Hva er samtaleanalyse?

Samtaler er grunnleggende for mennesker og har gjennom alle tider bidratt til orden og mening i samfunnet. Likevel var det først på 60- og 70-tallet at forskerne fattet interesse for den hverdagslige samtalen som studieobjekt.

Samtaleanalyse som vitenskapelig metode har sin opprinnelse i arbeidene til sosiologen Harvey Sacks, som presenterte metoder for analyse av samtaler i en rekke forelesninger mellom 1964 og 1972. Disse forelesningene la grunnlaget for det som blir kalt Conversation analysis. Målet i en samtaleanalyse er å studere hvordan deltakerne i samtaler aktivt bruker strategier for å gjøre seg forstått. En samtale er en muntlig tekst som skapes løpende av deltakerne, og det er nettopp mekanismene i denne prosessen som er interessant å studere i en samtaleanalyse (Vagle et al., 1995).

Når vi skal gjøre en samtaleanalyse, må vi først finne en eller flere samtaler vi kan analysere. Vi kan enten samle inn materiale selv eller bruke samtaler det er gjort opptak av. Det finnes mange eksempler på autentisk tale som vi kan bruke som studieobjekt i en samtaleanalyse, som debatter, radioprogrammer og dokumentarer. Det kan være lurt å tenke gjennom hvor mye av samtalen vi skal analysere, om det er noen spesielle mekanismer vi skal undersøke, og om vi skal analysere og sammenligne flere samtaler.

Transkripsjon

Etter vi har funnet de samtalene vi vil analysere, kan det være lurt å transkribere dem, det vil si skrive dem ned. En transkripsjon med bruk av mange spesialsymboler kan fort bli både omfattende og krevende. Det kan derfor være mer hensiktsmessig bare å skrive ned hvem som sier hva i samtalen, og eventuelt bruke enkelte transkripsjonssymboler. En annet forslag er at du bare skriver ned de konkrete sekvensene eller delene fra samtalen som er aktuelle for analysen din.

Det er viktig å huske på at det ikke er i transkripsjonen vi gjør analysen, men at transkripsjon er et verktøy som kan være nyttig når vi skal analysere samtaler.

I dette klippet ser vi en samtale mellom Marianne Jemtegård (MJ) og Helle Vaagland (HV). Under finner du forslag til en enkel transkripsjon av samtalen, med utgangspunkt i transkripsjonskonvensjonene hos Hasund (2006).

Forslag til transkripsjon

1. HV: Marianne Jemtegård, redaktør for motemagasinet Vixen. Eh, det var du som arrangerte denne svære bloggprisutdelingen [(MJ ler)]

2. HV: og det nye nummeret av Vixen er asså stappfullt av bloggere

3. MJ: Hmh

4. HV: Hvorfor vil du løfte fram bloggerne?

5. MJ: Eh, det finnes så mange bloggere der ute, og det er et fåtall av de som har fått oppmerksomhet i media hittil. Det er veldig mye de samme som går igjen hele tiden, og= det miljøet der er mye mer fragmentert og mye større enn= det de fleste medier= er klar over

6. HV: asså, bloggerne har fått mye= fokus i det siste, men mener du at vi allikevel ikke tar de helt på alvor?

7. MJ: eh definitivt, asså sånn, det er, det er veldig mye fokus på rosablogging. Det blir nesten sånn at alle jenter som er pene og skriver litt om mote, er rosabloggere. Og= en rosablogger er også blitt en blogger som= kanskje ikke er den skarpeste kniven i skuffen (pause) alltid

8. HV: hm

9. MJ: mens (pause) eh, dette er jenter som berører ekstremt mange. Det finnes alt fra= eh= veldig rocka= edgy= bloggere til de som utelukkende skriver om fotokunst til de som er rebelske og (utyd) opprør. Asså det er et så stort spekter der ute at det er ... jeg synes det er trist at det blir litt sånn (pause) dummet ned.

Hasund, I. K. (2006). Ungdomsspråk. Fagbokforlaget.

Skovholt, K., Landmark, A. M. D., Sikveland, R. O. & Solem, M. S. (2021). Samtaleanalyse: en praktisk innføring. Cappelen Damm.

Svennevig, J. (2020). Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Cappelen Damm.

Vagle, W., Sandvik, M. & Svennevig, J. (1995). Tilnærminger til tekst. Modeller for språklig tekstanalyse. Landslaget for norskundervisning/Cappelen Forlag Akademisk.