Retorisk medborgerskap - Medie- og informasjonskunnskap 2 - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Retorisk medborgerskap

Som statsborger har du lovfestede rettigheter og plikter. Som medborger har du ansvar for å delta i og påvirke samfunnet. Retorisk medborgerskap handler om muligheten du har til å la din stemme bli hørt.

Statsborger og medborger

Som borger av staten Norge har du mange lovfestede rettigheter og plikter. Du har for eksempel plikt til å betale skatt og til å gå ti år i grunnskolen. Du har rett til å stemme ved stortingsvalg og til å ta videregående utdanning. Statsborgerskap er altså knyttet til formelle sider ved det å være borger i en stat.

Medborgerskap er viljen, evnen og mulighetene vi som borgere har til å delta i og påvirke samfunnet vi er en del av.

Dersom du deltar i en strandryddingsaksjon, viser du i handling at naturen er noe vi alle har ansvar for å ta vare på. Alternativt kan du skrive et leserinnlegg til lokalavisa om hvor viktig det er å ikke dumpe plast i havet. Du kan også ta en høyere utdanning i biovitenskap og forske på effekten av ulike klimatiltak. I alle disse tilfellene utøver du aktivt medborgerskap.

Medborgerskap forutsetter at alle individer og grupper inkluderes i fellesskapet, blir sett på som likeverdige og har like muligheter for å delta i alle sider av samfunnslivet. Dette gjelder ikke alle.

Kanskje kvier du deg for å skrive leserinnlegg i avisa fordi du synes du ikke skriver godt nok? Kanskje deltar du ikke i strandrydding fordi de andre som deltar, er en sammensveiset gjeng som du ikke er en del av? Kanskje får du ikke forskningsstipend og blir gående arbeidsledig?

Motsetningen til medborgerskap er utenforskap. Utenforskap er å ikke være en del av, føle tilknytning til eller å ha mulighet til å påvirke samfunnet du lever i.

Retoriske medborgerskap

Begrepet retorisk medborgerskap brukes om evnen, kompetansen og muligheten du som borger har til å ytre deg i den offentlige samtalen og i kommunikasjon med offentlige etater.

Som elev kan du for eksempel delta i debatten om karakterfri skole eller hvordan inntaksreglene til videregående skole skal være. Du kan også engasjere deg i saker som gjelder for eksempel distriktspolitikk, fordelingspolitikk eller innvandring. Disse sakene handler jo om samfunnsforholdene du skal leve under resten av livet ditt.

Men hvordan kan du sikre deg at din stemme blir hørt i den offentlige debatten? Svaret er tredelt:

  • Du må skaffe deg solid kunnskap om det du uttaler deg om (fagkompetanse).

  • Du må vite hvordan du framfører budskapet ditt på en måte som gjør at andre lar seg overbevise (retorisk kompetanse).

  • Du må velge en plattform som gjør at budskapet ditt når fram til dem du ønsker å nå (medie- og kommunikasjonskompetanse).

Klart språk motvirker utenforskap

Retorisk medborgerskap handler også om å forstå offentlig informasjon og kunne føre en dialog med offentlige organer om saker som gjelder deg. For offentlige myndigheter er det derfor viktig å legge vekt på å bruke et klart og enkelt språk som gjør informasjon og kommunikasjon tilgjengelig for alle borgere i Norge.

Mediene som arena for retorisk medborgerskap

Video: film_konsulentene / CC BY-NC-SA 4.0

Retorisk medborgerskap i redaksjonelle medier

I redaksjonelle medier blir retorisk medborgerskap ivaretatt ved

  • at avisene gir plass til kommentarer og debatt- og leserinnlegg

  • kommentarfelt i nettaviser

  • ukentlige debattprogrammer i radio og TV

Retorisk medborgerskap i sosiale medier

I de siste årene har sosiale medier blitt en viktig arena for meningsutveksling. I sosiale medier blir retorisk medborgerskap ivaretatt ved at

  • du kan poste innlegg der du ytrer deg fritt og usensurert

  • du kan bidra til spre andres ytringer ved å like og dele innlegg

  • du kan markere misnøye med innlegg du er uenig i

Siden (stort sett) hvem som helst slipper til med ytringene sine i sosiale medier som Twitter og Facebook, har disse mediene et enormt potensial som arena for reelt medborgerskap. Men dersom andre ikke liker og deler innlegget ditt, sørger algoritmene for at ytringene dine blir nærmest usynlige. For å få mange "likes" og kommentarer må du derfor leve opp til holdninger og meninger som mange andre har.

Vulgær og skremmende retorikk

Muligheten til å ytre seg helt fritt i sosiale medier har ført til at retorikken i den offentlige samtalen har utviklet seg i en retning som mange opplever som vulgær og skremmende. Denne formen for retorikk har i det siste også smittet over på tonen i avisenes kommentarfelt, i noen tilfeller også på retorikk i formelle politiske forsamlinger.

Resultatet av vulgær og skremmende retorikk kan bli at politikere og vanlige borgere unnlater å ytre seg i redsel for å bli utsatt for en hær av såkalte nett-troll. Kvinner, ungdom og innvandrere er spesielt utsatt for denne formen for knebling.

Her er et eksempel fra Kristiansand 2021:

NRK: Politiet vurderer tiltak: – Politikere er rådet til å ikke gå alene på kvelden

Viktige begreper


Kilder

FN-sambandet (2020, 31. januar). Demokrati og medborgerskap. https://www.fn.no/tema/menneskerettigheter/demokrati-og-medborgerskap

Raja, A. (2021, 4. mai). Mediepolitisk redegjørelse 2021. Regjeringen.no. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/mediepolitisk-redegjorelse-2021/id2847131/

Rudberg, K. (2018, 28. november). Sosiale medier speiler og forsterker eksisterende sosiale hierarkier. Universitetet i Agder. https://www.uia.no/om-uia/fakultet/fakultet-for-humaniora-og-pedagogikk/aktiviteter/sosiale-medier-speiler-og-forsterker-eksisterende-sosiale-hierarkier

Seljeseth, I. (2020): Klart språk og retorisk medborgerskap. [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo]. https://www.hf.uio.no/iln/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2021/avhandling_seljeseth1.pdf

Thorsen, E.D. (2020, 18. juli). Medborgerskap. I Store norske leksikon. https://snl.no/medborgerskap

Skrevet av Ragna Marie Tørdal.
Sist faglig oppdatert 05.10.2021