Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff

Barn som pasienter

I arbeidet ditt vil du møte barn som du skal kommunisere og samhandle med. Det krever at du er bevisst på hvordan du skaper god kontakt, slik at barna føler at det er trygt, og at de har tillit til deg.

Møte med barn som pasienter – et viktig ansvar

Som yrkesutøver i helseservicefag vil du møte barn i ulike situasjoner. Grunnloven § 104 slår fast at barns menneskeverd skal respekteres, og at barnets beste alltid skal være det overordnede hensynet i alle handlinger og beslutninger som berører dem. Din oppgave er derfor å sikre barnets trygghet, trivsel og mulighet for god utvikling.

Du kommer til å møte barn i alle aldre og med ulike forutsetninger. Husk at hvert barn reagerer på sin egen måte. Små barn har ikke de samme erfaringene som eldre barn og voksne, og de har heller ikke samme evne til å forstå sammenhenger og situasjoner de befinner seg i. Selv om ordforrådet er begrenset og språket fortsatt er i utvikling, er det viktig å vite at selv barn fra omtrent to års alder kan gi verbalt uttrykk for hvordan de har det. Derfor er det viktig å lytte nøye til hva de sier, også de minste.

Kommunikasjon med barn handler også mye om å tolke kroppsspråk. For å virkelig forstå hvordan et barn har det, og hva det trenger, må du være en aktiv lytter, både til ordene de bruker, og til signalene de sender (øyne, ansiktsuttrykk, toneleie og kroppsholdning.) Vær også bevisst på ditt eget kroppsspråk, for barn er dyktige til å lese deg. Et smil og en åpen, imøtekommende holdning vil bidra til å skape trygghet. Ved å utstråle ro og trygghet gjennom ditt eget kroppsspråk hjelper du barnet til å føle seg tryggere i møte med helsetjenesten.

Barns perspektiv er nøkkelen til god samhandling

For å virkelig forstå, hjelpe og støtte barn må du se situasjonen fra deres ståsted. Spør deg selv:

  • Hva gjør barnet?

  • Hva opplever det akkurat nå?

  • Hvilke sanseinntrykk (syn, lyd, følelse, lukt, smak) er til stede?

  • Hva påvirker barnet i øyeblikket?

Å ta barnas perspektiv gir deg innsikt i hva de forstår, og hva de kan mestre. Dette hjelper deg å forstå følelsene deres og gir deg dermed bedre mulighet til å tilpasse tilnærmingen din for god kommunikasjon og støtte.

Skap en trygg og tillitsfull atmosfære

For å oppnå god kontakt og samhandling med barn må du aktivt skape en trygg og forståelsesfull atmosfære. Dette starter med din positive, vennlige innstilling og anerkjennelse av barnet som likeverdig.

Vis at du lytter og forstår barnets følelser og situasjon ved å være oppmerksom, engasjert og nysgjerrig. En trygg relasjon vil øke barnets motivasjon til å for eksempel ta en blodprøve eller la seg undersøke.

Vær rolig og vennlig for å skape en trygg atmosfære for barna. Ta deg tid til å forklare situasjonen på en måte som er tilpasset alderen og utviklingsnivået deres.

Smil

Når du smiler, viser du at du er vennlig og oppmerksom. Smil og latter frigjør hormoner i kroppen som får deg til å føle deg bra. Blodtrykket synker, musklene slapper av, og både stress og smerte reduseres.

Smil er smittsomt. Det er ikke bare du som føler deg bedre, det gjør også at andre rundt deg får det bedre.

Skap gode relasjoner

For å skape trygghet og god kontakt med barn er det lurt å starte med å møte dem i deres høyde, etablere øyekontakt og gi et ekte smil. Dette viser vennlighet og at du er glad for å møte dem. Et ekte smil skaper trygghet for barna fordi du viser at du vil bli kjent og vil dem godt.

Fortell hva du heter, og hva du gjør, for å gi oversikt og skape trygghet. Spør hva barnet heter, da viser du at du er interessert. Vær forberedt på at noen barn ikke vil svare, da kan du henvende deg til de foresatte og spørre om de kan hjelpe.

Bruk småprat for å bli bedre kjent med barnet, og bruk gjerne navnet der det er naturlig. Snakk om det som opptar barnet her og nå. Legg merke til detaljer som leker eller figurer, og bruk dette som utgangspunkt for samtale. Gi oppmuntrende tilbakemeldinger, nikk og smil underveis.

Lek og humor kan lette situasjonen og redusere frykt. Litt tull og artige grimaser kan skape latter og ro.

En god relasjon basert på lytting og forståelse er avgjørende for barnets motivasjon og gjennomføring av undersøkelser eller prosedyrer.

Åpen og anerkjennende kommunikasjon

Still åpne spørsmål for å invitere barna til å dele tanker og følelser. Lytt aktivt og anerkjenn barna og opplevelsene de har. Prøv å forstå hvordan de har det, og vis respekt for det de forteller eller spør om. Å anerkjenne barnas følelser og handlinger bygger tillit, trygghet og motivasjon.

Eksempler på åpne spørsmål og anerkjennende kommunikasjon

Åpne spørsmål

  • Hvordan har du det?

  • Hva liker du å gjøre?

  • Hva synes du er gøy?

  • Er det noe du vil fortelle?

Anerkjennende kommunikasjon

  • Hei, velkommen til legekontoret/tannlegekontoret/sykehuset/apoteket. Så fint å se deg!

  • Du ser virkelig glad ut i dag! Hva har gjort deg så glad?

  • Jeg forstår at du er lei deg. Det er lov å gråte og være trist.

  • Jeg ser du er litt redd. Det er helt greit å føle det slik. Du er modig som er her.

Skap forutsigbarhet

Åpen informasjon gir trygghet. For å hjelpe barn å forstå må du ta deg tid til å forklare situasjonen med enkle ord tilpasset deres alder. Vær ærlig, men unngå å skremme.

Informer tydelig og enkelt om hva som skjer eller skal skje. Gjenta gjerne på ulike måter og oppmuntre til spørsmål. Gi enkle svar, og du kan også bruke tegninger eller lek for å forklare.

Målet er å skape forutsigbarhet, slik at barnet bedre kan mestre situasjonen. Åpenhet forbereder barnet og reduserer usikkerhet og uro.

Foreldrenes tilstedeværelse

At foreldrene er til stede og støtter, er viktig for barnets trygghetsfølelse, og de er viktige samarbeidspartnere for deg i samhandlinga med barn. Du må lytte til det foreldrene sier, og også tolke kroppsspråket deres. Foreldre kan gi deg viktig informasjon som kan hjelpe deg i kommunikasjonen med barnet.

Det er viktig å balansere oppmerksomheten og kommunikasjonen din mellom foreldre og barn. Hvis barnet ikke vil snakke med deg, må du likevel huske å gi barnet, som er pasienten, like mye oppmerksomhet og tid som foreldrene. Da viser du at du respekterer barnet.

Utfordringer til deg

  1. Hvorfor er det viktig å møte barn på deres utviklingsnivå?

  2. Hvordan går du fram for å opprette en god relasjon til barnet?

  3. Hvordan kan du bruke foreldre/foresatte som støtte i de ulike situasjonene?

Kilder

Eide, H. & Eide, T. (2014). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utg.). Gyldendal Norsk Forlag AS.

Kreftforeningen. (2019, desember). Se meg, hør meg og snakk med meg! Når barn og ungdom blir pårørende og etterlatte. [Brosjyre]. https://kreftforeningen.no/content/uploads/2022/08/se-meg-hor-pa-meg-og-snakk-med-meg-desember-2019.pdf

Realfsen, V. R., Dreyer, K., Valdersnes, H. H. F. & Gjertsen, A. (2021). Kommunikasjon med barn. I Helsehjelp via telefon – kunsten å kommunisere. Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. https://kokom.no/wp-content/uploads/2021/12/20211017-Kap-9-Kommunikasjon-med-barn.pdf

Relatert innhold

Å skape gode relasjoner

Væremåten din og din evne til å vise empati og handle empatisk og anerkjennende har betydning for det å utvikle en god relasjon.

Relasjonskompetanse

Relasjonskompetanse handler om kunnskaper og ferdigheter til å opprette, bygge og vedlikeholde relasjoner mellom mennesker.

Skrevet av Siv Stai og Ragnhild Hamre Slinning.
Sist oppdatert 14.05.2025