Sikhismen – menneskesyn

Mange hymner i Guru Granth Sahib viser sikhers syn på mennesket. Nanak advarer mot å dyrke seg selv (sitt ego). Den som blir oppslukt av sitt ego, er spesielt utsatt for å rammes av fem svakheter: lyst, sinne, grådighet, materialisme og stolthet. Den som lar seg styre av disse, fanges inn i en illusjon som gjør at han ikke ser hva som er viktig i livet, og det materielle verdsettes framfor det åndelige. En av Nanaks hymner slutter slik: «å beseire sitt ego, er å beseire verden».

I kontrast til en manmukh (‘en som ser mot sitt ego’), er en gurmukh (‘en som ser mot sin guru’) en rolig og fokusert sikh, som mediterer på Guds navn. Men sikher skal ikke trekke seg tilbake til ensomheten, slik hinduiske asketer gjør. De skal utføre de daglige gjøremålene og ta seg av familieanliggender, arbeide hardt og ærlig og tjene andre. Det bidrar til at egoet blir transformert fra ‘manmukh’ til ‘gurmukh’.

Som skaper har Gud ikke bare en hensikt med menneskets åndelige liv, men også kroppen er i tråd med Guds vilje. Her utgjør håret en viktig del. Ingen kan hindre håret i å vokse, og det skal derfor aksepteres som del av Guds skaperverk. Av den grunn avstår mange sikher fra å klippe hodehår og barbere kroppshår. Det gjelder ikke bare dem som er innviet i khalsaen og som bærer uklippet hår som et av de fem symbolene, men også mange andre sikher. Siden kroppen er en verdifull gave fra Gud, skal man heller ikke tatovere eller pierce den.

På hjemmesiden til sikher i Norge framheves tre grunnpilarer i sikhisme:

• Kirat Karna – arbeide ærlig og dedikert
• Naam Japna – meditasjon (på Guds navn/Navnet)
• Vand Ke Chakna – dele med andre

Siden hardt og ærlig arbeid og aktiv deltakelse i samfunnet anses som viktig, er sikher gjerne godt integrerte, også i sine vertsland utenfor India. Mange tar høyere utdanning og får prestisjefylte jobber. De to andre prinsippene, ‘meditasjon på Guds navn’ og ‘dele med andre’ utfyller hverandre. Hengivelse og handling er to sider av samme sak og kan ikke skilles. Å være ‘sikh’ er en livsstil der forholdet til Gud og medmennesker står i sentrum. I nær sammenheng med idealet om å gå aktivt inn i samfunnet gjennom arbeid, finner vi idealet om å gå aktivt inn i familieliv med ansvar for ektefelle, barn og storfamilie.

Guru Nanak sier i en av sine hymner: Sannheten er høyere enn alt; men enda høyere er et sant liv, og understreker med dette at en tjenende og likestilt livsførsel er viktigere enn filosofiske sannheter.

Alle guruene var tydelige på likestilling mellom kjønn og mellom sosiale grupper. Det kommer godt til uttrykk i fortellingen om stormogulen Akbar som kom på besøk til den tredje guruen og måtte sitte på gulvet og spise sammen med kvinner og menn med ulik sosial bakgrunn. Likestillingsidealet står fortsatt sterkt hos sikher. På bannerne i den årlige vaisakhi-prosesjonen i Oslo står skrevet slagord som: «Sikher er for likestilling» og «Sikher er imot kjønnsdiskriminering». Likestilling er en viktig del av sikh-ideologiens menneskesyn, selv om prinsippet utfordres i praksis.

Et kjønnsperspektiv

Unge norske kvinner sier at de stort sett opplever likestilling innenfor sikh-fellesskapet. På kurs og foredrag blir kvinnelige forbilder fra tradisjonshistorien trukket inn, selv om de er få. To eksempler er krigsheltinnen Mai Bhago som kjempet for Gobind Singh, og Mata Sundari, Gobind Singhs enke, som ledet sikh-fellesskapet i flere tiår etter mannens død.

Men de fleste dominerende skikkelsene i tradisjonshistorien er menn. Formell språkbruk kan også vise hvordan patriarkalske tenkemåter og kulturelle koder fortsatt preger kjønnsrelasjonene. (Begrepet patriarkalsk stammer fra ordet patriark som betyr stamfar eller en mann med faderlig autoritet).

I Sikh Rahit (etiske og kultiske retningslinjer) henvender flere av reglene seg til mannlige sikher, som her: «En innviet sikh bør også sørge for at hans kone blir innviet». Tilsvarende sies ikke om kvinner. Skjevheten henger sammen med at tradisjoner generelt har en tendens til å behandle mannen som ‘normalen’ og kvinnen som ‘den andre’. Til tross for at likestillingsprinsippet er svært viktig for sikher, kan vi altså finne spor av en slik skjevhet også i Sikh Rahit.

Et sosialt perspektiv

Guru Nanak talte for likestilling mellom ulike sosiale klasser. Mange fortellinger viser hvordan han hadde sosial omgang med mennesker uten å bry seg om kastetilhørighet. Alle guruene hadde samme innstilling. Den tiende guru, Gobind Singh, innførte fellesskapet av innviede sikher (khalsaen), der alle fikk samme status, signalisert gjennom navnene Singh og Kaur.

Men også her er kultur og praksis en utfordring. I dag kommer spørsmål om kaste til uttrykk i forbindelse med inngåelse av ekteskap. En del sikher er opptatt av kaste når det gjelder valg av ekteskapspartner. Noen benytter seg av ekteskapsannonser der kaste er et av kriteriene for en god allianse. De oppfatter et skille mellom det ideelle kasteløse fellesskapet i gurdwaraen og sosiale skiller i samfunnet utenfor, skapt av kulturelle tradisjoner.