Økonomistyring med bokføring og regnskap
Bokføring
Bokføring er når vi registrerer det vi kjøper eller selger. All bokføring er basert på bilag, det vil si kvitteringer og fakturaer (regninger). Hvis vi har kjøpt noe til drifta, for eksempel kraftfôr, gjødsel eller maskiner, får vi en faktura som dokumentasjon til regnskapet på at vi har hatt ei utgift som vi må bokføre.
Etter at vi har betalt fakturaen, kommer beløpet fram i kontoutskrifta, og da må dette også bokføres.
Gangen i bokføringa
Samle kvitteringer og fakturaer: Få tak i alle dokumenter som viser hva du har kjøpt og solgt.
Skriv inn i dagboka: Registrer alle transaksjoner kronologisk.
Overfør til hovedboka: Flytt transaksjonene fra dagboka til hovedboka.
Kontroller og sammenlikn: Sjekk at alt stemmer med bankutskrifter og andre dokumenter.
Kostnader og inntekter
Når vi kjøper noe til drifta, pådrar vi oss ei utgift som vi må betale ved å foreta ei utbetaling fra banken. Når vi bruker det vi har kjøpt, i drifta (hele eller deler), blir det betraktet som en kostnad i regnskapet.
Har vi levert noe (kjøtt, mjølk, korn og så videre) til en kunde, kan vi få ei kvittering ved levering, og så får vi ei produsentavregning i ettertid. Dette blir betraktet som en inntekt i regnskapet.
Regnskap
Regnskap er en samlet oversikt over det vi kjøper og selger. Denne oversikten hjelper oss med å følge med på hvordan det går med drifta.
Regnskapet baserer seg på tall fra det enkelte gardsbruk i et driftsår. Dette er i motsetning til et budsjett som bruker tall som en antar/beregner er rette på et framtidig tidspunkt, for eksempel om ett eller fem år.
Driftsregnskap
Ifølge bokføringsloven har vi plikt til å føre regnskap dersom garden har omsetning over et visst beløp eller visst antall bilag. Vi kan velge å føre regnskapet selv eller å sette det bort til en regnskapsfører. I driftsregnskapet inngår dagbok og hovedbok.
Bilag
Fakturaer, kontantbilag, avregninger og bankutskrifter blir kalt bilag i et regnskapssystem. Bilagene nummereres og settes i en ringperm, og beløp føres så straks inn i driftsregnskapet (dagboka).
Årsregnskap
Etter at driftsregnskapet er ført ut hele året, skal vi nå sette opp noen tall som myndighetene er interessert i. Det gjør vi i årsregnskapet. Der trekker vi kostnader fra inntektene, tar vareopptelling og avskrivinger av driftsmidler. Oppsettet kalles årsavslutning.
Tallene vi får, skal gi både oss og skattemyndighetene opplysninger som blir brukt til beregning av skatter og avgifter.
Skatteregnskap
Oppstillinga av skatteberegninga som er basert på årsregnskapet og årsavslutning, kaller vi skatteregnskap (skatteoppgjøret), og det er styrt av skatteloven.