Helsefaktorer som grunnlag for veiledning
Hva påvirker helsa vår?
Vi mennesker har både ei fysisk og ei psykisk helse. Den fysiske helsa handler om hvordan kroppen vår fungerer, mens den psykiske helsa handler om tankene og følelsene våre, og hvordan vi har det med oss selv og andre. Disse to sidene henger tett sammen.
Hvor god helse vi har, varierer fra person til person fordi vi blir påvirket av mange ulike faktorer. Vi kan dele disse faktorene inn i to hovedgrupper:
individuelle faktorer, som handler om deg som person – alt fra genetikk og arv til alder, livsstil og vaner
miljømessige faktorer, som handler om omgivelsene dine, som det fysiske og sosiale miljøet rundt deg
Individuelle og miljømessige faktorer henger sammen og påvirker hverandre hele tiden. I den interaktive presentasjonen under kan du utforske noen av de viktigste faktorene. Deretter skal vi se nærmere på hva de har å si for deg når du skal gi god veiledning til pasienter eller kunder.
Individuelle faktorer
Genetikk og arv
Arv handler om de biologiske egenskapene som blir overførte fra én generasjon til den neste gjennom genene våre.
- Medfødte genetiske tilstander
- Noen medfødte tilstander skyldes kromosomavvik, som for eksempel Downs syndrom, mens andre skyldes andre genetiske årsaker, som ved Huntingtons sykdom.
- Arvelige risikofaktorer
- Enkelte gentyper gir, i kombinasjon med andre helsefaktorer, økt risiko for å utvikle helseproblemer. Dette kan for eksempel være hjerte- og karsykdommer, enkelte krefttyper og psykiske lidelser.
Alder og kjønn
Helsa vår varierer med alder og kjønn.
- Aldersrelaterte helseutfordringer
- Kroppen endrer seg gjennom hele livet. Barnesykdommer er naturlig nok vanligst i barneårene, mens risikoen for kroniske helseproblemer gjerne øker med alderen.
- Kjønnsrelaterte helseutfordringer
- Enkelte helsetilstander og sykdommer rammer kun det ene kjønnet. Plager relatert til svangerskap og fødsel rammer bare kvinner, mens bare menn kan få prostatakreft.
- Risiko for skader og ulykker
- Sannsynligheten for å bli utsatt for ulykker varierer mellom aldersgrupper og kjønn. Statistisk sett er ungdom mer utsatt for ulykker og skader enn voksne, og menn er mer utsatt enn kvinner
Livsstil og vaner
Livsstil og vaner handler om de valgene vi tar i hverdagen.
- Kosthold
- Et variert og sunt kosthold gir energi og forebygger sykdom.
- Fysisk aktivitet
- Fysisk aktivitet forebygger både fysiske og psykiske lidelser. Bevegelse styrker kroppen, gir en følelse av mestring, reduserer stress og gir mer overskudd i hverdagen.
- Søvn
- Nok søvn er viktig for at kroppen og hjernen skal få restituert seg, og det er viktig for både den fysiske og psykiske helsa.
- Rusmidler
- Bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler øker risikoen for alvorlige fysiske sykdommer og psykiske plager.
- Personlighet og mestringsevne
- Personligheten vår påvirker hvilke valg vi tar i hverdagen. Mestringsevnen vår avgjør hvordan vi håndterer stress og utfordringer, noe som har stor betydning for trivsel og livskvalitet.
- Kunnskap, holdninger og verdier
- Hva vi vet om helse, og hvilke holdninger og verdier vi har, legger føringer for de helsevalgene vi tar hver eneste dag.
Miljømessige faktorer
Fysisk miljø
Det fysiske miljøet omfatter både ute- og inneområdene i nærmiljøet vårt.
- Rent vann
- Tilgang til rent drikkevann er avgjørende for liv og god helse. Kroppen vår trenger vann for å fungere, og vi trenger rent vann til personlig hygiene og velvære.
- Lyd og støy
- Uønsket støy kan forstyrre søvn og konsentrasjon. Over tid kan støy føre til økt stressnivå og både fysiske og psykiske helseplager.
- Inneklima og luftkvalitet
- Dårlig inneklima og luftforurensning, for eksempel i form av svevestøv, kan øke risikoen for luftveissykdommer.
- Helse- og miljøskadelige kjemikalier
- Enkelte kjemikalier kan være kreftfremkallende, skade arvestoffet eller svekke forplantningsevnen. De kan også forstyrre hormon-, immun- og nervesystemet, samt gi akutte forgiftninger eller organskader.
- Bolig, nærmiljø og tilgang til natur
- Trygg bosituasjon, god boligstandard, tilgang til møteplasser og brukervennlige grønne uteområder fremmer fysisk aktivitet, sosial deltakelse og trivsel. Dette gir bedre psykisk og fysisk helse for alle aldersgrupper.
- Oppvekst og levekår
- Trygg oppvekst og gode levekår gir bedre psykisk helse. Barndomstraumer kan gi økt risiko for helseutfordringer senere i livet.
Sosialt miljø
Det sosiale miljøet handler om menneskene vi har rundt oss, og de fellesskapene vi er en del av.
- Gode relasjoner
- Gode relasjoner til familie og venner gir emosjonell støtte som kan beskytte mot stress og bidra til bedre livskvalitet.
- Sosial støtte
- Det å få støtte fra andre kan være avgjørende for å mestre både små hverdagsutfordringer og store livshendelser. Sosial støtte kan handle om alt fra trøst og omsorg til praktisk hjelp, økonomisk støtte eller gode råd. Mangel på sosial kontakt og langvarig ensomhet kan derimot føre til at man trives dårligere, og det øker risikoen for helseproblemer.
- Sosial deltakelse
- Frivillige organisasjoner bidrar til å bygge og opprettholde sosiale nettverk. Frivillig arbeid gir positive helsegevinster både for mottakerne av tjenestene og for deltakerne.
Samfunnsforhold
Samfunnsforhold handler om hvordan samfunnet vårt er organisert, og hvilke rammer vi lever under.
- Økonomi
- Lav inntekt gjør det vanskelig å kjøpe sunn mat eller delta i aktiviteter, noe som øker risikoen for en usunn livsstil.
- Utdanning
- Et lavt utdanningsnivå kan føre til mindre kunnskap om helsefremmende tiltak og gjøre det vanskeligere å ta gode valg.
- Arbeid og arbeidsmiljø
- Et godt arbeidsmiljø bidrar til bedre psykisk helse og forebygger sykdom. Stress og høyt press kan gi psykiske plager og øke risikoen for fysiske sykdommer.
- Tilgang til helsetjenester
- Lang avstand til helsetilbud kan hindre forebyggende helsearbeid og forsinke behandling.
Hvordan veilede til god helse?
Som helseservicearbeider skal du støtte pasienter og kunder i å ta gode valg for sin egen helse. For å gi veiledning som faktisk nytter, må du se hele mennesket og ta utgangspunkt i de ressursene hver enkelt har.
Kartlegg de indviduelle og miljømessige faktorene
God veiledning er alltid tilpasset pasienten eller kunden. Som helseservicearbeider må du derfor begynne med å kartlegge de individuelle og miljømessige faktorene i livet til personen. Du kan for eksempel stille deg spørsmål som: Sover personen nok? Spiser hen sunt? Hvor ofte er hen fysisk aktiv? Har vedkommende gode relasjoner til menneskene rundt seg? Det vil variere fra person til person hvilke spørsmål som er mest relevante, og dermed også hvordan du bør gi veiledningen.
Kartlegg særlig helsekompetansen
En av de viktigste individuelle faktorene å få innblikk i, er personens egen kunnskap om helse. Dette kaller vi helsekompetanse.
Helsekompetanse handler om at personen vet hvordan hen skal finne, forstå og vurdere helseinformasjon, og bruke den til å ta gode valg i hverdagen. Hva vi vet om helse, og hvilke holdninger og verdier vi har, legger føringer for de helsevalgene vi tar hver eneste dag. Det er svært viktig å kartlegge personens helsekompetanse for at du skal kunne gi den veiledningen personen trenger.
Vektlegg det personen får til
Når du har kartlagt faktorene og skal gi veiledning, er det viktig at du løfter fram styrkene og ressursene personen allerede har. I stedet for å bare lete etter feil eller diagnoser, bør du se etter det som gir personen motstandskraft og god helse. Dette kaller vi salutogenese. Det handler om å flytte oppmerksomheten fra det som gjør oss syke, til hva som faktisk holder oss friske og gir livet mening.
Gi støtte til å ta kontroll
Når du setter ord på hva personen får til, styrker du deres tro på seg selv. Det er en viktig del av det vi kaller empowerment, eller egenmakt. Målet er å gi personen støtte og kunnskap slik at hen kan mobilisere sine egne krefter og ta kontroll over sin egen hverdag. Du skal ikke ta valgene for personen, men hjelpe vedkommende til å oppleve at hen har makt over sitt eget liv.
Hva du legger vekt på i veiledningen, vil variere. Noen trenger å jobbe med vaner og livsstil, mens andre trenger støtte knyttet til relasjoner eller til det å delta i et fellesskap. Når du hjelper personen med å se hva hen faktisk mestrer, øker det sjansen for at hen klarer å holde på motivasjonen over tid.
Styrk helsekompetansen
Når du har kunnskap om hva pasienter eller kunder kan, ønsker og trenger, er det enklere å styrke helsekompetansen deres. Det gjør du ved å
forklare hva som fremmer god helse
gjøre informasjonen forståelig og relevant
vise hvilke valg personen selv kan ta
støtte personen i å ta små eller større skritt mot bedre helse
Det er også viktig å huske at personen bør få hjelp til å se sammenhenger mellom egne handlinger og egen helse. Vi mennesker synes forandringer er mer meningsfulle når vi forstår hvorfor de er viktige.
Utfordringer til deg
Nevn én individuell faktor og én miljømessig faktor som du mener har betydning for helsa di, og forklar hvorfor og hvordan faktorene påvirker helsa di.
Hvilke spørsmål vil du stille til en person som sliter med stress og føler seg sliten, for å finne ut om det skyldes individuelle faktorer, miljømessige faktorer eller en kombinasjon av begge?
Hvorfor er det viktig å tilpasse veiledningen til det personen kan, ønsker og trenger?
Relatert innhold
Risikofaktorer er omstendigheter som kan øke faren for at du skal utvikle enkelte sykdommer eller helseplager.
Sosial helseforskjeller som utdanning, økonomi og levekår påvirker helsa, men hvordan kan helsa påvirke din sosiale status?