Eksteriør hos storfe

Viktige eksteriørtrekk hos storfe
Det er noen eksteriørtrekk som er spesielt viktige for at dyra skal fungere godt og ha god helse. Disse delene av eksteriøret inngår som en del av avlsarbeidet, både i din egen buskap og for overordna avlsarbeid med de ulike rasene.
Her har vi listet opp de egenskapene som blir vurdert i forbindelse med avlsarbeid på NRF og de andre nordiske rasene.
Kropp
Ei god ku bør ha en kropp som fungerer godt, helst i mange år. Evnen til å ete grovfôr og ha lette kalvinger er viktig for at kua skal holde seg frisk og bli lenge i buskapen.
Hvis avstanden fra buken og ned til golvet er større enn avstanden fra nederst på buken og opp til ryggen, har kua grunn kroppsdybde. Er avstanden omtrent den samme, har kua middels dybde. Og hvis avstanden mellom kropp og golv er mindre enn kroppens dybde, sier vi at kua har djup kroppsdybde.
Mjølketype
Mjølketypen vurderer du ut fra ribbeina og hvor stor avstand og runding det er mellom dem. Hvis ribbeina er svært lange, peker skrått bakover og har god avstand, sier vi at kua er utprega mjølketype.
Bein
Store og tunge dyr trenger sterke bein for å fungere godt både inne i fjøset og ute på beite.
Hasekvalitet
Her vurderer du om det ser ut til å være væskeansamling i haseleddet. Dette kan du se både fra sida av dyret og bakfra.
Beinbygning
Beinbygning vurderer du også ved å se på bakbeina, og du skal vurdere både tjukkelse og bredde på lår og pipe (nederste del av beinet). Vi ønsker ikke at dyra skal ha veldig grov beinbygning.
Vridde klauver
Du kan også se litt på klauvene og vurdere om de vokser rett. Noen dyr har klauver som vokser i spiralform. Det kaller vi korketrekkerklauv, og det er en arvelig egenskap.
Jur og spener
Ei god mjølkeku må ha et jur som er godt festa til kroppen. Spenene bør også ha god plassering og være passe store.
For å finne høyden på jurfestet bak kjenner du etter hvor jurvevet starter, og vurderer dette punktet i forhold til avstanden mellom hasespissene og opp til setebeinsknoken.
Jurbunn
Når du står bak kua, bør du se midtbandet som holder juret oppe, dette er kløfta mellom jurhalvdelene. Hvis midtbandet har løsnet, vil juret se ut som en rund sekk, og spenene peker skrått utover.
Vi ønsker et jur med tydelig kløft og spener som henger rett ned eller skrår svakt innover.
Jurbalanse
Jurbalanse sier noe om forholdet mellom framjuret og bakjuret. Vi ønsker at juret skal være mest mulig balansert, altså bør det verken være for baktungt eller for framtungt.
Speneplassering og speneretning
Plassering av både framspener og bakspener vurderer du bakfra. Spenene bør ikke stå for langt ut, og framspenene bør være ganske tettstilte. Midt på kjertelen eller enda litt tettere er bra, så lenge det fortsatt er litt avstand mellom spenespissene.
Bakspenene bør være plassert midt på kjertelen.
Både framspenene og bakspenene bør henge rett ned. Dette er spesielt viktig i fjøs som har robotmjølking siden roboten ikke har så lett for å skille mellom spener som står for tett, når den skal sette på mjølkeorganet.
Ekstraspener
Ekstraspener kan være marispener (små spener bak på juret), mellomspener eller sammenvokste spener. Det kan være mjølkeproduksjon i ekstraspenene, og da er det også fare for betennelser fordi de ikke blir tømt for mjølk.
For å unngå å avle på dyr som har ekstraspener, blir ekstraspener registrert og lagt inn som data i avlsarbeidet.
Lynne
Kuas lynne er ikke en eksteriøregenskap, men siden det er så viktig i avlsarbeidet, er det vanlig at denne egenskapen blir vurdert på lik linje med eksteriøregenskapene.
Når du skal jobbe med dyr er det viktig at de har et godt lynne. Kyrne må for eksempel takle å bli handtert både under mjølking og ved dyrlegebesøk.
Dyras lynne skal vurderes etter hvordan de reagerer når det kommer en ukjent person i nærheten av dem, og det er som regel en avlsrådgiver som vurderer atferden når hen likevel er på besøk i fjøset for å vurdere eksteriøret.
Dyra bør ha et normalt lynne også i møte med ukjente, det vil si at de er nysgjerrige og kontaktsøkende og tåler å bli tatt på.














