Språklære
Se filmen
Hva er grammatikk? Se filmen (lengde 7:13):
Språklyder og ord
De minste byggesteinene i språket er lyder. Vi deler språklydene inn i to hovedgrupper: vokaler og konsonanter. Vokalene kan opptre i "minigrupper" på to: ei, au, øy, og disse kalles diftonger. Lyder kan kombineres til ord med ulik betydning.
Ordklasser
Ord kan deles inn i grupper ut fra
- hvilken betydning de har
- om de kan bøyes eller ikke
- funksjonen de har i setninga
Det er vanlig å dele ord inn i 10 ordklasser: substantiv, verb, pronomen, bestemmerord (determinativ), adjektiv, adverb, preposisjoner, konjunksjoner, subjunksjoner og interjeksjoner.
Eksempel
Bøyning
I norsk får en del ordklasser bøyning: Vi legger til ei ending på slutten av orda, for eksempel for å vise om det dreier seg om én eller mange, nåtid eller fortid. Slike endinger kaller vi suffikser.
Språk der forhold som tall, tid, bestemthet og så videre uttrykkes ved at vi føyer bøyningsendinger eller suffikser til ordstammene, kaller vi syntetiske språk.
Analytiske språk derimot har få eller ingen bøyningsendinger, men uttrykker grammatiske forhold gjennom egne grammatiske ord eller ordstilling. Bruk av grammatiske endinger varierer fra språk til språk.
Norsk er et svakt syntetisk språk
Eksempel
Substantiv:
en bil → bilen → biler → bilene
(endingene viser tall og bestemthet)
Adjektiv:
en stor bil
et stort hus
store hus
(adjektivet bøyes etter kjønn og tall)
Norsk er delvis analytisk
Vi bruker ofte hjelpeverb, faste ord og preposisjoner for å uttrykke grammatikk, for eksempel i tider som "har spist" og "skal reise".
Setningsbygning (syntaks)
Vi setter sammen ord til fraser og setninger. Eksempler på fraser er "den røde hatten", "i går" eller "utrolig bra". I setninga får ord og fraser bestemte funksjoner: De er subjekt, objekt, verbal, predikativ eller adverbial.
Hvert språk har sine egne regler for rekkefølgen av setningsledd, og rekkefølgen hjelper oss å forstå hva setninga betyr. Endrer vi på rekkefølgen av setningsledda, får setninga ofte ei annen mening, eller den høres rett og slett feil ut.
Eksempel
Norsk er et SVO-språk, som betyr at rekkefølgen på leddene i en fortellende helsetning, har subjektet på førsteplass, verb på andreplass og objektet på tredjeplass i setningen.
