Hvordan vise til kilder i fagartikler?
Før du begynner
Du skal nå jobbe med det andre avsnittet i en fagartikkel om ungdom og press. Før du starter på oppgaven her, er det lurt å se på forslag til avsnittsoppbygging og gjøre oppgaven "Hvordan lage gode avsnitt i fagartikler". Da har du ferdig et avsnitt for at det er for mye press mot ungdom.
Se filmen
I filmen (lengde 3:03) vises det hvordan du fører kilder i en fagartikkel. Tips: Du kan stille inn hastighet på avspillingen.
Del 1: Skriv et avsnitt
Siden du skriver drøftende, må dette avsnittet ta for seg et argument mot at det er for mye press på ungdom. Har du for eksempel valgt å skrive om karakterpress som et stressmoment i avsnitt én, kan du nå ta for deg det som taler mot at karakterpress virkelig er et problem.
- Velg et argument som du synes passer som avsnitt to i hoveddelen din. I ei drøfting vil det ofte være slik at to og to avsnitt handler om det samme momentet, men de belyser det fra ulike sider. Kanskje du har skrevet et avsnitt der du argumenterer for at skolepress fører til ungdomsstress? Da kan det være naturlig å følge opp med et avsnitt som handler om at det å jobbe hardt på skolen også kan være positivt.
Skriv avsnittet.
Del 2: Øv på å flette inn sitater fra kilder
I jakten på det perfekte avsnittet i fagartikkelen skal vi nå føre inn et nytt moment: Bruk av kilder.
Se på avsnittet under som et godt eksempel. Skriveren argumenterer her for at det er best å bo på landet fordi en ikke kan velge bort dem som ikke likner en selv. Vedkommende bruker en kilde (Statistisk sentralbyrå) som støtter opp om egne eksempler eller observasjoner (Del 3).
Prøv å legge merke til:
Hvordan bakes sitatet elegant inn i egen argumentasjon?
Hvordan blir sitat og kilde vist til i teksten?
Hvordan bake sitatet inn i egen tekst?
Teksten din får bedre flyt dersom du klarer å flette inn sitatene på en smidig måte. For å få til dette kan du for eksempel bruke ulike anføringsverb.
Anføringsverb er verb som:
hevder, påstår, nevner, sier, uttaler, skriver, beskriver, framhever, understreker, mener, argumenterer, påpeker, støtter osv.
De signaliserer ikke bare at det kommer et sitat, de sier også noe om hvordan leseren skal oppfatte sitatet, og de sørger for språklig variasjon.
Eksempel
Dette fenomenet skriver SSB om i undersøkelsen “Det gode nabolag finnes mest på bygda” (2009). Om byfolk skriver de: “Folk er mobile og velger selv hvem de vil omgås, og da velger de i stor grad folk i samme livssituasjon.”
Del 3: Bruk en kilde
Finn en kilde som kan være relevant for ett av avsnittene du har skrevet om ungdom og press. Plukk ut et sitat du mener vil styrke argumentasjon i dette avsnittet. Har du skrevet om ungdom og skolepress? Kanskje du kan bruke noen av kildene fra utforskingsfasen?
Bruk tipsene du har lært om å bake sitat inn i teksten.
Del 4: Gi hverandre tilbakemelding
Sett de to avsnittene du har laget under hverandre i et dokument. Bytt med en medelev og gi hverandre tilbakemelding på disse spørsmålene:
- Handler avsnittene om ett tema hver?
- Har jeg to temasetninger som gjør det klart hva avsnittene skal handle om?
- Drøfter jeg problemstillingen? Altså: Gir de to avsnittene ulike svar på om ungdom opplever for mye press i dag?
- Har jeg bakt sitatene godt inn i teksten og ført kilder riktig?
Relatert innhold
Et magisk triks for å skape god flyt i teksten din er å binde sammen både setninger og avsnitt. Lær deg hvordan du gjør dette.
Hvordan lage gode avsnitt i fagartikler? Her er noen gode tips og oppgaver i jakten på det perfekte avsnitt.