Oppdag skjult argumentasjon

En detektiv er en som leter etter skjulte spor og avslører dem. I disse oppgavene skal du lete etter skjulte argumenter i tekst. Du skal også få prøve å bruke de samme knepene for å påvirke andre.

Før du starter på oppgavene, bør du har lest fagartikkelen "Språk som påvirker – skjult argumentasjon".

Oppgave 1. Finn plussordene

Se nærmere på en reklametekst fra Nyt Norge. Det er en organisasjon som jobber for at folk skal kjøpe frukt og grønnsaker som er produsert i Norge.

1. Se på reklameteksten under og diskuter med en medelev. Hvilke ord er positivt ladet, mener dere? Slå gjerne opp i ei ordbok hvis du er usikker på hva ordene betyr.

2. Hvilke ord diskuterte dere mest? Sjekk med andre elever. Var de usikre på om noen ord var plussord, nøytrale ord eller minusord?

3. Hva sa dere om frasen "kaldt klima"? Er den positiv, nøytral eller negativt ladet? Kan dere tenke på en situasjon der frasen får en annen ladning?

4. Hva skjer om du bytter ut plussordene i teksten med negativt ladede ord? Lag din egen versjon, og les den høyt for en medelev. Får dere lyst på norsk frukt og grønt da?

Reklameteksten:

Sprø, fargerike, sødmefulle, knasende, næringsrike, søte, saftige, norsk frukt og bær er virkelig noe for seg selv. At de er sunne, det vet vi jo. Men i tillegg kommer det faktum at vi har kaldt klima og lange lyse netter som gjør noe med smaken. Rett og slett.

(Nyt Norge, 2024) 01.10.24

Oppgave 2. Lag en reklametekst

I denne oppgaven skal du bruke positivt ladede ord for å få medelevene dine til å ønske seg den gjenstanden du beskriver, til å gjøre noe eller til å bli enige med deg i en sak.

1. Bestem deg for hva du vil snakke positivt om:

   • Det kan for eksempel være noe du driver med på fritiden, og som du ønsker at andre skal begynne med.

   • Det kan være noe du er veldig opptatt av, en politisk sak.

   • Du kan også beskrive en gjenstand du vil selge. Enten en ting du faktisk eier, eller du kan bruke bildene under som inspirasjon.

2. Tips! Start med å skrive ned ord som beskriver gjenstanden. Sjekk så i ordboka om det finnes synonymer som er enda mer positivt ladet enn de ordene du kom på selv.

3. Framfør "pitchen" din for medelever. Klarer du å selge dem gjenstanden eller meningen din? Be dem om å gi deg tilbakemelding på hva de syntes var bra, og hva som kan bli bedre.

Oppgave 3. Lag egne eksempler

Er du for eller imot lekser på skolen? Bruk det du har lært om skjult argumentasjon, for å lage dine egne argumenter. Hvordan kan du få en medelev til å mene det samme som deg uten å si det direkte?

Lag dine egne versjoner av eksemplene under:

1. Lag et retorisk spørsmål. Eksempel: "Hvordan kan du lære noe hvis du ikke følger med?"

2. Bruk direkte tale. Eksempel: "Du som elsker samfunnskunnskap, må bli med på debatten i kveld!"

3. Skriv en oppfordring. Eksempel: "Kom og bli med på debatten i helgen!"

4. Bruk ironi. Eksempel: "Ja, det var jo kjempelurt å glemme leksene hjemme i dag ..."

Diskuter med medelev:

• Hvilke av disse virkemidlene liker du selv best å bruke i en diskusjon?

• Hvilket virkemiddel blir du selv mest påvirket av?

Oppgave 4. Let etter påvirkningen

Første skoledag høsten 2024 holdt statsminister Jonas Gahr Støre en tale til 6-åringene som skulle begynne i første klasse på Brynseng skole. Les statsministerens tale på Regjeringen.no.

I dette utdraget snakker Støre til elevene. Diskuter i par:

1. Hva er det Støre vil oppnå med denne talen?

2. Skriv opp alle ord og fraser som dere mener er positivt ladet i teksten. Hvorfor bruker Støre akkurat disse formuleringene, tror dere?

3. Hvilke andre grep bruker Støre for å påvirke dem han snakker til?

4. Støre snakker direkte til elevene, ikke til foreldrene. Hvorfor det, tror dere?

5. Synes dere teksten bruker nok plussord? Hva skjer om dere skriver inn flere? Samarbeid med en medelev om å skrive om første avsnitt med enda flere plussord. Les opp avsnittene for andre elever. Ble teksten bedre eller dårligere med mange plussord?

Noen av dere liker Ninjago-lego best, andre Gabbys dukkehus. Noen har storesøsken på Brynseng, og vet litt om hva de har i vente, andre – de er mer spente. Noen av dere bor i leilighet med mamma og pappa, andre i hus eller rekkehus – og noen er først med mamma og så med pappa, og sånn fortsetter det. Noen har venner med hit fra barnehagen, andre har mistet tenner.

Men alle – uansett hvor du kommer fra, uansett om du er gutt eller jente, har lys eller mørk hud, har kort eller langt hår. – Uansett farge på skolesekken, uansett hvor du kommer fra, og uansett hvor du skal i livet, så har dere som er her i dag, det viktigste til felles:

Dere liker å leke. Dere har lyst til å lære. Og dere har foreldre, og besteforeldre, som er fryktelig stolte av dere.

(Støre, 2024)

Les gjerne hele talen og let etter flere eksempler på språk som påvirker.