Idéutvikling

Materiell

• post-it-lapper og tusjer

Post-it-lapper egner seg veldig godt til idémyldring. Lappene gjør det lett å assosiere fordi de er enkle flytte på. Heng idéene opp på ei tavle eller en vegg. Det er viktig å tenke på at tavla eller veggen skal være full av idéer, og ikke endelige løsninger. De beste idéene må dere arbeide videre med for at de skal kunne bli til gode løsninger.

Instruksjon

1. Elevene går sammen i grupper på tre eller fire.
2. Læreren gir gruppene en problemstilling, og de skal så komme med idéer til løsninger.

3. Individuelt i 2 minutter: Alle noterer sine egne idéer på

   post-it-lapper – uten å diskutere med den som sitter ved siden av. Det er bare lov med én idé per post-it-lapp!

4. I gruppa i 5 minutter: Alle i gruppa leser opp idéene sine for hverandre og henger post-it-lappene fortløpende opp på veggen. Idéer som likner hverandre eller er like, kan grupperes sammen. La dere inspirere av hverandres idéer. Kanskje dette fører til at dere kommer på enda flere nye idéer?

5. I gruppa i 3 minutter: Gruppemedlemmene blir enige om hvilke tre idéer de liker best.
6. Oppsummering i plenum i 5 minutter: Hver gruppe deler en av idéene sine med resten av klassen. Kanskje dette kan trigge klassen til å ta nok en runde for å komme på enda flere nye idéer?

7. Refleksjon: Det er viktig å reflektere sammen over hva dere har gjort i denne øvelsen, hvorfor dere har gjort det, og hvordan dere kan bruke øvelsen i ulike sammenhenger. Sett av minst 5 minutter til dette.

   Eksempler på refleksjonsspørsmål:

• Hva lærer dere av denne øvelsen?
• Hvorfor er det viktig å trene på kreativitet?
• Fikk du nye idéer på grunnlag av andres? Var dette helt nye idéer, eller var de en videreutvikling av andre sine?
• Får du bedre idéer av å få fram mange idéer?
• Hvordan kan dette være nyttig trening for arbeid med ulike prosjekter?
• Hvordan og når kan denne øvelsen være nyttig i andre sammenhenger (på skolen, på fritida og så videre)?

Instruksjon

1. Gå sammen i grupper på fire eller fem elever.
2. Se på oversikten over FNs bærekraftsmål og forklar kort for hverandre hva de er.
3. To på hver gruppe skriver ned ett tall hver mellom 1 og 17.
4. Det første tallet skal gruppa bruke til å velge bærekraftsmål. Det andre bruker dere til å velge i slumpordlista nederst på sida.
5. Bruk 3 minutter på å lese om bærekraftsmålet dere har fått, og til å diskutere hva dette målet faktisk betyr.
6. Bruk 10 minutter på å diskutere dere fram til fire ulike forretningsidéer med utgangspunkt i bærekraftsmålet og slumpordet.
7. Bruk 1 minutt på å presentere én av forretningsidéene deres for klassen.

8. Refleksjon: Det er viktig å reflektere sammen over hva dere har gjort i denne øvelsen, hvorfor dere har gjort det, og hvordan dere kan bruke øvelsen i ulike sammenhenger. Sett av 4–6 minutter til dette, gjerne mer.
   
   Eksempler på refleksjonsspørsmål:

   • Hva lærer dere av denne øvelsen?
   • Hvorfor er det viktig å trene på kreativitet?
   • På hvilken måte hjalp bærekraftsmålene dere til å komme på idéer?
   • Hvordan kan dette være nyttig trening for arbeid med ulike prosjekter?

   • Hvordan og når kan øvelsen være nyttig i andre sammenhenger (på skolen, på fritida og så videre)?

Slumpordliste

1. ulv

2. barn

3. fallskjerm

4. havet

5. sjåfører

6. fugler

7. kvinner

8. fisk

9. eldre

10. flyktninger

11. helsepersonell

12. urbefolkning

13. insekter

14. ungdom

15. isbreer

16. lærere

17. politikere

FNs bærekraftsmål

1. Gå sammen i grupper på fire eller fem elever. Sørg for at dere har noe å notere på. Velg én i gruppa til å være referent.
2. Se på oversikten over FNs bærekraftsmål og forklar kort for hverandre hva bærekraftsmålene er. Velg dere ut to mål. Alternativt kan læreren tildele to "tilfeldige" mål til hver gruppe.
3. Bruk 3 minutter på å lese om bærekraftsmålene dere har valgt eller fått, og på å diskutere hva de faktisk betyr.
4. Bruk 8–10 minutter på å komme på idéer og skrive ned forslag til hvordan vi kan nå de to bærekraftsmålene. Husk at alle forslag er like verdifulle. Ingen idéer er dumme. Det er ikke lov å si "nei". Alt er mulig! Nå er det om å gjøre å få fram så mange idéer som mulig.
5. Bruk 2 minutter på å bli enige om hvilke to forslag dere har lyst til å dele med klassen.
6. Gruppene får 1–2 minutter hver til å presentere de to forslagene sine for klassen. Si først hvilke to mål dere har tatt utgangspunkt i, før dere forteller om forslagene.

7. Refleksjon: Det er viktig å reflektere sammen over hva dere har gjort i denne øvelsen, hvorfor dere har gjort det, og hvordan dere kan bruke øvelsen i ulike sammenhenger. Sett av 4–6 minutter til dette, gjerne mer.

   Eksempler på refleksjonsspørsmål:

• Hva lærer dere av denne øvelsen?
• Hvorfor er det viktig å trene på kreativitet?
• På hvilken måte hjalp bærekraftsmålene dere til å komme på idéer?
• Hvordan kan dette være nyttig trening for arbeid med ulike prosjekter?

• Hvordan og når kan denne øvelsen være nyttig i andre sammenhenger (på skolen, på fritida og så videre)?

Materiell

• bilde av en kleshenger og/eller kleshengere i klasserommet som illustrasjon

• noe å skrive på og med (helst ark og blyant eller penn, men det går også greit med en digital notatblokk)

• premie til vinnergruppa (for å markere at kvantitet er viktig i kreativt arbeid)

Instruksjon

1. Elevene blir delt inn i grupper på to eller tre.

2. Læreren forteller bakgrunnshistorien for øvelsen: "Tenk dere at en gigantisk kleshengerfabrikk går konkurs, og skolen får tilbud om å overta hele restlageret. Konkursboet spør om dere har idéer til hva denne ressursen kan brukes til. Det er et ønske å finne veldig mange bruksområder. Fabrikken har produsert kleshengere av plast, tre og metall."

3. Gruppene får 3 minutter på å komme på flest mulig idéer til hva en kleshenger – eller flere kleshengere – kan brukes til. Kleshengerne kan modifiseres eller koples sammen. Det er viktig å fokusere på "ja, og ...". Det er ikke lov å si "nei" eller "ja, men ...".

4. Når tida er ute, skal hver gruppe telle idéene sine.

5. Læreren ber alle som har over 5 idéer om å rekke opp hånda, deretter alle med 10 idéer, 15, 20 – til det bare er éi gruppe igjen. Denne gruppa får en liten premie. Premien kan være symbolsk, men det er viktig å lage en markering.

6. Læreren ber vinnergruppa lese opp alle idéene sine. Deretter ber hen de andre gruppene velge ut noen idéer de kan lese opp. (Det er viktig å involvere alle.) Denne delen kan ta tid med mange grupper, så her må dere tilpasse ut fra hvor lang tid dere har til rådighet.

7. Refleksjon: Det er viktig å reflektere sammen over hva dere har gjort i denne øvelsen, hvorfor dere har gjort det, og hvordan dere kan bruke øvelsen i ulike sammenhenger. Eksempler på refleksjonsspørsmål:

   • Hvor mange ulike idéer fant klassen totalt sett?

   • Vil det bli bedre kvalitet på den idéen som til slutt blir valgt, dersom gruppa kommer opp med et stort antall idéer, enn dersom den kommer på få idéer?

   • Hva lærer dere av denne øvelsen?

   • Hvorfor er det viktig å trene på kreativitet?

   • Hvordan kan dette være nyttig trening for arbeid med ulike prosjekter?

   • Hvordan og når kan denne øvelsen være nyttig i andre sammenhenger (på skolen, på fritida og så videre)?

1. Gå sammen to og to. Dere får hver deres rolle:

   • Én er reporter.

   • Den andre er "verdensmester".

   Den av dere som er "verdensmester", vet alt om et tema. Reporteren skal intervjue verdensmesteren om temaet.

2. De to elevene i hver gruppe skal tenke på hvert sitt substantiv, og si det i munnen på hverandre når læreren har talt til tre. Hvis ordene for eksempel er "ape" og "hus", blir temaet "apehus". Dette teamet er verdensmesteren ekspert på og vet alt om.

3. Reporteren skal nå intervjue verdensmesteren om temaet i 2–3 minutter. Reporteren kan for eksempel spørre:

   • Hvor mye koster det?

   • Hvordan er det produsert?

   • Hvilke bruksområder har det?

   • Hvilke særtrekk har det?

   • Hvordan ser det ut?

   • Hvem har bruk for det?

4. Deretter bytter elevene roller og gjennomfører punkt 1 og 2 på nytt.

5. I plenum: Læreren spør noen av reporterne om å referere (oppsummere) hva verdensmesteren har fortalt om temaet.

6. Refleksjon: Det er viktig at dere reflekterer sammen over hva dere har gjort i denne øvelsen, hvorfor dere har gjort det, og hvordan dere kan bruke øvelsen i ulike sammenhenger. Eksempler på refleksjonsspørsmål:

   • Hva lærer dere av denne øvelsen?

   • Hvorfor er det viktig å trene på kreativitet?

   • Hvordan kan dette være nyttig trening for arbeid med ulike prosjekter?

   • Hvordan og når kan denne øvelsen være nyttig i andre sammenhenger (på skolen, på fritida og så videre)?