Dari og norsk

Se nærmere på disse fagbegrepene før du leser teksten:

Subjekt

Subjektet er den som utfører en handling i en setning. I setningen Muhammed drikker vann (محمد آب مینوشد / minoshad ab Mohammad) er "Muhammed" subjekt.

Verbal

Verbalet er det som skjer i setningen. Verbalet er alltid et verb. I setningen Muhammed drikker vann er "drikker" verbalet.

Objekt

Objektet i en setning er den handlingen er rettet mot. I setningen Muhammed drikker vann er "vann" objektet.

Fortellende hovedsetninger

Fortellende hovedsetninger er de vanligste setningene som ikke er spørsmål eller leddsetninger. Vi bruker disse for å fortelle noe: Anna spiser og Jeg må sove.

Fonologi

Fonologi er læren om lydene i et språk.

Syntaks

Syntaks er regler for hvilken rekkefølge ordene i en setning skal komme i.

Konsonant

Konsonanter er språklyder som blir laget ved at tunge, tenner eller leppe stopper luftstrømmen. Eksempler på konsonanter er M, G og P.

Vokal

Vokaler er språklyder der luftstrømmen går fritt gjennom munnen. Den blir ikke stoppet av lepper, tunge eller tenner. Eksempler på vokaler er A, E og I.

Dari er førstespråket til 24 millioner afghanere (Theil, 2022). Språket blir dessuten snakket av millioner i Iran (da under navnet farsi) og i Tadsjikistan (tadsjikisk). Også i Pakistan snakker mange dari. Det er altså et meget stort språk.

Hvis vi sammenlikner språkene dari og norsk – hva er de aller viktigste forskjellene vi må legge merke til?

Skriftsystem

Dari blir skrevet med det arabiske alfabetet, men med fire ekstra bokstaver. I likhet med arabisk blir dari skrevet fra høyre til venstre. Dari skiller ikke mellom små og store bokstaver, slik norsk gjør.

Fonologi – lyder

Vokaler

Dari har åtte vokaler. De fleste av disse er de samme som i norsk. Men de norske vokalene som blir laget med runde lepper (ø, y og u), finnes ikke. Derfor kan disse lydene være vanskelige å lage for dem som har dari som førstespråk (Husby, s. 40, 2017).

Stavelsesstruktur

Se på det norske ordet "sprelsk". Dette er et ord mange med dari som morsmål synes det er vanskelig å si. Årsaken er at det er så mange konsonanter etter hverandre.

I dari er det nemlig uvant å ha mange ulike konsonanter etter hverandre. Dette blir derfor tungegymnastikk for en dari-talende. For eksempel vil en vanlig kombinasjon på norsk, som S + konsonant (skole) kreve mye øving (Knudsen & Husby, 2020, s. 157).

Syntaks – setninger

Dari er et SOV-språk. Det betyr at subjektet skal stå først, så objektet, mens verbet skal stå til slutt: Sara boka leser (سارا کتاب می خواند / mikhwanad ketab Sara). Norsk er et SVO-språk: Sara leser boka.

Når vi sammenlikner setninger, ser vi alltid på fortellende hovedsetninger:

V2-regelen

Dari har ikke så strenge regler som norsk for plassering av ord. Det kan derfor være vanskelig å lære seg reglene i norsk. Spesielt vanskelig er V2-regelen.

Legg for eksempel merke til hvordan subjektet (hun) og verbalet (leser) bytter plass i de to setningene under:

• Hun leser ei spennende bok for tida. (او در حال خواندن یک کتاب هی جان انگ یز است / Ow dar hale khwandan yak ketab hayejan angiz hast.)

• For tida leser hun ei spennende bok. (در حال او خواندن یک کتاب هی جان انگ یز است / Dar hal ow khwandan yak ketab hayejan angiz ast.)

Dette er V2-regelen: På norsk skal verbalet stå på andreplass i fortellende hovedsetninger. Derfor bytter subjektet "hun" og verbalet "leser" plass i den andre setningen. Årsaken er at adverbialet "for tida" er flyttet fram.

Mange som har dari som førstespråk, vil si: For tida hun leser ei spennende bok.

Ikke!

På norsk er det også strenge regler for hvor ordet "ikke" skal stå i en setning. Se på dette eksempelet og legg merke til hvordan "ikke" flytter plass:

1. Han sover ikke for tida. (او در حال حاضر خواب نیست / Ow dar hal hazer khwab nist.)

2. For tida sover han ikke. (در حال حاضر او خواب نیست / Dar hal hazer ow khwab nist.)

3. Han er trøtt fordi han ikke sover for tida. (او خسته است زیرا در این مواقع نمی خوابد / Ow khasta ast zera dar in mowaqe nami khwabat.)

Så regelen er:

1. I hovedsetninger med subjektet først skal "ikke" stå etter verbalet.

2. Men hvis et annet ledd enn subjektet står først, skal "ikke" stå etter subjektet.

3. I leddsetninger skal "ikke" stå foran verbalet.

Det er mye å holde styr på for darisktalende, som har en mye enklere måte å nekte på, nemlig ved bruk av ordet "næ":

NÆ!

Dari har ikke et eget ord for nekting. I stedet er det prefikset "næ" som viser nekting: næreftem. Du kan dele det opp slik: næ-ræft-em: "ikke-dro jeg" (Husby, s. 46, 2017). Dette lille prefikset har fast plass først i verbet og blir ikke flyttet rundt på forskjellige steder slik det blir på norsk.

Ordklasser

Verb

På norsk blir ikke verb bøyd etter person og tall. Det heter: Jeg er, du er, de er. I dari endrer verbet seg etter hvem som er subjektet i setningen: Hastam (jeg er), hastid (du er), hastand (de er). I dari blir verb altså bøyd både i person og tall (من هستم شما هستید او هست).

Subjektstvang

La du merke til at du på persisk bare trenger ett ord (hastam), der norsk bruker to ord (jeg er)?

Årsaken til dette er:

1. Norsk har noe som heter subjektstvang. Det betyr at en setning må ha et subjekt for å være grammatisk riktig. Det går ikke an å skrive "regner" eller "går bra". I stedet blir "det" brukt som subjekt: Det regner og Det går bra.

2. Persiske verb blir bøyd etter person og tall. Dermed kan vi se på endingen på verbet hvem som er. Står det hastam, vet vi at det viser tilbake til "jeg", står det hastid, viser det tilbake til "du".
   

Substantiv

Måten norsk bøyer substantiv på, er mer komplisert enn i dari. Årsaken er:

1. Dari har ikke kjønn på substantivene. Norsk har tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. I dari blir nesten alle substantiver bøyd likt. Norsk bøyer substantiv i bestemthet og tall, og bøyningene blir bestemt av kjønnet til substantivet. Dette gir mange ulike former av substantivet, noe de med dari som førstespråk ikke er vant til.

2. Dari har ikke ubestemt eller bestemt form av substantiver. På norsk heter det Jeg har ei bok. Boka ligger der (من یک کتاب دارم .کتاب آنجاست /
   Man yak ketab daram. Ketab anjast.) Dari har verken ubestemt artikkel (en/ei/et) eller bestemt form av substantiver (boka).
   

Dette er det viktig å øve på om du har dari som morsmål:

• norske vokaler, spesielt Ø, Y og U

• ord med mange konsonanter etter hverandre: Sprelsk, skole, skvette

• V2-regelen

• plassering av ikke

• det-setninger

• bøying av substantiv

• bestemthet