Grammatiske elementer i tekster

Tekster er satt sammen av elementer som vi kan si fungerer på ulike nivåer: et grammatisk, et tekstuelt og et estetisk. Når du gjør en analyse av en tekst, kan ei slik grovinndeling være et godt utgangspunkt for å se på hvilke ulike virkemidler som er brukt. Samtidig er det viktig å være klar over at de tre nivåene ofte går inn i hverandre. Derfor må du også se på samspillet mellom virkemidler på ulike nivåer, og hvordan de sammen bidrar til å få fram tema og budskap.

Her skal vi se på hva det vil si å analysere det grammatiske nivået i tekster, og komme med tips til hvilke teorier og begreper du kan bruke i arbeidet med å analysere teksten på dette nivået.

Grammatikk er systemer av regler som ulike språk følger. På morsmålet ditt lærer og følger du disse reglene uten å tenke over det, mens når du lærer andre språk, må du ofte jobbe hardt med å lære deg reglene i språket.

Grammatikk er systemer for flere ulike sider av språket:

• hvilke lyder språket består av, og hvordan de kan settes sammen for å bli ord (fonetikk og fonologi)

• hvordan ulike ordklasser bøyes for å uttrykke nyanser som har med tid, kjønn, tall, bestemthet og eierskap å gjøre (morfologi)

• hvordan ord kan settes sammen i rekkefølge for å gi mening (syntaks)

• hvordan ord, fraser og setninger får betydning (semantikk og pragmatikk)

Som du ser av de ulike områdene som grammatikken dekker, befinner vi oss for det meste på ord- og setningsnivå, selv om semantikk og pragmatikk også kan handle om konteksten for språket. De mest relevante systemene for en tekstanalyse er nok morfologi, syntaks, semantikk og pragmatikk.

Et viktig analysespørsmål er: Hvilke grammatiske valg har avsenderen tatt når hen representerer virkeligheten gjennom tekst? Vi kan bruke både morfologi og semantikk til å si noe om forskjellene i betydning mellom disse to ytringene:

Russland har invadert Ukraina.
Det pågår en fredsbevarende operasjon i Ukraina.

Begge ytringene ble brukt for å beskrive det som skjedde i Ukraina i 2022, men begivenhetene ble framstilt på to helt ulike måter. Når det gjelder semantikken, kan vi se på ordene som er valgt. Det er stor forskjell på betydningen av "invadert" og "fredsbevarende operasjon". Med et morfologisk perspektiv ser vi at i den første setningen har vi et subjekt, Russland, som har gjort noe mot noen, objektet "Ukraina". I den andre mangler et klart subjekt, i stedet brukes det formelle subjektet "det".

Du finner en oversikt over ulike måter morfologi og semantikk kan brukes på for å skape bestemte vinklinger i en tekst, i artikkelen "Tekst og virkelighetsbilder".

Hvordan ord og fraser brukes for å skape mening og sammenheng i en tekst, er også grammatiske elementer som det er interessant å se på i en analyse. Dette hjelper oss til å forstå holdningene avsenderen har til personer og temaer i teksten.

Referenter

Ord og fraser er uttrykk som refererer til objekter og fenomener i verden, som vi kaller referenter. "Mamma" og "statsminister" er to ord som kan ha samme referent, de kan referere til samme person, men ordene vektlegger ganske ulike sider ved denne personen. Dette er interessant å se på i en analyse.

En måte å introdusere en ny referent i en tekst på er å gi substantivet som beskriver den, ubestemt form, for eksempel "et land". Neste gang referenten blir omtalt, kan substantivet få bestemt form, "landet".

Referentkjeder

Når en referent er innført, kan vi videre i teksten vise tilbake til referenten og skape en tematisk sammenheng. I de fleste tekster omtales referenten med flere forskjellige ord og fraser. Istedenfor å gjenbruke det samme ordet, brukes synonymer (ord med samme betydning), antonymer (ord med motsatt betydning) og begreper på ulike nivåer ("fugl" – "kjøttmeis") til å lage det som kalles referentkoblinger.

De ulike måtene et fenomen, en person eller et objekt omtales på i en tekst, danner referentkjeder. Ved å analysere hvilke ord for referenten som er koblet sammen i slike kjeder, og hva de betyr, blir ofte tekstens holdning til referenten tydeligere.

Når vi setter sammen setninger og avsnitt til noe vi tolker som en helhetlig tekst og ikke bare tilfeldige ytringer uten sammenheng, har teksten det vi kaller koherens. Denne tolkningen av teksten som sammenhengende skapes av både eksplisitte og implisitte koblingsmekanismer.

Eksplisitt tekstkobling består av ulike bindeord som tydelig sier noe om sammenhengen mellom setningene. Under ser du eksempler på ulike typer koblinger, og på bindeord som kan brukes for å gjøre dem eksplisitte.

Implisitt tekstkobling skapes av at lesere automatisk tolker en sammenheng mellom setninger som står etter hverandre. "Huset vårt er stort. Vi kan ha fest." De fleste tolker det som at det er en kausalkobling mellom de to, at "vi" kan ha fest fordi huset er stort.

Ulike typer koblinger:

• Kausalkoblinger skaper en kobling av årsak og virkning mellom ulike referenter i teksten. Eksempler på bindeord: "fordi", "derfor", "på grunn av".

• Temporalkoblinger sier noe om hvordan ulike referenter i teksten forholder seg til hverandre i tid. Eksempler på bindeord: "etter", "samtidig", "før", "nå", "da", "den gang".

• Adversative koblinger skaper motsetninger mellom ulike referenter i teksten. Eksempler på bindeord: "derimot", "allikevel", "uansett", "eller", "selv om".

• Additive koblinger setter likhetstegn mellom ulike referenter i teksten. Eksempler på bindeord: "og", "på samme måte", "blant annet", "i tillegg".

Det å se etter både implisitte og eksplisitte setningskoblinger i en analyse kan gjøre både åpen og skjult argumentasjon i en tekst tydeligere. Det kan også avdekke konfliktområder eller ulike interesser og stemmer som er til stede i teksten.