Tekst og virkelighetsbilder
Kritisk diskursanalyse bruker analysen av grammatikk og ordvalg til å se på hvordan makt blir realisert gjennom språket. Her skal vi se på noen konkrete grammatiske og språklige trekk som er spesielt egnet til å skape ulike virkelighetsbilder. Å identifisere slike virkelighetsbilder er målet for en diskursanalyse.
Begrepet agens beskriver den som utøver handlingen i en setning. Ofte er det subjektet i setningen, men ikke alltid. Ulike grammatiske valg kan framstille virkeligheten på forskjellige måter:
Hun ødela stemningen.
Hun sørget for at stemningen ble ødelagt for alle de andre.
Stemningen ble ødelagt.
Ødeleggelsen av stemningen gjorde at vi alle dro hjem.
I den første setningen er hun agens, slik at i denne måten å framstille virkeligheten på er det tydelig hvem det var som ødela stemningen.
I den andre setningen er hun fortsatt agens, men i tillegg forsterkes inntrykket av at dette er noe hun har gjort med vilje gjennom uttrykket hun sørget for. Det er også synlig hvem som er patiens, den handlingen gikk ut over: alle de andre.
Den tredje setningen er det vi kaller en passivsetning. Her er det ingen handlende part til stede, slik at fokuset er på handlingen selv og ikke på hvem som står bak den.
Den fjerde setningen er en nominalisering. Det kaller vi det når et verb blir gjort om til et substantiv, som her hvor verbet ødelegge blir substantivet ødeleggelse. Nominaliseringer fjerner fokuset både fra den som står bak en handling, og fra handlingen selv. Her er hendelsen framstilt som en ting, og handlingen å dra hjem blir det sentrale i utsagnet.
Modalitet handler om den ekspressive språkfunksjonen og er alle måter en språkbruker kan uttrykke sin holdning til innholdet i en ytring på (Svennevig, 2020). Modalitet uttrykkes på mange måter: gjennom modale hjelpeverb (kan, vil, må, skal), verbbøying og modifiserende setninger.
Valget av modalt hjelpeverb viser tydelig ulike holdninger til saken i disse setningene:
Global oppvarming er menneskeskapt.
Global oppvarming må være menneskeskapt.
Global oppvarming kan være menneskeskapt.
Ofte kommer verdier til syne gjennom språket som evalueringer om hva som er bra eller dårlig, og hva som er viktig og nyttig (Fairclough, 2003). Adjektiver og adverb er ordklasser som viser evalueringer på en tydelig måte, gjennom beskrivelser som fin, stygg, bedre, dårlig, smart, dumt.
Andre ord kan også uttrykke verdier gjennom å innta en tydelig positiv eller negativ holdning til det som beskrives: Hore er et eksempel på en måte å omtale kvinner på som gir tydelig uttrykk for negative holdninger, mens gudinne er en svært positivt ladd måte å omtale hunkjønn på.
Eufemismer og dysfemismer er to ulike typer omskrivninger som har med tabubelagte fenomener å gjøre. En eufemisme gjør ofte noe tabubelagt som sex eller død til noe mer vagt: å ligge med, å gå bort, å sovne inn. Banning er en vanlig dysfemisme: en omskriving som forsterker tabuinnholdet i et uttrykk. Føkk nynorsk i stedet for ned med nynorsken er et eksempel på dette.
På samme måte som en fotograf velger perspektiv og vinkling for å styre hvordan motivet blir oppfattet, kan en som produserer tekster, også bruke ulike perspektiver. En konflikt vil for eksempel se svært ulikt ut fra de ulike partenes perspektiv. Det er ikke alle perspektiver som er like tydelige som i en konflikt.
Perspektiver handler også om hvem som har makten til å definere verden. Historiebøker har for eksempel helt fram til i dag stort sett blitt skrevet fra et mannlig, vestlig perspektiv, men siden dette perspektivet har vært så dominerende, framstår det som nøytralt. Derfor er det viktig å undersøke fra hvem sitt ståsted en tekst framstiller virkeligheten.
Metafor er et språklig bilde som tar egenskapene fra ett fenomen og overfører det til et annet. Resultatet blir ofte at et bestemt perspektiv på verden følger med den ene metaforen. Et eksempel er å snakke om flyktningestrømmen. Denne metaforen gir et inntrykk av en masse av ansiktsløse mennesker som presser på grensene. Da er det nærliggende å se på landegrensene som demninger som kan briste og skape en "oversvømmelse" av fremmede.
Metonymi er et språklig grep der du erstatter ett ord med et annet, slik at dette gir en bestemt vinkling. Synekdoke er en type metonymi som går ut på å erstatte et ord som står for en del, med et ord som står for helheten. Å kalle en gruppe mennesker for kloke hoder er et eksempel på dette. Her står hoder for hele mennesket, men på denne måten framheves en side ved dem, intellektet, over andre sider.
Måten vi deler opp fenomener i kategorier på, både gjenspeiler og former hvordan vi ser dem. Disse kategoriene er skapt av oss mennesker, og de forandrer seg med tida og mellom kulturer.
Nordmann som merkelapp for å kategorisere mennesker er et eksempel på en kategori. Innholdet er kulturelt og historisk betinget, og hvordan slike kategorier brukes, er med på å skape og gjenspeile bestemte virkelighetsbilder. At ordet bruker -mann for å beskrive mennesker av alle kjønn, gjenspeiler et syn på verden der mannen representerer det allmenne. Andre eksempler på kategoriseringer som gjenspeiler bestemte virkelighetsbilder, ser du i bildet øverst.
Fairclough, N. (2003). Analysing Discourse - Textual analysis for social research. Routledge.
Hågvar, Y. B. (2017, 1. desember). Joar Skrede: Kritisk diskursanalyse. Norsk medietidsskrift ,24(4), 1–3. https://doi.org/10.18261/issn.0508-9535-2017-04-07
Svennevig, J. (2020). Språklig samhandling: Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse (3. utg.). Cappelen Damm Akademisk.