Sosial sårbarhet og ekstremvær

Sårbarhet er et begrep som kan ha ulikt innhold. I møte med naturhendelser, ekstremvær og klimaendringer er det nyttig å snakke om sosial sårbarhet. Sosial sårbarhet kan defineres slik:
"Egenskaper ved en befolkning som påvirker den kapasiteten samfunnet har til å forberede seg til, respondere på og reetablere seg etter naturkatastrofer" (Lein, 2013, s. 22).
Sosial sårbarhet handler altså om hvor godt rustet samfunnet er i møte med for eksempel ekstreme værhendelser.

Hva er en naturkatastrofe?

Det er lett å tenke at naturkatastrofer først og fremst handler om hvor sterk vinden er, hvor stor flommen er, eller hvor kraftig jordskjelvet er. Men når vi snakker om naturkatastrofer, handler det kanskje først og fremst om hvor hardt samfunnet blir rammet.

Et jordskjelv eller en orkan som rammer områder uten mennesker, blir sjelden omtalt, og i alle fall ikke som en naturkatastrofe. Men hvis en tilsvarende naturhendelse rammer et samfunn og ødelegger menneskelige verdier eller tar menneskeliv, kaller vi det en naturkatastrofe. Sosial sårbarhet er derfor avgjørende for hvor kraftig en naturkatastrofe blir.

I et område med lav sosial sårbarhet er det mindre sjanse for at en farlig naturhendelse blir en naturkatastrofe, enn i et område med høy sosial sårbarhet.

Det kan være store forskjeller i sosial sårbarhet, både i et land og mellom ulike land. Det kan til og med være ganske store forskjeller på sosial sårbarhet innad i en by.

Faktorer som påvirker sårbarheten

Flere faktorer avgjør graden av sosial sårbarhet. Dette er noen viktige faktorer:

• Økonomi: Hvis staten, kommunen og privatpersonene har god økonomi, har de større mulighet til å forebygge før, og dekke skadekostnadene etter, en naturhendelse.

• Utdanningsnivå: Høyt utdannede mennesker har gjerne tryggere jobber og er lite utsatt for farer i jobben.

• Infrastruktur: Hvis et område er knyttet til det nasjonale nettverket med bare én vei eller én kraftlinje, er sårbarheten høyere.

• Byggekvalitet: Gamle og dårlige bygninger fører til høyere sårbarhet, siden de tåler mindre.

• Likestilling: I områder med lite likestilling er ofte kvinner mer sårbare fordi de er økonomisk avhengig av mennene og har mindre mulighet til å bevege seg raskt fra et område.

• Andelen av eldre: Eldre er mindre mobile og har ofte helseproblemer. I et område med mange eldre er den sosiale sårbarheten derfor høyere.

• Andelen av barn: Også barn har mindre mulighet til å komme seg raskt vekk fra en farlig hendelse.

Når forskere skal vurdere den sosiale sårbarheten, ser de på faktorene ovenfor, og gjerne også flere faktorer, for å avgjøre hvor sårbare ulike områder og samfunn er.

Forskjeller

Norge er et godt utviklet land med relativt lav sosial sårbarhet. Likevel er det forskjeller innad i Norge, og noen områder har høyere sosial sårbarhet enn andre. Det er forskjeller både mellom ulike regioner, mellom kommuner og innad i kommuner. Likevel er den sosiale sårbarheten i Norge veldig lav sammenlignet med andre områder i verden.

Når klimaet endrer seg, må vi mennesker tilpasse oss. Vi må få ned klimagassutslippene, men vi må også tilpasse oss de endringene som allerede har skjedd eller sannsynligvis kommer til å skje. Klimaendringene øker sjansen for ulike naturhendelser ulike steder: tørke, flom, orkan, hetebølger og så videre.

Klimatilpasning og sårbarhet

Klimatilpasning er det vi gjør for å tilpasse samfunnet til de klimaendringene som har skjedd eller er i ferd med å skje. Et godt utviklet samfunn med høy utdanning, god infrastruktur og ikke minst god økonomi vil kunne tilpasse seg klimaet ganske godt.

I Norge har vi de siste årene flomsikret mange elver, noe vi har mulighet til fordi vi er et godt utviklet samfunn med god økonomi. I områder hvor den sosiale sårbarheten er høyere, vil klimatilpasning være mye vanskeligere både for enkeltfamilier og for samfunnet som helhet.

Ekstremvær og sårbarhet

Som følge av klimaendringene vil ulike områder bli rammet av ulike natur- og værhendelser oftere, kraftigere eller begge deler. Dette blir raskt omtalt som ekstremvær, og det kan skape naturkatastrofer.

Hvor hardt disse hendelsene rammer samfunnet, handler om hvor kraftig natur- eller værhendelsen er. Men den kanskje mest avgjørende faktoren er om området som blir rammet, har høy grad av sosial sårbarhet.

• Amundsen, B. (2013, 25.januar). Så sårbar er din kommune. Forskning.no. https://forskning.no/samfunnsokonomi-vaer-og-vind-miljoovervakning/sa-sarbar-er-din-kommune/662622

• Lein, H. (2013). Om klimaendringer, samfunn og naturkatastrofer i et globalt perspektiv. I J. K. Rød (Red.), Mot en farligere fremtid? Om klimaendringer, sårbarhet og tilpasning i Norge (s. 17–29). Akademika forlag.

• Lujala, P., Holand, I. S. & Rød, J. K. (2013). Sosial sårbarhet kartlagt for norske kommuner. I J. K. Rød (Red.), Mot en farligere fremtid? Om klimaendringer, sårbarhet og tilpasning i Norge (s. 109–126). Akademika forlag.