Hopp til innhold
Film og filmklipp

Hel kroppsvask i seng

For enkelte pasienter er det nødvendig å tilby hel eller delvis kroppsvask i seng for å ivareta deres personlige hygiene. Noen er for svake til at de kan gjennomføre stell ved vasken eller dusjing.
Video: Terranova Media / CC BY-NC-SA 4.0

Nødvendig utstyr

  • håndklær

  • vaskekluter

  • vaskefat, eventuelt to fat

  • beskyttelsesutstyr som frakk og hansker

  • det du trenger av rent sengetøy

  • rent tøy til brukeren

  • kam, børste, speil, såpe, deodorant, sminkesaker, utstyr til barbering, fuktighetskrem eller lotion, utstyr til fotpleie

  • skittentøypose og avfallspose

Prosedyre

  • Informer pasienten og spør om ønsker for stellet. Observer allmenntilstanden og vurder hvor mye vedkommende kan gjøre selv.

  • Utfør riktig håndhygiene.

  • Skjerm pasienten mot innsyn fra andre.

  • Sjekk at temperaturen i rommet er slik at pasienten ikke fryser underveis.

  • Rydd nattbordet slik at det blir plass til utstyret du skal bruke.

  • Ta av dyna, brett den sammen og legg den på en egnet plass. Pasienten bør ha et laken eller lignende på seg for å unngå at det blir kaldt, og for å skjerme pasienten. Sørg for at pasienten ikke blottes.

  • Grunnregelen er å vaske ovenfra og nedover. Underveis er det viktig å observere tegn som kan ha betydning for pasientens situasjon. Det er vanligvis best at pasienten sitter litt oppreist i senga under stellet.

  • Fyll vann i vaskefatet med den temperaturen pasienten synes er mest behagelig, vanligvis cirka 37 grader.

  • Legg håndkleet på brystet til pasienten og vask ansiktet. Vask i et tretall fra øyet og ned mot munnen. Deretter ytre øre og hals. Pasienten bestemmer selv om han eller hun vil ha såpe eller ikke. Tørk godt, spesielt bak ørene.

  • Deretter vasker du hendene og armene. Hvis pasienten ønsker det og klarer det, er det fint å vaske hendene i vaskefatet selv. Legg alltid håndkleet slik at det ikke blir søl i senga.

  • Videre vaskes armhuler og brystkasse. Tørk godt, spesielt under brystene til kvinner, for å unngå soppinfeksjon og sår.

  • Når du skal vaske ryggen, kan pasienten enten sitte oppreist eller snu seg over på siden. Vask og tørk slik pasienten synes det er best.

  • Bruk deodorant hvis brukeren ønsker det.

  • Smør også inn ryggen med lotion eller krem hvis det er behov for det. Kle på oventil før du vasker videre.

  • Vask lår, legger og føtter. Ha gjerne føttene i vaskefatet hvis pasienten ønsker det. Etter at du har tørket godt, spesielt mellom tærne, kan du smøre inn med fotkrem.

  • Skift vaskeklut, håndkle og eventuelt vaskefat og fyll i nytt vann. Når du vasker nedentil, er det viktig å bruke såpe med lav pH-verdi. Husk å tørke godt.

  • Ta på deg hansker.

  • Hos kvinner er det viktig å vaske godt i alle hudfolder. Ta kjønnsleppene fra hverandre. Start ved urinrørsåpningen, og vask alltid forfra og bakover for å unngå å dra bakterier til urinrøret.

  • Hos menn trekker du forhuden tilbake og begynner å vaske rundt urinrørsåpningen. Vask forsiktig siden slimhinna på penishodet er veldig følsom. Skyv deretter forhuden tilbake og vask penisskaftet, under pungen og lysken.

  • Til slutt vasker du setet og setefuren. Det er viktig å vaske endetarmsåpningen til slutt slik at du ikke sprer tarmbakterier. Hvis det er behov, smører du setet med krem eller vannavstøtende salve.

  • Hjelp pasienten på med klær, eventuell sminke, hårstell og barbering. Stell føtter ved behov.

  • Rydd etter deg. Legg skittentøyet i poser, tørk støv og kast avfall.

  • Luft godt.

  • Utfør god håndhygiene.

Utfordringer til deg

  1. Hvordan vil du utføre håndhygiene før du begynner å arbeide? Begrunn valget.

  2. Hvordan vil du ivareta brukermedvirkning?

  3. Hvilke arbeidsoppgaver gjenstår når brukeren er ferdigstelt?

Relatert innhold

Fagstoff
Personlig hygiene

Pasienter og brukere har behov for ulik grad av tilrettelegging og hjelp for å utføre personlig hygiene.

Fagstoff
Brukermedvirkning

Pasienter og brukere har rett til å aktivt medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem.

Skrevet av Marit Smith Sørhøy, Lillian Brønseth og Wenche Heir.
Sist faglig oppdatert 21.10.2021