Det journalistiske intervjuet

Film: Intervjuteknikk

I filmen nedenfor (lengde 4:55) forteller NRK-journalist Tuva Skog Christiansen hvordan hun forbereder, gjennomfører og bruker informasjonen fra et journalistisk intervju inn i en nyhetssak.

1. Forbered intervju

Du skal gjøre et journalistisk arbeid. Du setter deg inn i temaet for saken du skal jobbe med, gjennom research. Du lager en fokussetning som hjelper deg å vinkle saken, skaffer intervjuobjekt, lager spørsmål og gjennomfører intervjuet.

Research

Det engelske ordet research (på norsk "undersøkelse") brukes som et fagbegrep i journalistikken om det arbeidet journalisten gjør med innsamling av data og bakgrunnsinformasjon i arbeidet med en sak før den blir publisert.

Gjennom research avdekker du hva saken handler om, og hvilke sider ved saken det er viktigst å fokusere på. Du undersøker ulike kilder og sjekker at de kildene du bygger saken på, er troverdige.

God research gjør historien din troverdig. Dersom du bli tatt i å bruke udokumentert informasjon eller i å ha misforstått opplysninger, vil ikke mottakerne ha tillit til det du formidler.

Vinkling

En sak kan ha mange mulige sider, og dersom vi skal forholde oss til alle sider ved en sak samtidig, bli det komplisert både å formidle og forstå den. Derfor er det lurt at du som journalist bestemmer deg for én vinkling, altså at du tar utgangspunkt i ett bestemt perspektiv.

Lag en fokussetning som kan hjelpe deg med vinklingen. Skal du for eksempel undersøke og formidle en sak om fraværsgrensa, kan du ha hjelp av en setning som for eksempel "Fungerer fraværsgrensa slik den er i dag?".

Vinklingen er en del av researchfasen. Når du går inn i en sak, finner du fort fram til hva som er interessant, relevante stemmer og fakta om saken. Den videre researchen består da i å lete opp mest mulig informasjon som kan hjelpe deg med å besvare fokussetningen.

Forbered spørsmål

Hvilke spørsmål skal du stille som journalist? Et intervju gir deg anledning til å samle informasjon som belyser vinklingen din på en sak.

Still åpne spørsmål som inviterer intervjuobjektet til å greie ut. Unngå lukkede spørsmål som bare krever ja/nei-svar. Bruk heller journalistens seks hjelpeord: spørreordene hva, hvem, hvor, når, hvordan, hvorfor.

Oppfølgingsspørsmål

Skriv ned spørsmålene dine i forkant av et intervju. Vær også forberedt på at du vil få uventet informasjon. Da må du være klar til å stille oppfølgingsspørsmål. Klarer du å være forberedt også på det før et intervju? Når det er mulig, er det lurt å forberede mulige oppfølgingsspørsmål.

Den enkleste regelen for å komme på de gode spørsmålsordene er å spørre om det du lurer på selv. Spør og grav til historien henger sammen. Deretter må du ordne fakta slik at historien blir mest mulig lettfattelig for målgruppa.

2. Intervjusituasjonen

Forbered deg på å legge til rette for at intervjuobjektet ditt skal føle seg trygg i situasjonen. Gjør klare avtaler. Avklar om det er i orden å ta mobilopptak, dersom du tenker å gjøre det. Sørg for at intervjuet skjer et sted uten for store forstyrrelser, planlegg og forbered bildetaking dersom du også trenger bilder til saken. Ha utstyret i orden, og vær ute i god tid.

Ta deg tid under selve intervjuet til å stille alle spørsmålene du har og ta notater. Husk å takke intervjuobjektet ditt for tida og samarbeidet når du er ferdig med intervjuet.

3. Etterarbeidet

Arbeidet med vinkling fortsetter når du skal utforme den journalistiske fortellingen. Når du først har valgt en vinkling, må du holde deg til den og ikke la deg friste til å ta med noe som er "litt på siden", uansett hvor interessant det er.

Disposisjon

Skriv ned eller rediger intervjuet så fort som mulig etter at det er ferdig. Gå tilbake til fokussetningen din, bruk stikkord fra intervjuet og lytt til lydopptak.

Forbered skriving eller klippen med å sette opp en disposisjon. Arbeidet går videre ut på å sammenlikne og sammenstille informasjon. Bruk gjerne nyhetstrekanten eller APUS-modellen som hjelp til å strukturere informasjonen. Gjengi informasjonen korrekt, for du vil sikre deg tilliten til mottakeren. Bare det å skrive navnet til en kilde feil kan vekke mistenksomhet.

Gjennomlesning

Noen intervjuobjekter ønsker å lese gjennom intervjuet før det går på trykk, eller se innslaget før det blir sendt. Det er vanlig å imøtekomme slike ønsker når du tillegger en person bestemte meninger. Men husk at intervjuobjektet ikke kan "ta tilbake" det som er sagt og formulere det på nytt. Et intervjuobjekt må stå for det hen sier i et varslet intervju.

Til fordypning: Lær mer om intervjuteknikk

Medietrener og tidligere journalist Steffen Fjærvik lærer deg mer om intervjuteknikk på nettsidene til Elevkanalen.

Danske aviser har laget et åpent undervisningstilbud til danske elever på YouTube. På YouTube-kanalen Avisen i Undervisningen finner du undervisningsvideoer der kjente danske journalister lærer deg mer om research og vinkling. YouTube-videoer kan inneholde reklame.

Sentrale fagbegreper

disposisjon

en plan for hvordan informasjonen i saken skal sorteres og presenteres

fokussetning

en setning eller et spørsmål som avgrenser og setter retning for arbeidet med en sak

intervjuobjekt

personen journalisten intervjuer for å få informasjon, erfaringer eller meninger

journalistens seks hjelpeord

spørreordene hva, hvem, hvor, når, hvordan og hvorfor

oppfølgingsspørsmål

spørsmål som stilles for å utdype, forklare eller kontrollere noe intervjuobjektet har sagt

research

arbeid med innsamling og kildekritisk vurdering av informasjon

vinkling

den valgte synsvinkelen for en nyhetssak

åpne spørsmål

spørsmål som inviterer til utfyllende svar; lukkede spørsmål gir bare ja- eller nei-svar