Journalistikk bygger på fakta
Da en amerikansk radioreporter i 1938 avbrøt et musikkprogram for å melde om kraftige eksplosjoner på Mars etterfulgt av merkelige observasjoner på jorden, strømmet folk ut i gatene i panikk.
Sjelden har en journalist opplevd en slik spontan reaksjon på en radioreportasje.
Problemet var bare at den informasjonen som ble formidlet, ikke var sann, men derimot innledningen til den fiktive radiofortellingen The War of the Worlds (Klodenes kamp).
Journalistikk er informasjon om noe som faktisk finnes, eller noe som faktisk har hendt. Journalisten må alltid ha som rettesnor å formidle fakta så sannferdig som mulig.
I mange tilfeller er folk uenige om hva de faktiske forholdene er. Da er det journalistens oppgave å informere om de ulike oppfatningene som finnes, på en objektiv og upartisk måte.
Journalister er mennesker, og alle mennesker betrakter verden fra et bestemt ståsted. Absolutt objektivitet er derfor ikke mulig, heller ikke for journalister. At journalisten i noen tilfeller formidler egne følelser og tanker, gjør det dessuten enklere for mottakerne å leve seg inn i det som har hendt, og utvikle empati med dem som er rammet.
Kilder kan lyve eller fordreie sannheten. Da er det journalistens oppgave å vurdere kildenes troverdighet ved å oppsøke ulike kilder og holde det de sier, opp mot hverandre. Alle fakta må sjekkes nøye. Bruk sikre kilder, og kryssjekk den informasjonen kildene kommer med.
Av og til kommer kilden med informasjon som kan true kildens eget liv og sikkerhet. Da kan du som journalist referere til en anonym kilde. Men du må kunne gå god for den informasjonen kilden kommer med. Det som kommer på trykk, eller går på lufta, er det uansett du som står ansvarlig for.
Dersom du har lovet en kilde at navnet deres ikke skal bli kjent, må du ikke la deg presse til å offentliggjøre dette. Kildevern er et viktig prinsipp i all journalistikk.
Som journalist skal du opptre som uavhengig, både med hensyn til ulike grupperinger i samfunnet og med hensyn til egne, private interesser. Ikke opptre som mikrofonstativ for alle som ønsker publisitet. Det er ikke alle historier som fortjener å bli fortalt. Vær Varsom-plakaten har et eget kapittel om journalistisk integritet.
Det er lett å la seg friste til å gjøre en god historie enda litt bedre. I filmen En helt vanlig dag på jobben er vi blant annet vitne til hvordan journalistene i skandalepressen "regisserer" situasjoner som siden formidles gjennom helsides reportasjer.
Mange TV-debatter og pressebilder er et resultat av journalistisk regi. En viss regi er viktig for å få en god debatt eller et godt bilde. Men den virkeligheten du formidler, må likevel være så sannferdig som mulig. De menneskene saken din handler om, må kunne kjenne seg igjen i fortellingen din.
Det du sier eller skriver som journalist, og de bildene du publiserer, blir sett og hørt av mange mennesker. Negativ omtale kan få store konsekvenser for folks omdømme, og for tilliten til en institusjon eller en bedrift. Du må derfor være helt sikker på at det du formidler, er riktig.
Ikke tillegg en person meninger vedkommende selv ikke har gitt uttrykk for. En korreksjon i etterkant går de fleste hus forbi.
Journalistikk er et mektig våpen som kan ødelegge menneskers liv. Tenk derfor gjennom hvordan du selv ville ha reagert dersom saken handlet om deg og dine nærmeste, før du trykker på publiseringsknappen.
