Høsting og lagring

Høsting

Høsting av grønnsaker kan gjøres både for hånd og med maskiner. I en liten markedshage vil håndhøsting være metoden, mens på større arealer vil maskinhøsting være det aktuelle dersom veksten tillater dette. Gulrot og kålrot er grønnsaker som egner seg til maskinhøsting, mens blomkål og brokkoli er vekster som høstes for hånd også på større arealer.

Tap og svinn

Svinn kan vi ha gjennom hele vekstsesongen. Alt fra skadedyr og radrenseutstyr som skader vekstene, til mekaniske skader og nedbør under opptak kan føre til tap og svinn.

Nedbør under innhøsting kan være uheldig. Det gjør at opptaket blir teknisk vanskelig, men kan også føre til mer skade på grønnsaksvekstene både under opptak og under lagring seinere. Jord som følger med grønnsakene inn på lager, kan føre til at vekstene blir smittet av sjukdommer når mikroorganismene i jorda angriper. Grønnsaker med åpne sår er utsatt. Ofte kan en grønnsak bli smittet før eller under opptak, men vi oppdager kanskje ikke sjukdommen før grønnsaken er pusset, vasket og har havnet i grønnsakskuffen hjemme hos oss.

Trykk- og støtskader kan oppstå dersom overfylte kasser settes oppå hverandre, eller hvis det er for stor fallhøyde som gjør at grønnsakene får sår og brekker.

Høsteutstyr

Høsteutstyr kan være alt fra kniver og greip til større og tyngre maskiner. Purre utvikler et omfattende rotsystem mot slutten av vekstsesongen, og skal vi ta dem opp for hånd, er det aktuelt å bruke greip for å løsne plantene før opptak. Kniv er fortsatt utstyret vi bruker ved høsting av blomkål og brokkoli.

Planteløfter

Det enkleste opptaksutstyret kan være en planteløfter. Dette utstyret har et horisontalt skjær som presses ned i bakken og løfter eller løsner grønnsakene som står i jorda, når traktoren kjører framover. En planteløfter med bevegelige armer som går opp og ned, kalles en planterister, og den kan brukes til opptak av løk.

Toppløfter og belteopptaker

Toppløfter og belteopptaker er maskiner vi kan ta opp rotgrønnsaker med. Toppløftere løfter grønnsakene etter bladverket, mens en belteopptaker brukes etter at bladverket er fjernet. Begge maskinene har et skjær som løsner vekstene før de løftes etter bladverket eller blir samlet på et belte.

På belteopptakeren blir både stein og grønnsaker samlet opp. Større stein må fjernes, mens mindre steiner forsvinner gjennom sprinklene i beltet. Begge maskinene kan utsette grønnsakene for mekaniske skader som igjen kan påvirke lagringsresultatet. Det er viktig å følge opp med riktige innstillinger for fallhøyde og innstillinger for å unngå klemskader.

Lagring

Vi lagrer grønnsaker slik at vi kan utjevne tilførselen til markedet. Det vil si at vi kan forlenge salgssesongen noe, og vi kan forsyne markedet med varer utenom vekstsesongen. Noen grønnsaker egner seg til lagring i opptil noen uker, mens andre har egenskaper til å lagres i flere måneder.

Vi snakker ofte om lagringsevne og lagringsresultat. Lagringsevnen beskriver evnen et produkt har til å bevare den opprinnelige kvaliteten etter høsting, mens lagringsresultatet er en kombinasjon av lagringsevne og påvirkninger ved høsting og lagring.

Etter høsting er det viktig å kjøle ned produktene raskt for å opprettholde den gode kvaliteten. Ofte kan vi bruke tvungen luftgjennomstrømming for raskere nedkjøling. Dette krever at kjølelageret er bygd for dette. Blomkål, brokkoli og salat er produkter som bør komme raskt inn på kjølelager.

Klimafaktorer

Etter høsting blir det slutt på tilførsel av vann og næring, men livsprosessene fortsetter. Celleåndinga fortsetter, og det samme gjør den mikrobielle nedbrytinga. Vi må heller ikke glemme transpirasjonen, altså fordampinga fra planta. Vi kan gjøre ulike tiltak for å senke hastigheten på disse prosessene: å lagre ved lave temperaturer som ikke går ut over kvaliteten, og å heve luftfuktigheten på kjølelageret. Når vi måler luftfuktigheten i et rom, måler vi dette i relativ luftfuktighet (RF) der målenheten er prosent. I engelskspråklig litteratur oppgis dette som RH.

Det viser seg at grønnsaker viser visningssymptomer ved vanntap på mellom fem og ti prosent. Å lagre i plastfôrede kasser er enda et tiltak mot fordamping fra produktene. Faren ved å bruke slike kasser er at nedkjølinga går saktere, og at det kan danne seg kondens på innsida selv om plasten er perforert.

Temperaturen på et kjølelager må variere med hvilken type grønnsaker vi skal lagre der. Tabellen under viser anbefalte temperaturer og lagringstid.

Det er viktig med god luftbevegelse på et kjølelager for å få ei jevn fordeling av den kalde lufta. Dersom lufta har for stor hastighet i rommet, fører det til raskere uttørking av plantene. Det viser seg at den optimale lufthastigheten på et kjølelager bør ligge på 0,1–0,2 meter per sekund.

Temperaturskader

Temperaturskader er temperaturforhold som påvirker grønnsaksvekstene negativt. Dette kan være varmeskader, frostskader og kjøleskader.

Varmeskader

Varmeskader er når vekstene utsettes for høyere temperaturer enn de tåler, og symptomene kan være mjukning, misfarging, vevssammenbrudd og uttørking.

Frostskader

Frostskader oppstår når produktene utsettes for temperaturer under frysepunktet. Plantecellene blir ødelagt hvis temperaturen er for lav, men noen grønnsaksvekster tåler noe frost både før høsting og under lagring. Symptomer på frostskade kan være tap av fasthet, endret smak og misfarging.

Kjøleskader

Kjøleskader er permanent fysiologisk skade av celler og plantevev som er framkalt av temperaturer over frysepunktet, men under kritisk temperatur. Agurk gulner ofte raskere, paprika får misfarging av "fruktkjøttet" i begerenden, mens kinakål får svarte ribber nederst på bladene. Den kanskje best kjente kjøleskaden er brunt og svart skall etter lagring i kjøleskap.

Etylen

Feil lagring hos produsent, grossist og detaljist er også årsaker til at det blir svinn. Veldig ofte skyldes det feil temperaturer eller at produkter som skulle vært holdt atskilt, blir lagret sammen. Vi vet at planter skiller ut aldringshormonet etylen. Dette er en gass som alle planter skiller ut i små mengder, og som påvirker aldring og kvalitet. Enkelte vekster produserer mer etylen enn andre, for eksempel eple.