Språk som påvirker - skjult argumentasjon

Før du leser

Se nærmere på fagbegrepene du møter i artikkelen, før du leser videre:

Språklige virkemidler

Språklige virkemidler er ord og måter å snakke på som vi velger for å påvirke den som hører eller leser.

Argumentasjon

Argumentasjon er det du sier eller skriver for å få fram meningen din i en diskusjon. Du bruker argumentasjon for å få andre til å bli enige med deg.

Skjult argumentasjon

Skjult argumentasjon er når vi prøver å påvirke følelsene til den som hører eller leser. Vi bruker ofte ulike språklige virkemidler for å påvirke følelsene.

Standpunkt

Et standpunkt er en holdning eller et syn i en sak.

Hva er åpen argumentasjon?

Når du vil overbevise noen om at du har rett, kan du bruke forskjellige metoder. En metode er å vise til fakta og det som er logisk (logos). Dette kalles åpen argumentasjon.

Hva er skjult argumentasjon?

Men du kan også påvirke følelser (patos) eller prøve å få andre til å stole på deg (etos). Dette kan du gjøre med ulike språklige knep. Når disse knepene er vanskelig å oppdage, kaller vi det skjult argumentasjon.

Her er noen eksempler på skjult argumentasjon:

Plussord og minusord

Ord kan gi oss positive eller negative følelser. Noen ord er tydelig positive eller negative, som "snill" (plussord) og "slem" (minusord). Hvis du bruker mange plussord når du snakker om noe, er det større sjanse for at de som hører på deg, også begynner å tenke positivt om det samme.

Noen ord, som for eksempel "gammel" eller "billig", kan være både positive og negative, avhengig av situasjonen. Andre ord er vanskelig å plassere som enten plussord eller minusord. Disse ordene kaller vi nøytrale.

Se for eksempel på bildet av huset over. Så leser du de to beskrivelsene under:

• Positiv beskrivelse: "Det sjarmerende huset på landet har beholdt de gamle, originale vinduene og murene, til glede for dere som liker gammel stil."

• Negativ beskrivelse: "Den gamle rønna i skogen har råtne vinduer og en grunnmur som holder på å falle sammen."

I den øverste beskrivelsen brukes positivt ladde ord som "sjarmerende", "originale" og "til glede". I den nederste er det brukt negativt ladde ord som "rønna", "råtne" og "falle sammen".

Retoriske spørsmål

Retoriske spørsmål er spørsmål der du egentlig ikke vil ha noe svar. Du mener selv at det bare finnes ett rett svar på spørsmålet. Vi bruker ofte retoriske spørsmål når vi mener mottakeren har gjort eller mener noe galt:

• Hvorfor skal jeg rydde når det er du som roter?

• Vil du virkelig spise mat som er sprøytet med gift?

Direkte tiltale

Hvis du snakker eller skriver direkte til mottakerne, får du mer personlig kontakt med dem. Det kan gjøre det lettere å overbevise dem om at argumentene dine er gode:

• Du som vet så mye om mat og helse, bør velge bort frossenmat og heller kjøpe ferske matvarer.

• Stemmer du Fremskrittspartiet, vet du at du får bedre helsetjenester og større trygghet for deg og dine.

Oppfordringer

Du kan også oppfordre mottakeren direkte ved verbformen imperativ og liknende uttrykksmåter. Da legger du press på mottakeren og prøver å få ham eller henne til å gjøre noe:

• Gjør noe for miljøet, du også!

• Slik må dere ikke fortsette!

Ironi

Ironi er når du sier det motsatte av hva du mener. Hvis mottakeren forstår ironien, kan dere få en følelse av at dere har noe felles, at dere spiller på samme lag. Men ironi er et vanskelig virkemiddel å bruke. Hvis mottakerne dine ikke forstår at du bruker ironi, kan de bli fornærmet og sinte.

Humor

Latter skaper kontakt. Hvis du sier noe morsomt eller forteller en god historie, kan du også få mottakeren til å slappe av og være mindre kritisk.

På samme måte som med ironi kan humor være vanskelig. Du bør kjenne mottakerne så godt at du vet at de vil synes det du sier, er morsomt. Hvis ikke kan de oppfatte deg som frekk eller useriøs.