Støtteordninger
Bevilgende myndighet
Det er Stortinget som bestemmer størrelsen på og fordelinga av støtten til enhver tid, etter innspill fra jordbruksforhandlingene mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks- og matdepartementet.
Landbruks- og matdepartementet delegerer arbeidet til Landbruksdirektoratet og Statsforvalteren i fylkene. Disse får tildelt penger og gis myndighet til å utforme regelverk, motta søknader fra bønder og betale ut tilskuddene.
Støtte og krav til søkeren
Det generelle kravet til hvem som kan motta støtte, er at søkeren enten må eie jord eller leie jord med langsiktig kontrakt. Det må altså være en næringsvirksomhet basert på landbrukets ressurser. Hvilke støtteordninger det er aktuelt å søke på, vil være avhengig av hva gardbrukeren driver med.
Eksempler på hva man kan søke støtte til, er
arealer som brukes til korn, gras eller grønnsaker
ulike husdyrproduksjoner
midler til avløsing ved sjukdom
økologisk landbruk
spesielle miljøtiltak i jordbruket
unge bønder og kvinner
Støtte til den årlige produksjonen
Pristilskudd
Dette er tilskudd som blir utbetalt ved oppgjør for mjølk, kjøtt, frukt og så videre. Utbetalinga skjer samtidig med oppgjør for levert vare til mottakerne.
Produksjonstilskudd
Disse tilskuddene utbetales sentralt og overføres direkte til bondens bankkonto. Satsene varierer etter dyreslag, hvor mange dyr du har, og hvor i landet garden ligger (i hvilken sone). For areal er det forskjell på hva som dyrkes, og hvor garden ligger.
Eksempler på beregning av tilskudd
Tilskudd til storfe
Vi skal se på et eksempel fra en gard med
25 mjølkekyr
25 ungdyr
300 daa grovfôrareal
150 daa korn
25 daa potet
Garden ligger i sone 4 (midt i landet). Vi bruker satser fra 2025.
De 14 første kyrne har en høyere sats per ku (8 733 kr) enn de neste 16 kyrne (7 111 kr). Derfor multipliserer vi den høyeste satsen med 14 kyr og den lavere satsen med 11 kyr (25 - 14 = 11). For de 25 ungdyrene er satsen 1 587 kr.
Alle gardsbruk med flere enn 5 mjølkekyr får et driftstilskudd. 2025-satsen er 291 100 kr.
De to siste linjene i eksempelet under omfatter beitetilskudd. Det gis tilskudd til utmarksbeite hvor dyra går i minst fem uker. Dette har en sats på 1 713 kr dette året. For beite på innmark kreves det at dyra går på beite i minst 16 uker i denne sonen (sone 4), og satsen er 971 kr per storfe.
Tilskudd til jordbruksarealer
Et annet tilskudd er areal- og kulturlandskapstilskuddet. Det er et tilskudd som alle får for alt dyrket areal. Dermed må vi legge sammen arealet for grovfôr, korn og potet for garden, og vi får 475 daa.
Tilskudd til avløsning for ferie og fritid
Dette tilskuddet er en del av velferdsordningene i jordbruket. Ordningene omfatter også sjukdom og fødsel. Tilskudd til ferie og fritid gis bare for gardbrukere med husdyr.
Samlet oppsett for gardens tilskudd
Det samlede oppsettet for garden blir da slik:
Støtte til økologisk landbruk
Hensikten med støtte til økologisk landbruk er å kompensere for lavere avlinger og merarbeid sammenliknet med konvensjonell drift. Det gis ekstra støtte til både dyr og areal fra den dagen garden driver etter det økologiske regelverket, altså både i karensperioden og i ferdig omlagt drift.
Støtte til regionale miljøtiltak i jordbruket (RMP)
RMP er ei tilskuddsordning som skal motivere bønder til å gjennomføre miljøtiltak. Målet er å
redusere forurensning til vann og luft
ivareta kulturlandskap og kulturminner
tilrettelegge for friluftsliv
ivareta biologisk mangfold
Det er Statsforvalteren i fylkene som får tildelt midler gjennom jordbruksoppgjøret, og som selv bestemmer hvilke tiltak og satser som skal inngå i det regionale miljøprogrammet.
Eksempler på tiltak er
drift av bratte områder og stimulering til beite i verdifulle beiteområder
slått av myr og slåttemark i utmark og drift av setereiendommer
redusert jordarbeiding og miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel
Støtte til unge bønder og kvinner
IBU-midler (Investering og bedriftsutvikling i landbruket)
IBU-midler forvaltes av Innovasjon Norge og gir støtte til investeringer i bygninger, produksjonsutstyr og utvikling av gardsdrift til blant annet unge bønder. Unge bønder (under 35 år) kan få inntil 70 prosent støtte av godkjente kostnader, begrenset til 1,4 millioner kroner (2025). Dette gjelder både tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer (for eksempel gardsturisme og lokalmatproduksjon).
Tilskudd til generasjonsskifte
Dette tilskuddet gjelder personer under 35 år som i forbindelse med overtakelse av landbrukseiendom trenger å gjennomføre mindre investeringer. Ordninga gjelder uavhengig av om garden er kjøpt på det åpne markedet eller ved familieoverdragelse/odel.
Støtte til kvinner i skogbruket
Kvinner i Skogbruket er en nasjonal organisasjon som tilbyr
mentorordning for kvinner som ønsker å etablere seg i skogbruket
nettverk, faglig støtte og inspirasjon
prosjektmidler for å styrke kvinners deltakelse i næringa
Innovasjon Norge og generelle støtteordninger
Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes organ for å støtte opp om verdiskapende næringsutvikling. De skal også bidra til nyskaping og bærekraftig vekst i hele landet.
Regler og rammer bestemmes av Landbruks- og matdepartementet, etter innspill fra jordbruksforhandlingene.
I tillegg til IBU-midler omtalt over, gis det tilskudd og lån til investeringer til
driftsbygninger og fôrlager for dyr
produksjons- eller lagerbygg for korn, potet, frukt og bær