okser til slakt. Nortura. https://medlem.nortura.no/getfile.php/13305698-1478611556/Nortura%20Medlem/medlem.gilde.no/Bildearkiv/SYSTEMBILDER/temahefter/Temahefte%20F%C3%B4ring%20av%20okser%20til%20slakt.pdf

Mattilsynet. (2024, 28. juni). Tilgang til beite- og luftearealer. https://www.mattilsynet.no/planter-og-dyrking/okologisk-landbruk/veileder-okologisk-landbruk/okologisk-husdyrhold/tilgang-til-beite-og-luftearealer

Relatert innhold

Den nyfødte kalven

Den nyfødte kalven trenger et tørt og reint miljø, og i løpet av de første timene må du sørge for at den får i seg råmjølk.

Fra kalv til ungdyr

I starten får kalven all energien den trenger, gjennom mjølka, men den må lære seg å spise grovfôr og kraftfôr for å vokse og utvikle seg som den skal.

Skrevet av Ingrid Ellen Resell.
Sist oppdatert 27.05.2025