Hva gjør KI med språk og tenkning?

Hva er skrivekompetanse?

Å skrive en tekst krever mange ulike ferdigheter. For det første må du kunne skrive setninger som er grammatisk riktige og har korrekt rettskriving. Du må kunne lage en struktur på teksten som gjør at den er lett å lese og gir mening. I tillegg må du vite hva du kan skrive, til hvem, når, hvor og på hvilken måte. Det er forskjell på å skrive en beskjed til en venn og en rapport til sjefen din.

Hva med KI-generert tekst?

En praterobot har ikke den skrivekompetansen som er beskrevet over. Den bruker en språkmodell som har statistisk kompetanse. Gjennom å ha lest ufattelige mengder tekst, har den lært mønstrene i hvordan språk er bygget opp, som for eksempel grammatikk og setningsoppbygging. Den kan også regne seg fram til hvilke ord som sannsynlig følger andre ord, og på den måten "gjette" seg fram til konteksten.

Men det er viktig å huske at prateroboten ikke "vet" noe, den har ikke en bevissthet, erfaringer, kunnskaper eller refleksjonsevne. I motsetning til deg har den ingen intensjon bak teksten den leverer.

Kjedelig og gjennomsnittlig tekst

Prateroboter gir deg tekster som likner andre tekster. Ber du en praterobot om å skrive en jobbsøknad for deg, gir den deg en søknad som er et snitt av alle søknader den er trent på. Det betyr at teksten du får, sannsynligvis vil kunne fungere godt som en jobbsøknad i seg selv, men den vil ikke skille seg ut. Du får ikke vist hvem du er. Tekster du får fra prateroboter, vil mangle de små språklige feila, de originale metaforene eller rytmen i språket ditt som gjør at dine egne tekster skiller seg fra andre sine.

I de fleste tilfeller vil KI-genererte svar fra en praterobot være kjedelige og klisjéfylte fordi den gjentar ord og fraser som er mye brukt i datamaterialet den er trent på.

Tren språkmuskelen!

Språk er en ferdighet som må trenes, akkurat som en muskel. Hvis du alltid lar prateroboter velge orda for deg, slutter hjernen din å lete etter presise formuleringer, et variert språk og gode beskrivelser selv.

Du kan også bli dårligere til å bygge opp komplekse setninger eller forklare vanskelige tema helt av deg selv, hvis du venner deg til å la prateroboten gjøre den delen for deg. For forslaga du får, er ofte ikke dårlige – det er tross alt en språkmodell – men den følger visse mønstre. Språkmodellen tenker ikke selv, er ikke kreativ og vil ikke komme med nye tanker og idéer.

Å skrive er å tenke

Å skrive handler ikke bare om å produsere tekst for tekstens skyld. Du skal formulere det du tenker og skrive det slik at andre forstår. De viktige stega helt fra tanke, argument og fram til ferdig tekst tvinger deg blant annet til å vurdere ordvalg og logikken i argumenta dine.

På samme måte som at du blir slappere i språkmuskelen, blir du fort sløvere i evnen til å tenke kritisk av å la prateroboter skrive for deg, fordi skriving og tenkning henger uløselig sammen. Les mer om dette temaet i fagartikkelen "Å skrive for å tenke".

Skriv selv eller med støtte?

Forsker og forfatter Inga Strümke ved NTNU er en av Norges fremste eksperter på kunstig intelligens. Hun anbefaler å bruke språkmodeller til så få ting som mulig:

Bruker du KI feil, går du glipp av læring, og innleveringene dine regnes for fusk. Det er slik at oppgava du har fått, skal si noe om du kan bruke prateroboter i skriveprosessen. For det er ikke sånn at all bruk av kunstig intelligens i en skriveprosess nødvendigvis er en dårlig idé. Det kan du lese mer om i fagartikkelen "Bruk KI til å bli en bedre skriver".

Valget er ditt

Svaret på hva KI gjør med språket og tenkninga di, ligger til syvende og sist hos deg selv. Bruker du prateroboten som en snarvei for å slippe å tenke og slippe å skrive, risikerer du at både språkmuskelen og tenkemuskelen din blir slapp.

Men du kan også bruke en praterobot til å utfordre tankene dine, be om motargument og lete etter svakheter i argumentasjonen din. Den kan også oppdage skrivefeil og dårlig flyt i teksten. Utfordringa er, som Strümke påpeker, å overvinne latskapen.