Eksteriør hos storfe

Viktige eksteriørtrekk hos storfe

Det er noen eksteriørtrekk som er spesielt viktige for at dyra skal fungere godt og ha god helse. Disse delene av eksteriøret inngår som en del av avlsarbeidet, både i din egen buskap og for overordna avlsarbeid med de ulike rasene.

Her har vi listet opp de egenskapene som blir vurdert i forbindelse med avlsarbeid på NRF og de andre nordiske rasene.

Kropp

Ei god ku bør ha en kropp som fungerer godt, helst i mange år. Evnen til å ete grovfôr og ha lette kalvinger er viktig for at kua skal holde seg frisk og bli lenge i buskapen.

Krysshøyde

Dette er kuas høyde målt fra hoftekammen og ned til golvet.

Kroppsdybde

Du finner kroppsdybden ved å se på dyret fra sida. Kroppens dybde måler du ved å trekke ei loddrett linje rett fra ryggen til nederste del av vomma, rett bak bakerste ribbein.

Hvis avstanden fra buken og ned til golvet er større enn avstanden fra nederst på buken og opp til ryggen, har kua grunn kroppsdybde. Er avstanden omtrent den samme, har kua middels dybde. Og hvis avstanden mellom kropp og golv er mindre enn kroppens dybde, sier vi at kua har djup kroppsdybde.

Brystbredde

Brystbredden er avstanden mellom framføttene, og bredden av ribbeina og skuldrene.

Mjølketype

Mjølketypen vurderer du ut fra ribbeina og hvor stor avstand og runding det er mellom dem. Hvis ribbeina er svært lange, peker skrått bakover og har god avstand, sier vi at kua er utprega mjølketype.

Overlinje

Dette kalles også rygglinja. Den består av kam, rygg og lend. Ryggen skal helst være rett eller litt svai. Krum rygg er et tegn på at kua har smerter.

Kryssbredde

Kryssbredden måler du bakfra, og det er avstanden mellom setebeinsknokene du skal måle. Avstanden er omtrent 18 cm på ei ku med et middels bredt kryss.

Kryssretning

Stå ved sida av kua og vurder om bakenden vipper oppover eller heller litt nedover. Krysset bør helle litt ned fra hoftekammen og mot setebeinet. Hvis setebeinet er høyere enn hoftene, kaller vi det vippekryss. Dette er uønsket fordi det kan gi kalvingsvansker.

Bein

Store og tunge dyr trenger sterke bein for å fungere godt både inne i fjøset og ute på beite.

Hasevinkel

Hasen er et viktig ledd på bakbeina, og den bør ha en svak bøy for at dyra skal ha god bevegelse. Optimal hasevinkel er 150–155 grader. Hvis hasen er for rett, vil kyrne få en litt stiv gange. Hvis bøyen er utpreget, sier vi at kua er krokhaset.

Beinstilling bak

Beinstillinga vurderer du når du står bak kua. Hvis hasespissene peker innover (mot hverandre), vil ofte klauvene peke litt utover. Da sier vi at kua er kuhaset (eller kalvbeint). Det beste er at bakbeina er nesten parallelle.

Hasekvalitet

Her vurderer du om det ser ut til å være væskeansamling i haseleddet. Dette kan du se både fra sida av dyret og bakfra.

Beinbygning

Beinbygning vurderer du også ved å se på bakbeina, og du skal vurdere både tjukkelse og bredde på lår og pipe (nederste del av beinet). Vi ønsker ikke at dyra skal ha veldig grov beinbygning.

Kodeledd

Koden er leddet mellom klauven og nederste del av beinet (pipe). Når du skal vurdere kodeleddet, kan det være lurt å se på hårlinja, altså overgangen mellom klauven og beinet. Koden bør være ganske steil, sånn at hårlinja bare heller litt bakover.

Hvis hårlinja har bratt helling, sier vi at koden er mjuk, og da vil klauven ofte være veldig lav i bakkant.

Vridde klauver

Du kan også se litt på klauvene og vurdere om de vokser rett. Noen dyr har klauver som vokser i spiralform. Det kaller vi korketrekkerklauv, og det er en arvelig egenskap.

Jur og spener

Ei god mjølkeku må ha et jur som er godt festa til kroppen. Spenene bør også ha god plassering og være passe store.

Jurfeste

Jurfestet vurderer du både framme og bak. Jurfestet framme bør ha en jevn overgang mellom juret og buken, med feste langs hele jurbredden under buken på kua.

For å finne høyden på jurfestet bak kjenner du etter hvor jurvevet starter, og vurderer dette punktet i forhold til avstanden mellom hasespissene og opp til setebeinsknoken.

Jurbunn

Når du står bak kua, bør du se midtbandet som holder juret oppe, dette er kløfta mellom jurhalvdelene. Hvis midtbandet har løsnet, vil juret se ut som en rund sekk, og spenene peker skrått utover.

Vi ønsker et jur med tydelig kløft og spener som henger rett ned eller skrår svakt innover.

Jurdybde

Dybden på juret avhenger av avstanden mellom jurbunnen (ikke spenespissene) og hasespissene. Jurbunnen bør være over hasespissene.

Jurbalanse

Jurbalanse sier noe om forholdet mellom framjuret og bakjuret. Vi ønsker at juret skal være mest mulig balansert, altså bør det verken være for baktungt eller for framtungt.

Spenelengde

Spenelengden er viktig for at mjølkinga skal fungere best mulig. Optimal lengde er omtrent 5,5 cm.

Det er viktig for kuas helse og velferd at spenene er lange nok, sånn at de ikke blir feilbelasta under mjølking. Hvis de blir for lange, er det større fare for skader som følge av spenetråkk.

Spenetjukkelse

Spenetjukkelsen er også viktig for at livet som mjølkeku skal være best mulig. Både for tjukke og for tynne spener kan få skader under mjølking.

Speneplassering og speneretning

Plassering av både framspener og bakspener vurderer du bakfra. Spenene bør ikke stå for langt ut, og framspenene bør være ganske tettstilte. Midt på kjertelen eller enda litt tettere er bra, så lenge det fortsatt er litt avstand mellom spenespissene.

Bakspenene bør være plassert midt på kjertelen.

Både framspenene og bakspenene bør henge rett ned. Dette er spesielt viktig i fjøs som har robotmjølking siden roboten ikke har så lett for å skille mellom spener som står for tett, når den skal sette på mjølkeorganet.

Ekstraspener

Ekstraspener kan være marispener (små spener bak på juret), mellomspener eller sammenvokste spener. Det kan være mjølkeproduksjon i ekstraspenene, og da er det også fare for betennelser fordi de ikke blir tømt for mjølk.

For å unngå å avle på dyr som har ekstraspener, blir ekstraspener registrert og lagt inn som data i avlsarbeidet.

Lynne

Kuas lynne er ikke en eksteriøregenskap, men siden det er så viktig i avlsarbeidet, er det vanlig at denne egenskapen blir vurdert på lik linje med eksteriøregenskapene.

Når du skal jobbe med dyr er det viktig at de har et godt lynne. Kyrne må for eksempel takle å bli handtert både under mjølking og ved dyrlegebesøk.

Dyras lynne skal vurderes etter hvordan de reagerer når det kommer en ukjent person i nærheten av dem, og det er som regel en avlsrådgiver som vurderer atferden når hen likevel er på besøk i fjøset for å vurdere eksteriøret.

Dyra bør ha et normalt lynne også i møte med ukjente, det vil si at de er nysgjerrige og kontaktsøkende og tåler å bli tatt på.