Lån

Lånefinansiering

I den daglige drifta har de fleste økonomiske midler som dekker innkjøp av driftsmidler og små investeringer. Vi selger for eksempel korn, kjøtt eller mjølk fra garden. Dette gir oss inntekter vi setter inn på bankkontoen. Når vi kjøper for eksempel gjødsel, såvarer og kraftfôr, kan vi betale med pengene på kontoen.

Skal vi fornye maskinparken, kjøpe gard eller tilleggsjord, ny driftsbygning eller foreta større restaurering, blir de daglige inntektene for små til å betale de store regningene som kommer på kort tid. Lånefinansiering blir derfor nødvendig. For mange er det aktuelt å søke lån hos Innovasjon Norge som også disponerer ulike støtteordninger som kan være aktuelle ved store investeringer. I tillegg er det vanlig å låne penger til deler av investeringa i ordinære banker som Landkreditt Bank eller lokale banker.

Viktige begreper

egenkapital

penger på konto, gaver, salg av bolig, innbytte eller investeringstilskudd

lånebeløp

kjøpesum fratrukket egenkapital og investeringstilskudd

rente

kostnaden ved å låne penger av en bank. Benevnes med rentefot (for eksempel 5 prosent).

nominell rente

den renta som bankene reklamerer med, og som ligger nær det som bankene selv må betale for lån i Norges Bank (styringsrenta)

effektiv rente

nominell rente + bankenes terminkostnader. Omregnes til effektiv rente i prosent og er et større beløp enn nominelle renter. Effektiv rente er det vi bruker for å sammenlikne lån fra ulike banker og for å finne kostnaden med lånet vi velger.

avdrag

lånebeløp i kroner dividert på antall terminer

terminer

antall innbetalinger før lånet er nedbetalt

innbetalingsbeløp

beløpet vi betaler inn til banken hver termin. Består av avdrag + renter og omkostninger. Må avpasses til låntakerens økonomi.

sikkerhet

pant eller garanti som banken krever for å sikre seg mot tap. Vanligvis pant i eiendom eller maskin. Ved tilleggslån kan det kreves kausjonist – en person som garanterer å betale lånet hvis låntakeren ikke klarer det selv.

To typer lån

Vi har to typer lån: serielån og annuitetslån.

Serielån

Når vi betaler tilbake et serielån, er det like store avdrag i hver termin helt til lånet er nedbetalt. Rentene beregnes etter siste saldo før hver termin og er størst i starten av avdragsperioden. Avdragsbeløpet blir dermed også størst i starten av avdragsperioden, men minker fort.

Serielån er billigere totalt enn annuitetslån, men terminbeløpet er noe større i starten, noe som kan være vanskeligere å betjene økonomisk.

Annuitetslån

Hvis vi har et annuitetslån, er det like store terminbeløp i hver termin helt til lånet er nedbetalt. Avdragene er små i starten og øker etter hvert. Rentebeløpet er stort i starten og minker mot slutten av avdragsperioden.

Annuitetslån er dyrere enn serielån, men har samme terminbeløp hele nedbetalingsperioden. Lånet likner dermed på avbetaling i en leasingkontrakt og er enklere å betjene økonomisk i starten av avdragsperioden.

Hvordan finner vi lånebehovet?

Vi bruker investeringsbeløpet uten merverdiavgift når vi kalkulerer lånebehovet. Merverdiavgift må vi betale i alle investeringer, men det er bare et utlegg. Det er derfor viktig å sjekke at du har økonomi til å forskuttere 25 prosent merverdiavgift fram til april året etter investeringa. Da først kommer refusjonen fra staten.

• Utgangspunktet for lånebehovet er kjøpesummen for maskin eller eiendom.

• Ved kjøp av noe som krever oppgradering, må vi inkludere kostnadene til oppgradering i lånebehovet.

• Vi trekker fra om vi får gaver fra foreldre ved overdragelse av gard.

• Vi trekker fra salg av egen bolig om vi har, dersom vi skal kjøpe en gard.

• Vi trekker fra eventuelt innbytte av gammelt utstyr hvis investeringa er en traktor eller maskin.

Eksempel på beregning av lånebeløp

I dette eksempelet har vi overtakelse av et gardsbruk i familien.

• Taksten er på 4 millioner kroner.

• Driftsapparatet er noe slitt, og fjøset må restaureres for 2,5 millioner kroner.

• Foreldrene til kjøperen gir 500 000 kroner i gave ved overdragelsen til kjøper.

• Kjøperen har etablert seg med bolig som hen selger for å flytte inn på garden. Det gir et utbytte på 1,5 millioner kroner når lånet på tidligere bolig er fratrukket.

• Kjøperen har også 200 000 kroner på konto som kan inngå i kjøpet.

Vi setter opp ei beregning ut i fra disse forutsetningene og finner at lånebehovet er 3,3 millioner kroner:

Beregning av serielån

I eksempelet over kom vi fram til at vi har et lånebehov på 3,3 millioner kroner. Vi tar utgangspunkt i et lån med 25 års avdragstid og to terminer i året.

Først tar vi et eksempel på nedbetaling av serielån og viser de ti første terminene. Grunnopplysningene står øverst. Legg merke til at rentesatsen er 2,5 prosent hver termin, som er halvparten av rentefoten på 5 prosent fordi det er to terminer per år.

Beregning av annuitetslån

Så bruker vi samme situasjon til å vurdere et annuitetslån. Legg merke til at avdragene og terminbeløpene i starten er noe mindre enn med serielån. Terminbeløpet er like stort i hele nedbetalingstida. Avdraget i hver termin finner vi ved å trekke rentene fra terminbeløpet. Rentene beregnes på samme måte som til serielånet.

Annuitetsfaktor

Terminbeløpet finner vi med å multiplisere lånebeløpet (saldo) med en såkalt annuitetsfaktor. Dette er et tall som brukes til å regne ut hva du skal betale tilbake når terminbeløpene skal være like store, slik tilfellet er når vi har et annuitetslån. Annuitetsfaktoren finner vi i en annuitetstabell. Hvis vi bruker en lånekalkulator, trenger vi ikke å tenke på hva annuitetsfaktoren er.

Et annuitetslån som er beskrevet over, blir i overkant av 400 000 kroner dyrere enn serielån, mest på grunn av høyere rentekostnader i starten.

Filer

• Lånebehov(XLSX)
• Serielån(XLSX)
• Annuitetslån(XLSX)