Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff

Trender

Hver eneste dag dukker det opp nye ting som fanger oppmerksomheten vår på sosiale medier – enten en ny energidrikk, et reisemål som går viralt på TikTok eller en ny type overvåkingskamera. Men det er viktig å skille mellom det vi kaller en hype og en trend når vi skal utvikle en forretningsmodell.

Hva er en trend?

En hype er noe som blir ekstremt populært i løpet av noen uker eller måneder, før alle plutselig blir lei og går videre til neste ting. En trend derimot stikker mye dypere. Det er et langsiktig utviklingstrekk i samfunnet som endrer måten vi lever, tenker og handler på over flere år. Et eksempel er det økte fokuset på gjenbruk og reparasjon. Det startet ikke som en kjapp utfordring på nett, men har vokst fram over tid fordi verdiene våre har endret seg.

Globale megatrender som treffer oss lokalt

Trender starter ofte som store, verdensomspennende megatrender som etter hvert treffer oss med full kraft i lokalmiljøet vårt. Akkurat nå er det særlig tre store trender som lokale bedrifter må ta hensyn til:

Den grønne skiftet

Klimakrisen endrer valgene vi gjør hver eneste dag. Forbrukerne forventer og krever at lokale bedrifter tar ansvar. Det betyr at hvis du skal starte en bedrift i dag, må du levere klimavennlige løsninger. Denne trenden tvinger også fram sirkulær tenkning. I stedet for den gamle bruk-og-kast-logikken må lokale bedrifter utvikle forretningsmodeller basert på gjenbruk, reparasjoner, pantesystemer, innbytteordninger eller utleie.

BUA er et eksempel på en stiftelse med en forretningsmodell som fokuserer både på miljømessig og sosial bærekraft. Hos BUA kan alle låne utstyr til aktiviteter og friluftsliv gratis. Dette er gunstig for miljøet siden flere kan bruke det samme utstyret, og for det sosiale siden flere har anledning til å bli fysisk aktive.

Et annet eksempel på en virksomhet med en forretningsmodell som fokuserer på bærekraft og miljø, er REKO-ringen. De har gårdsutsalg uten mellomledd. Kortreist mat reduserer transport og bidrar til lokale arbeidsplasser.

Digitalisering og kunstig intelligens (KI)

Digitalisering er en trend som endrer hvordan vi jobber. Det handler om alt fra smarte apper som gjør det enkelt å dele ressurser – som Tise eller Too Good To Go – til automatisering av administrative oppgaver med KI. Ny teknologi gjør at lokale bedrifter kan samarbeide tettere, jobbe mer effektivt og nå kunder på helt nye måter – uavhengig av hvor i landet bedriften holder til.

Demografiske endringer

Befolkningen vår endrer seg drastisk. Vi blir stadig flere eldre, samtidig som mange unge flytter inn mot større knutepunkter og byer. Lokalt betyr dette at kundegruppa til bedriftene endrer seg. Eldre har i dag bedre råd, bedre helse og mer fritid enn før, og de etterspør helt andre tjenester. Forretningsmodeller må derfor tilpasses en aldrende befolkning – enten det handler om tilrettelagte opplevelser i reiselivet eller nye trygghetstjenester i vaktbransjen.

Hvordan trendene endrer de lokale forretningsmodellene

Som gründer eller bedriftseier er du helt avhengig av å kunne få med deg trendene i tide. Hvis du bygger en hel forretningsmodell rundt en kortvarig hype, risikerer du at kundegrunnlaget ditt forsvinner over natta.

Når du forstår de dypere trendene, skjønner du også hva kundene dine vil ønske å kjøpe i framatida, og hvilke krav samfunnet kommer til å stille til bedriften din. Å kjenne trendene er den beste forsikringen din mot å starte en bedrift som går ut på dato før den i det hele tatt har kommet skikkelig i gang.

Tenk over

Hvordan påvirker dagens trender bærekraft og miljø?

Trender innen varehandel

Innen varehandel opplever vi et skifte mot sirkulære forretningsmodeller. Forbrukerne krever kvalitet framfor kvantitet. En av de sterkeste trendene er færre klesplagg med høy kvalitet som lett kan kombineres, og at butikker tilbyr utleie, reparasjonstjenester eller pant på brukte klær og utstyr.

Dette fører til en tydelig bransjeglidning der tradisjonelle butikker ikke lenger bare driver med rent salg, men også tar rollen som servicebedrifter ved å tilby skredder- og verkstedtjenester under eget tak.

Trenden kan hjelpe til med å redusere det enorme miljøavtrykket fra kles- og utstyrsproduksjon. Forretningsmodeller endres fra "å selge flest mulig billige produkter" til "å selge langvarig kvalitet og service".

Eksempler

Bergans

Den norske friluftsaktøren har endret deler av virksomheten sin de siste årene. De har startet med utleie av klær (særlig vintertøy og turklær til barn, som vokser fort), og de tilbyr reparasjon av brukte jakker og sekker. De har også en ordning der kunder kan levere inn brukte Bergans-produkter mot et gavekort. Disse brukte klærne blir deretter reparert og solgt videre på deres eget bruktmarked.

Les mer om "Et mer ansvarlig friluftsliv" på Bergans.com.

IKEA

Møbelkjeden har innført en panteordning i varehusene sine. Kunder kan sjekke verdien på det brukte IKEA-møbelet sitt på nettsida, levere det inn til butikken og få en tilgodelapp i retur. IKEA selger så møbelet videre i gjenbrukshjørnet sitt til samme pris som de gav kunden i innbytte. Målet er å øke levetida på produktene og knytte kundene tettere til butikken.

Les mer om "En bærekraftig hverdag" på Ikea.no.

Trender i reiselivsbransjen

Reisende blir stadig mer bevisste og selektive. Vi ser en stor dreining bort fra masseturisme og over til "off the beaten track"-opplevelser. Folk søker unike, mindre kjente destinasjoner hvor de får ro og nærhet til lokal natur. Hoteller utvikler seg til egne destinasjoner med sterkt fokus på velvære, lokal mat og kultur.

For å støtte opp under denne spredningen av turister tar reiselivsaktører i bruk kunstig intelligens (KI) for å gi reisende skreddersydd informasjon om lokaltransport og navigasjon direkte på mobilen, noe som gjør det enklere å finne fram til mindre kjente reisemål på egen hånd.

Denne trenden gir en positiv effekt på miljøet siden turiststrømmen fordeles bedre utover landet og året, i stedet for å overbelaste sårbare naturperler i korte høysesonger. Når smarte, digitale verktøy hjelper de reisende med å spre seg mer effektivt i distriktene, reduseres slitasjen på det klassiske reiselivets knutepunkter, samtidig som det skaper mer bærekraftig vekst for lokale aktører.

Eksempler

Juvet Landskapshotell

Hotellet er bygget med tanke på minimal påvirkning av naturen. I stedet for én stor bygning, består hotellet av små, frittstående rom på stylter som er plassert forsiktig i terrenget uten å skade landskapet rundt. Forretningsmodellen baserer seg på å selge ro, arkitektur og natur til turister som ønsker opplevelser med lavt klimaavtrykk.

Les "Legg kvardagen bak deg" på Juvet.com.

Hurtigruten

Selskapet har faset ut tungolje på flere av skipene sine til fordel for hybrid- og batteridrift for å redusere utslippene langs kysten. De har også endret innkjøpsmodellen sin slik at store deler av maten som serveres om bord, kjøpes direkte fra lokale leverandører i havnene skipene besøker. Dette reduserer transportavstanden og støtter lokalt næringsliv.

Les mer om "Bærekraft" på hurtigruten.com.

Den KI-baserte reiseassistenten Aviguide

Reiselivsnæringen bruker i dag kunstig intelligens (KI) for å forbedre passasjerflyten og gi reisende en mer sømløs opplevelse på farten. Et eksempel på dette er Avinor sitt samarbeid med konsulentselskapet Variant om å utvikle den digitale reiseassistenten Aviguide. Løsningen ble først lansert på Tromsø lufthavn for å hjelpe passasjerer med udekket informasjonsbehov knyttet til blant annet transport, navigasjon, innsjekk og bagasjeuthenting.

Gjennom en KI-basert chat kan de reisende få umiddelbare og tilpassede svar på mobilen, noe som bidrar til å redusere kødannelser i kritiske områder på flyplassen. Dette viser hvordan reiselivsaktører endrer servicemodellen sin ved å flytte enkle rutinehenvendelser over til digitale assistenter. For Avinor har integreringen også påvirket kundeservicen på nett der KI-chatten har avlastet den manuelle saksbehandlingen. Resultatet for næringen er en mer effektiv drift og frigjorte menneskelige ressurser, samtidig som de reisende får raskere hjelp uavhengig av hvor mange som befinner seg på terminalen samtidig.

Les mer om "Avinor: Lettere reise med kunstig intelligens" på variant.no

Trender i sikkerhetsbransjen

Sikkerhetsbransjen handler i økende grad om en kombinasjon av menneske og teknologi. Smarte kamerasystemer med kunstig intelligens (AI), droner og sensorer gjør at vi kan overvåke områder digitalt. I stedet for at en vekter kjører faste runder med bil hele natta, rykker de kun ut når teknologien melder om reelle avvik. Vekterens rolle har også beveget seg mer mot service, som trygghetsassistanse og førstehjelp i lokalmiljøet.

Digitale systemer og behovsstyrte uttrykninger reduserer CO2-utslippene fra vekterbiler. Det gir også en sosial bærekraftsgevinst ved at vektere kan fokusere mer på forebygging og menneskelig trygghet.

Eksempel

Securitas

Sikkerhetsbransjen bruker i dag kunstig intelligens (KI) for å gjøre vaktholdet mer treffsikkert, som i systemet Securitas Connect. I stedet for at en operatør må sitte og følge med på hundrevis av videoskjermer samtidig, lærer smarte algoritmer seg hva som er vanlige bevegelsesmønstre på det aktuelle området.

Hvis systemet oppdager uvanlig aktivitet om natta, for eksempel at noen oppfører seg mistenkelig rundt en varelevering, utløses et varsel direkte til alarmsentralen. Operatøren kan da umiddelbart åpne videostrømmen for å sjekke om det er et pågående innbrudd eller bare en falsk alarm forårsaket av et dyr eller vind. Fysiske vektere sendes dermed ut utelukkende når teknologien bekrefter at det faktisk er behov for hjelp på stedet.

Dette endrer forretningsmodellen fra tradisjonelt, manuelt vakthold til en og datadrevet sikkerhetstjeneste. For lokalmiljøet betyr dette at Securitas unngår unødvendig bilkjøring for å sjekke falske alarmer, noe som reduserer CO2-utslippene. Samtidig sikrer det at vekterne er ledige og tilgjengelige der og da når en akutt situasjon faktisk oppstår.

Les mer om "SMB-norges fremste sikkerhetspartner, Securitas Connect" på Securitas.no.

Trender innen service og administrasjon

Service- og administrasjonsarbeidere har gått gjennom en digital revolusjon med KI-assistenter og skybaserte verktøy. Manuelle rutiner, fysiske arkiver og papirfakturaer er i praksis borte. Samtidig gjør fleksible løsninger med hjemmekontor og digitale møter at bedrifter kan administreres fra hvor som helst.

Denne trenden medfører en reduksjonen av papirforbruk, noe som sparer skog og energi. I tillegg fører digitale møter og kurs til en reduksjon i reisevirksomhet og tilhørende klimagassutslipp. Bruk av kunstig intelligens (KI) til å analysere og optimalisere ressursbruk, som energiforbruk i bygg eller transportruter, gir ytterligere miljøgevinster. Likevel krever driften av KI store mengder energi og vann til datasentre, noe som betyr at den positive effekten i administrasjonen må veies opp mot det økte digitale fotavtrykket.

Eksempler

Statens vegvesen

Administrasjonen i Statens vegvesen må daglig forholde seg til omfattende og komplekse tekniske regelverk, spesielt de såkalte vegnormalene som styrer alt av veiarbeid og trafikksikring i Norge. For å fjerne tunge, manuelle oppslag i fysiske permer og PDF-arkiver har etaten utviklet sin egen interne, generative KI-assistent kalt KIBOK (Håndbokchatten).

I stedet for at saksbehandlere og ingeniører bruker timer på å lete etter spesifikke krav til sikring eller skiltplassering, kan de stille spørsmål i vanlig tekst og få presise svar og oppsummeringer basert på regelverket i løpet av sekunder. Dette tiltaket sparer store mengder administrasjonstid, sikrer en mer forutsigbar og ensartet saksbehandling, og gjør at hele organisasjonen kan drives digitalt.

Les mer i "Håndbokchatten – Generativ KI i Statens vegvesen" på tankesmiengoforit.no.

Nav

Nav håndterer årlig millioner av søknader, og har tatt i bruk avanserte digitale saksbehandlingssystemer for å fjerne papirmøller og manuelle rutiner. Et av de største prosjektene er det digitale vedtakssystemet Speil, som brukes til å behandle søknader om sykepenger. Systemet fungerer slik at det automatisk henter inn og analyserer data fra blant annet digitale sykemeldinger og inntektsmeldinger.

Over halvparten av alle søknadene behandles nå helt automatisk uten menneskelig innblanding. Dersom systemet oppdager uvanlige avvik eller sårbarheter, flagges saken med et "varsel" og sendes over til en saksbehandler, som får presentert et ferdig KI-generert utkast til vedtak. Dette har kuttet saksbehandlingstida dramatisk – de fleste får svar samme dag – og har i praksis fjernet postgang, fysiske mapper og unødvendig kontorarbeid.

Les mer om "Automatisk behandling av søknader i Nav" på nav.no

Diskuter

Hvordan kan dere bruke dagens trender til å gjøre forretningsmodellen til ungdomsbedriften mest mulig bærekraftig?

Skrevet av Tone Hadler-Olsen.
Sist oppdatert 06.08.2026