Leddsetninger om tid, nivå 1

Dette er første steg i en læringssti om leddsetninger om tid.
Før du leser
Disse fagbegrepene blir brukt og forklart i teksten:
- Leddsetning
- En leddsetning er en setning som ikke kan stå alene, for eksempel "fordi vi er syke". Vi kjenner igjen leddsetninger ved at de starter med en subjunksjon: at, når, fordi, da ...
- Subjunksjon
- Subjunksjoner er småord som innleder leddsetninger. Eksempler på subjunksjoner er: fordi, at, om, som, da, når, dersom, hvis, før, enda.
Å fortelle om tid
Ofte trenger du å forklare når noe skjer. Se for eksempel på disse setningene. Hvilken del av setningene er det som gir informasjon om når, altså tid?
Når han kommer, går vi.
Vi hadde en katt da jeg var liten.
Mens vi trente, leste hun ei bok.
Vi går på butikken før middag.
Etter at sola gikk ned, ble det kaldt.
Det riktige svaret er, at det er disse delene av setningene som forteller om tid:
Når han kommer ... (Når går vi?)
... da jeg var liten (Når hadde du en katt?)
Mens vi trente ... (Når leste hun ei bok?)
... før middag (Når går vi på butikken?)
Etter at sola gikk ned ... (Når ble det kaldt?)
Leddsetninger
Alle de fem delene over kaller vi for leddsetninger. Det er fordi de må stå sammen med en helsetning for å gi mening.
Subjunksjoner
Vi kan kjenne igjen en leddsetning fordi den starter med en subjunksjon. Når vi lager leddsetninger om tid, bruker vi disse subjunksjonene:
når
da
mens
før
etter at
Når bruker vi når?

Framtid
Bruk når om ting som skal skje.
Jeg skal ringe deg når jeg kommer hjem.
Nåtid
Bruk når om ting som skjer ofte.
Jeg leser avisa når jeg spiser frokost.
Fortid (gjentatte hendelser):
Bruk når om ting som skjedde flere ganger før.
Når han kom på besøk, var det alltid travelt.
Når bruker vi da?
Fortid (én hendelse):
Bruk da om ting som skjedde én gang før.
Da jeg var på jobb i går, var det travelt.
Du skal også bruke da om en hendelse i fortid som varte en stund:
Da jeg bodde i Oslo, studerte jeg.
Forskjell på når og da
Bruk når for framtid, nåtid og flere hendelser i fortid.
Bruk da for én hendelse i fortid.
En god huskeregel er: Den gang da, hver gang når.
Når bruker vi mens?
Subjunksjonen mens viser at to handlinger skjer samtidig. Vi kan bruke mens både om nåtid, fortid og framtid, så lenge handlingene skjer samtidig.
Jeg spiser frokost mens jeg ser på tv. (nåtid)
Jeg hørte på musikk mens jeg tok bussen i går. (fortid)
Du kan slappe av mens jeg lager mat i kveld. (framtid)

Når bruker vi før?
Subjunksjonen før forteller at én handling skjer før en annen handling i tid. Du kan bruke før både om fortid, nåtid og framtid.
Jeg vasker hendene før jeg spiser. (vane, noe "jeg" alltid gjør)
Hun drakk kaffe før hun dro på jobb i går. (fortid)
Vi må kjøpe billetter før vi drar til kinoen. (framtid)
Når bruker vi etter at?
Etter at viser at én handling skjer etter en annen. Det forteller oss hva som skjer først, og hva som skjer etterpå.
Vi gikk på kino etter at vi hadde spist middag. (fortid)
Etter at vi har sett på tv, skal vi sove. (framtid)
Tenk over
Hvordan forteller du om tid på førstespråket ditt?
Oppsummering
Subjunksjon | Bruk | Eksempler |
|---|---|---|
| Når | Framtid, nåtid, gjentatt fortid | Når han kommer, er det travelt. |
| Da | En hendelse i fortid | Da jeg var liten, hadde jeg en katt. |
| Mens | To handlinger skjer samtidig | Jeg spiser frokost mens jeg ser på tv. |
| Før | Én handling skjer før en annen | Jeg vasker hendene før jeg spiser. |
| Etter at | Én handling skjer etter en annen | Vi gikk på kino etter at vi hadde spist middag. |
Gå videre i læringsstien for å øve deg på å bruke subjunksjonene som innleder leddsetninger om tid.
Relatert innhold
Øv på å lage leddsetninger om tid på norsk.