Offentlighet og den offentlige samtalen

Offentligheten kan beskrives som felles møteplasser i samfunnet, for eksempel debatter i sosiale medier og politiske møter. Offentligheten handler om de delene av samfunnslivet som er tilgjengelige for alle, og der alle kan ytre seg.

Alle skal ha mulighet til å kunne delta aktivt i samtaler i det offentlige rom gjennom debatter og meningsutveksling. En åpen og opplyst offentlig samtale danner grunnlaget for demokratiet vårt og kan rette opp forskjeller og gjøre samfunnet bedre.

Når du og en venn diskuterer om dere skal se den ene eller den andre tv-serien, er det en privat debatt. Men dersom du for eksempel legger ut en Twitter-melding eller skriver en debattartikkel i avisa om kvaliteten på moderne tv-serier, har du flyttet diskusjonen til offentligheten. Innlegget ditt blir en del av den offentlige samtalen.

Husk at grensene sjelden er så tydelige som i dette eksempelet. Det som i utgangspunktet er tenkt som en tekst laget for en liten gruppe, kan plutselig bli lest av mange tusen mennesker.

Mediene spiller en viktig rolle i en velfungerende offentlighet.

Samfunnsoppdraget

Redaktørstyrte medier har et viktig samfunnsoppdrag og skal legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

For at demokratiet vårt skal fungere, er innbyggerne avhengige av informasjon. Mediene skal ivareta dette. Nyhetsmediene skal formidle informasjon som gjør at folk kan delta i den offentlige debatten og ta bevisste valg.

Mediemangfold

Nyhetsmediene er en arena for fri meningsutveksling og offentlig debatt. Mediene skal tilrettelegge for utveksling av informasjon og synspunkter fra alle deler av samfunnet – dette er en forutsetning for at demokratiet skal fungere.

En åpen og opplyst offentlig samtale forutsetter et mangfold av ulike medier, og det forutsetter kvalitet på det innholdet mediene formidler. Jo flere ulike medier vi har, desto flere ulike nyheter og debatter får vi.

Det er bred politisk enighet i Norge om å sikre mediemangfoldet. Bakgrunnen for dette er at et bredt medietilbud med mange ulike aviser, radiokanaler og tv-kanaler bidrar til å skape en opplyst og kritisk befolkning.

I Norge er prosesser som for eksempel rettsforhandlinger og kommunestyremøter åpne for offentligheten. Offentlig innsyn er en del av rettssikkerheten vår. Tilgang til slik informasjon gir oss en oversikt over hva politikerne og forvaltningen til enhver tid arbeider med.

Det er offentlighetsloven som sikrer at alle har rett til innsyn i dokumenter fra stat og kommune. Formålet med loven er å legge til rette for en åpen og gjennomsiktig offentlig virksomhet. Dette skal styrke tilliten til myndighetene og bidra til at flere deltar i den offentlige debatten.

Offentlig innsyn gir oss mulighet til å korrigere systemet, og det kan forhindre maktmisbruk og urett. Prinsippet om offentlighet er grunnlovsfestet, og journalister er de viktigste brukerne av retten til offentlig innsyn.

Hatefulle ytringer er en alvorlig utfordring for offentligheten. Det medfører at enkelte synspunkter er underrepresentert i det offentlige rom. Også falske nyheter er et problem for offentligheten.

Netthets

Netthets kan få alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner, grupper og hele samfunnet. Hvis du ytrer deg i offentligheten, kan du risikere å bli utsatt for hatefulle ytringer.

Netthets er en stor utfordring for demokratiet vårt, og hatefulle ytringer kan skremme viktige stemmer til taushet. Konsekvensen kan bli at færre mennesker tør å ytre seg i den offentlige debatten.

Falske nyheter

Falske nyheter handler om informasjon som er framstilt som nyheter, som er helt eller delvis falsk, og som det ofte er en bevisst hensikt bak. Hensikten med falske nyheter kan være å påvirke meningene dine, å skape forvirring eller å tjene penger.

Falske nyheter, desinformasjon og konspirasjonsteorier kan svekke offentligheten og føre til uro, polarisering og ekkokammereffekt i samfunnet. Over tid kan falske nyheter føre til en redusert tillit til myndighetene, mediene og det demokratiske styresettet vårt.

Taushetsspiral

Taushetsspiral er et begrep som beskriver hvordan synspunkter og vurderinger blir underkommunisert i offentligheten, selv om de er relevante og viktige.

Noen mennesker synes det er vanskelig å uttrykke meninger som strider mot den offentlige opinionen. De frykter å bli satt til side sosialt fordi ytringene deres avviker fra det flertallet mener, og derfor blir synspunktene underkommunisert i offentligheten.

Dette fører til at noen stemmer og synspunkter blir underrepresentert eller forsvinner fra den offentlige debatten. Når viktige saker ikke diskuteres i offentligheten, har vi et demokratisk problem.

Asbjørnsen, D., Beyer, A., Kjelling, K., Larsen, E. S. & Totland, G. (2018). Hallo. Medier og kommunikasjon 2. Aschehoug.

Schwebs, T., Ytre-Arne, B. & Østbye, H. (2020). Media i samfunnet. Det Norske Samlaget.