Finans + influenser = finfluenser

Hva er en finfluenser?

Influensere som deler innhold om økonomi og investeringer, kalles finfluensere. Som ungdom er du en del av målgruppa til mange finfluensere. Noen finfluensere gjør en god jobb og opplyser ungdommer om finans og økonomi, men dette gjelder ikke alle.

Film: NRK Forklarer: Hvem er finfluenserne?

Se filmen (lengde 03:07) der NRK-journalist Ole Andreas Laache Klevan forklarer hva finfluensere er.

Hvordan tjener finfluensere penger?

Finfluensere tjener penger på flere måter. Noen får betalt for sponsede innlegg, der de reklamerer for produkter. Noen lever av egne investeringer, mens andre selger kurs eller digitale produkter.

Det finnes også finfluensere som tilbyr betalte medlemskap, der følgerne får ekstra innhold. I tillegg kan noen ha langsiktige samarbeid med finansaktører. Det finnes dessverre også finfluensere som tjener penger på ren svindel.

Kjente influensere som har fått reaksjoner

Finfluensere er et globalt fenomen. Myndigheter i mange land ser de samme utfordringene knyttet til ulovlige investeringsråd, skjult reklame og villedende informasjon i sosiale medier.

Tilsynsmyndigheter verden over jobber med å beskytte investorer og skape tryggere finansmarkeder. Under er noen eksempler på internasjonale profiler som har fått reaksjoner for deling av innhold på plattformene sine.

Kim Kardashian (USA)

Kim Kardashian står for det mest kjente globale eksempelet på ulovlig kryptopromotering. Hun reklamerte for kryptovalutaen EtherumMax på Instagram-profilen sin, men opplyste ikke om at hun fikk betalt over 250 000 dollar – nesten 2,5 millioner kroner – for innlegget. Derfor ga det amerikanske kredittilsynet (SEC) henne en bot på 1,26 millioner dollar, som tilsvarte over 12 millionar dollar.

Lindsay Lohan (USA)

Skuespilleren Lindsay Lohan ble tatt av SEC-tilsynet for å ha oppfordret følgerne sine til å investere krypto-tokener uten å opplyse om sine egne økonomiske bindinger.

Cristóbal Romero (Chile)

Cristóbal Romero er en svært profilert søramerikansk finfluenser. Han ble etterforsket etter at følgere tapte enorme summer på investeringsplattformer han promoterte aktivt i kanalene sine.

Fire typer finfluensere

Den klassiske fininfluenseren

Den klassiske finfluenseren bygger merkevare rundt seg selv og livsstilen sin i sosiale medier, og hen gir økonomisk råd som underholdning. Hen tjener penger på reklame og produktomtaler for banker og handelsplattformer – ofte uten tydelig merking.

Mentoren

Mentoren framstår som rådgiver og selger kurs, veiledning og digitale produkter. Hen bruker ofte affiliate‑lenker og har ofte en "ekspertprofil" på sosiale medier.

Plattformtraderen

Plattformtraderen rekrutterer følgere til bestemte handelsplattformer og tjener penger når folk kopierer handelen deres. Hen fokuserer på kortsiktig trading.

Skjult markedsfører

Den skjulte markedsføreren reklamerer for uregulerte plattformer, kryptovaluta og pyramideliknende systemer. Hen bruker glamorøst innhold og lover rask gevinst.

Vær kildekritisk – ta ansvar, sjekk selv

Uansett hvem du følger eller lytter til, er det du som må ta ansvar for dine egne valg. Det betyr at du selv må sette deg inn i hvordan ulike tjenester – som fond, vekstaksjer eller kryptovaluta – fungerer, og hva som er risikoen ved dem. Før du investerer, må du alltid spørre deg selv: Tåler jeg å tape disse pengene?

Vær kritisk til investeringsanbefalinger fra personer som ikke har relevant kompetanse, eller som ikke er åpne om egne økonomiske interesser. Selv om du stoler på avsenderen, må du selv forstå hvordan investeringen fungerer, og hvilken risiko du tar.

Regelverk for finfluensere

Finfluensere må følge flere lover og regler når de deler økonomisk innhold. De skal være åpne, ærlige og tydelige, merke reklame riktig, opplyse om egne interesser og forklare risiko, og de kan ikke gi investeringsråd uten nødvendig konsesjon.

Finanstilsynet

Finanstilsynet fører tilsyn med at finfluensere ikke gir ulovlige investeringsråd eller bryter finansielle regler. De sjekker særlig

• om det gis investeringsråd som krever konsesjon, jf. verdipapirhandelloven og krav til tillatelse for investeringstjenester

• om det er gitt god nok informasjon til kunder, jf. verdipapirhandelloven § 10‑10; informasjonen skal være balansert, klar og ikke‑villedende når virksomheten anses som tjenester som krever tillatelse

• om eventuelle interessekonflikter er oppgitt, jf. krav til god forretningsskikk (verdipapirhandelloven § 10‑9), og objektivitet i analyser

• at markedsmisbruksreglene overholdes, for eksempel forbud mot markedsmanipulasjon som "pump and dump" (reguleres av verdipapirhandelloven kapittel 3, som igjen viser til markedsmisbruksforordningen)

Eksempler på pålegg fra Finanstilsynet

Forbrukertilsynet

Forbrukertilsynet fører tilsyn med at finfluensere følger markedsføringsloven.

• Reklame må merkes tydelig, jf. markedsføringsloven § 3 (krav til identifikasjon av reklame).

• Markedsføring skal ikke være villedende, jf. § 6–8 om urimelig handelspraksis og villedende handlinger/utelatelser.

• Betalt innhold og økonomiske fordeler skal komme klart fram, jf. § 3 og § 7 (uriktige eller skjulte kommersielle hensikter)

Kryptoeiendelsloven

Finanstilsynet fører også tilsyn med kryptoeiendelsloven.

• MiCA gjelder som norsk lov, jf. kryptoeiendelsloven § 1.

• Finanstilsynet er tilsynsmyndighet, jf. kryptoeiendelsloven § 2.

• Formålet er sterkere investorbeskyttelse, tryggere kryptomarkeder og forebygging av markedsmisbruk.

Konsekvenser av brudd på regelverket

Brudd på markedsføringsloven kan føre til forbudsvedtak, tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr fra Forbrukertilsynet (markedsføringsloven kap. 7).

Brudd på finanslovgivningen kan føre til varsel eller forbud fra Finanstilsynet, overtredelsesgebyr eller politi‑ og straffesaker ved alvorlige brudd på markedsmisbruksreglene.

Finfluensere kan også bli juridisk ansvarlige dersom følgerne taper penger som følge av villedende, uansvarlige eller ulovlige investeringspåstander.