Fag

Fagstoff

Video

Filmer og figurer i Ressurser og arealbruk

Her har vi samlet filmer og figurer i emnet Ressurser og arealbruk. Vi har også lenket til relevante fagartikler og oppgaver.

Film: Introduksjon til Ressurser og arealbruk

Filmen (lengde 1:48) introduserer emnet ved å vise ulike naturressurser og former for arealbruk og brukes i oppgaven "Introduksjon til Ressurser og arealbruk".

Video: Christina Svien / Begrensa gjenbruk

Film: Hvorfor trenger vi naturmangfold?

Filmen (lengde 1:38) er laget av Sabima og forklarer hvorfor naturmangfold er viktig. Den brukes i artikkelen "Naturgoder, naturforvaltning og naturkrise".

Video: Samiba / Begrensa gjenbruk

Film: Oppsynsmannen om hytteutbygging

Filmen (lengde 4:18) er hentet fra NRK-serien Oppsynsmannen og tar for seg noen av utfordringene knyttet til hytteutbygging. Den brukes i artikkelen "Arealplanlegging og arealbruk".

Film: Ett areal – ulike interesser

Filmen (lengde 5:59) er en fiktiv historie som viser hvordan ulike grupper kan ha ulike interesser knyttet til bruken av et areal. Filmen brukes i artikkelen "Interessekonflikter og arealkonflikter" og i oppgaven "Utforsk interessene i en arealkonflikt".

Video: Leidar / CC BY-NC-SA 4.0

Figur: Ulike grader av fornybarhet

Figuren viser hvordan vi kan dele ressurser i ulike kategorier etter hvor fornybare de er. Den brukes i artikkelen "Naturressurser – livsgrunnlaget vårt".

Tegning som viser eksempler på kretsløpsressurser, betinget fornybare ressurser, gjenvinnbare ressurser og ikke-fornybare ressurser. Eksempler på kretsløpsressurser er vind, vann og sol. Eksempler på betinget fornybare ressurser er fisk, skog og jord. Eksempler på gjenvinnbare ressurser er aluminium, kobber og plast. Eksempler på ikke-fornybare ressurser er kull, olje og gass. Illustrasjon.

Figur: Utryddingstruede arter

Figuren viser hvor stor andel av ulike typer arter som er utryddingstruet. Den brukes i artikkelen "Naturgoder, naturforvaltning og naturkrise".

Utryddingstruede dyrearter

Figur: Risiko- og sårbarhetsmatrise

Figuren viser hvordan risikoen for en uønsket hendelse handler om sammenhengen mellom konsekvens og sannsynlighet. Den brukes i artikkelen "Arealplanlegging og arealbruk".

Tabell med fire rader og fem kolonner. Kolonnene har følgende verdier: "Ubetydelig konsekvens: 1", "Mindre alvorlig konsekvens: 2", "Betydelig konsekvens: 3", "Alvorlig konsekvens: 4" og "Svært alvorlig konsekvens: 5". Radene har følgende verdier: "Lite sannsynlig: 1", "Litt sannsynlig: 2", "Sannsynlig: 3" og "Svært sannsynlig: 4". I cellene er det tall som er ganget sammen av kolonneverdiene og radverdiene. Disse tallene er markert med farger. Lave tall er grønne, og høye tall er røde. Tall som ligger midt på skalaen, er oransje. Illustrasjon.

Kart: Nordområdene og Sápmi

Kartet viser hvordan nordområdene og Sápmi overlapper, men også er to forskjellige geografiske områder. Kartet kan undersøkes nærmere interaktivt i kartet "Nordområdene og Sápmi", og det brukes i artikkelen "Interessekonflikter i Sápmi og nordområdene".

Kart som viser avgrensningen av Sápmi og nordområdene. Illustrasjon.

Kart: Nordvestpassasjen og Nordøstpassasjen

Kartene viser hvordan Nordvestpassasjen og Nordøstpassasjen kan korte ned skipsrutene betraktelig. Det brukes i artikkelen "Interessekonflikter i Sápmi og nordområdene".

To jordkloder. På den ene er Nordvestpassasjen mellom New York og Tokyo tegnet inn. Det er også dagens rute mellom Tokyo og New York, som går via Panamakanalen. Førstnevnte er 14000 kilometer, mens dagens rute er 18200 kilometer. På den andre jordkloden er Nordøstpassasjen tegnet inn, den går fra Rotterdam til Tokyo. Dagens rute mellom Rotterdam og Tokyo, som går via Suezkanalen, er også tegnet inn. Nordøstpassasjen er 14000 kilometer, mens dagens rute er 21000 kilometer. Illustrasjon.