Litteraturteori: forfatteren og leseren

Her skal vi se på litteraturteorier som tar utgangspunkt i henholdsvis forfatteren og leseren. Viktige spørsmål i disse teoriene er: Hva har formet dikterpersonligheten, og hvordan kommer dette til uttrykk i tekstene? Og hvordan er leseren medvirkende i prosessen med å skape mening gjennom tekst?

Den historisk-biografiske metoden er en måte å utforske litteratur på der vi tolker teksten i lys av forfatterens psykologi og historie. Hva har påvirket forfatteren, hvilke temaer skriver han eller hun om, og hvilke ulike faser består forfatterskapet av?

Et slikt perspektiv på litteratur handler om å bruke informasjon om forfatterens oppvekst og forholdet til andre mennesker, i tillegg til viktige hendelser i livet. Det handler også om å se tekster i en kontekst av hele forfatterskapet til forfatteren. Hva er det med livet og forfatterskapet som gjør at forfatteren skriver som vedkommende gjør?

Teoriene som retter oppmerksomheten mot leseren, samles ofte under samlebetegnelsen resepsjonsteori. Dette perspektivet på litteratur vokste fram på 60- og 70-tallet. I grove trekk legger resepsjonsteoriene vekt på at mening er noe som skapes i samspill mellom en avsender og en mottaker.

Dette er tanker du sikkert kjenner til fra kommunikasjonsteori. Det å avkode et budskap er en aktiv, skapende prosess der du bruker din egen erfaring og kulturelle kunnskap til å konstruere mening ut fra teksten.

Modell-leser

Begrepet modell-leser, som ble lansert av Umberto Eco, kan være nyttig i en slik analyse. Da prøver du å se for deg en leser som forfatteren retter seg mot i teksten, ut fra hva slags kompetanse, holdninger og erfaringer som er optimale å ha for å kunne avkode teksten på best mulig måte.

En tekst kan ha flere enn én modell-leser. Barnefilmer retter seg for eksempel ofte også mot foreldrene som er med barna på kino, ved å inkludere vitser og referanser som bare de voksne forstår.

Implisert leser

Begrepet implisert leser, som ble lansert av Wolfgang Iser, dekker noe av det samme. En implisert leser er en slags leserrolle som leseren må ta for å delta i samarbeidet om å skape mening av en bestemt tekst. Iser pekte på at tekster ofte har uklarheter og tomme plasser som må fylles av leseren. Skjønnlitterære tekster har ofte et språk og en form der leseren selv må bidra med sin aktive lesing for å fylle hullene. Tekstene har et innskrevet mulighetsrom som begrenser hvilken mening de kan ha, men innenfor disse rammene er det mye som leseren må fylle ut selv.

Strategier for å påvirke

En annen side ved et perspektiv som retter seg mot leseren, er å se på hvilke strategier teksten har for å påvirke leseren. Dette er en tilnærming som likner på retorikken. Hvilke påvirkningsstrategier har de ulike virkemidlene og framstillingsmåtene i teksten?

Hermeneutikk

Hans-Georg Gadamers teorier om hermeneutikk er viktige når vi skal se på leserens rolle i litteraturen. Gadamer beskrev leserprosessen som at leserens forståelseshorisont smelter sammen med forfatterens. Den enkeltes forståelseshorisont endres hele tiden i samspillet med andre, og den bygger også på kulturell arv og bakgrunn.

Et slikt perspektiv på litteratur innebærer å utforske mulige tolkninger av teksten og se på hvilke trekk det er ved teksten som fører til disse tolkningene. Hva slags modell-lesere mener du teksten retter seg mot? Du kan også se etter "hull" i teksten som du som leser må fylle inn med mening. Hvilke forkunnskaper, kulturelle koder eller erfaringer kreves for å kunne fylle tomrommene?

Farsetås, A. (2002, 20. juni). Tysk og amerikansk leseteori. NRK. https://www.nrk.no/kultur/2.-iser_-_implisert-leser_-1.538045

Kittang, A. (1991). Moderne litteraturteori. En innføring. Universitetsforlaget.

Resepsjonsteori. (2019, 3. mai). I Store norske leksikon. https://snl.no/resepsjonsteori

Tønnesson, J. L. (2008). Hva er sakprosa? Universitetsforlaget.