Forstå V2-regelen

Se nærmere på disse fagbegrepene før du leser teksten:

Setningsledd

Et setningsledd er en del av en setning. Det kan være ett eller flere ord. Setningen "Gutten spiste et kokt egg" har tre setningsledd: "Gutten" (subjekt), "spiste" (verbal) og "et kokt egg" (objekt).

Helsetning

Helsetning er en setning som kan stå aleine og gi mening: "Jeg skal sove nå."

Leddsetning

Leddsetning er en setning som ikke gir mening om den står aleine: "fordi jeg er trøtt".

Subjekt

Subjekt er som oftest det setningsleddet som viser hvem eller hva som gjør noe: "Nina kjøpte skjerfet i går". I denne setningen er "Nina" subjekt.

Verbal

Verbal er setningsleddet som viser handling: "Nina kjøpte skjerfet i går". I denne setningen er "kjøpte" verbal.

Objekt

Objekt er setningsleddet handlingen er rettet mot: "Nina kjøpte skjerfet i går". I denne setningen er "skjerfet" objekt.

Adverbial

Adverbial er setningsledd som sier noe om når noe skjedde. I setningen "Nina kjøpte skjerfet i går" er "i går" adverbial. Det kan også si noe om hvor noe skjedde: I setningen "Nina kjøpte skjerfet på kjøpesenteret" er "på kjøpesenteret" adverbial. I tillegg kan det si noe om hvordan noe skjedde. I setningen "Nina knyttet skjerfet fort” er "fort" adverbial.

Det er lettere for deg å forstå V2-regelen om du vet hva et SVO-språk er. Derfor forklarer vi dette først:

Vi sier at norsk er et SVO-språk. Det betyr at i fortellende helsetninger følger setningsleddene denne rekkefølgen: subjekt – verbal – objekt. For eksempel: "Nina (subjekt) – ser (verbal) – en katt (objekt)".

På norsk kan vi altså ikke si "Nina en katt ser". Det vil bli feil fordi vi i denne setningen ikke følger SVO-regelen. Men flere andre språk i verden er SOV-språk. I disse språkene skal subjektet komme først, så objektet og etter det verbet. Det finnes også VSO-språk ("Ser Nina en katt") og VOS-språk ("Ser en katt Nina").

SVO-språk er veldig vanlig i Vest-Europa. For eksempel er engelsk også et SVO-språk: "Nina (subjekt) sees (verbal) a cat (objekt)".

I tillegg sier vi at norsk er et et V2-språk. V-en i forkortelsen V2 står for verbal, mens 2 står for andreplass. V2-regelen sier at verbalet i norske helsetninger må stå på andreplass. Dette er spesielt for norsk. Se for eksempel hva som skjer med verbalet "så" i disse to setningene:

• Nina så en katt i går.

• I går så Nina en katt.

Som du ser over, så skal verbet stå på andreplass i begge setningene. Det betyr altså at i den nederste setningen står subjektet etter verbalet, ikke før slik det typisk skal i SVO-språk.

Er engelsk et V2-språk?

For å finne ut om andre språk er V2-språk, kan vi ta en enkel test. Vi kan flytte adverbialet først i en helsetning. Se for eksempel hva som skjer med rekkefølgen på leddene på norsk og engelsk når vi flytter rundt på adverbialet "der/there" i setningen :

1. NORSK: "Nina ser en katt der."

2. ENGELSK: "Nina sees a cat there."

3. NORSK: "Der ser Nina en katt."

4. ENGELSK: "There Nina sees a cat."

Som du ser, må verbalet beholde andreplassen i setningen på norsk for å bli riktig. Da kommer altså verbalet før subjektet. Men på engelsk kommer subjektet fortsatt foran verbet, slik det skal i typiske SVO-språk.

Er norsk mest et V2-språk?

Mange mener at det blir riktigere å kalle norsk et V2-språk enn et SVO-språk, siden regelen om at verbalet skal etter subjektet "forsvinner" når vi setter adverbialet først i setningen.

Vi sier at V2-regelen er et særtrekk for norsk, men den finnes også på for eksempel svensk, dansk, nederlandsk og tysk.

En vanlig feil hos mange som skal lære norsk, er at de sier: "I går Nina kjøpte mat" eller "Akkurat nå jeg er på trening". Det riktige skal være "I går kjøpte Nina mat" eller "Akkurat nå er jeg på trening".