Hat trick, hættrikk eller trillingmål?
Del 1: Norvagisering
Vi importerer stadig flere engelske ord i norsk. Mange av orda blir etter hvert tilpassa norsk skrivemåte eller uttale. Vi sier at vi norvagiserer ordet. Noen eksempler på eldre norvagiseringer er "turist" for "tourist", "sjalu" for "jaloux", "sjåfør" for "chauffeur" og "kul" for "cool". Noen nyere norvagiseringseksempler er "døll" for "dull", "konteiner" for "container" og "streit" for "straight".
I ramma lenger ned finner du ei liste over en del engelske ord som i større eller mindre grad blir brukt i norsk i dag.
Gå gjennom hvert av orda i lista. Hva er det med ordet som gjør at det ikke er helt norsk? Er det skrivemåten, uttalen eller kanskje begge deler?
Hvilke endringer må til for at ordet skal være i tråd med norske skriveregler eller norsk uttale?
Noen importord fra engelsk:
pulled pork, shabby chic, sit-ups, happy hour, hat trick, hit and run, peptalk, tights, halloween, bucket list, fatbike, name-dropping
Del 2: Fornorsking
Noen ganger velger vi et norsk ord i stedet for det engelske ordet. Vi sier at vi fornorsker ordet ved hjelp av et avløserord, altså et norsk erstatningsord. Noen vellykka eksempler på slike avløserord er "ansiktsløftning" for "face lift", "nettbrett" for "iPad/tablet", "nettside" for "webpage", "strømme(tjeneste)" for "streaming" og "minnepinne" for "memory stick".
En del av disse avløserorda vokser fram blant språkbrukerne selv, men det hender at Språkrådet kommer med forslag til fornorsking av engelske ord og uttrykk. I ramma lenger ned ser du noen av Språkrådets forslag til avløserord.
Hvilke av forslagene liker du best og dårligst? Hvorfor?
Er det noen av forslagene du enten bruker allerede, eller som du kunne tenke deg å bruke?
Har du bedre forslag?
Noen av Språkrådets forslag til avløserord:
pulled pork > plukksvin
shabby chic > lurvelekkert
sit-ups > bukbøyninger
happy hour > billigtime
hat trick > trillingmål
hit and run > ram og røm
peptalk > piffprat
tights > trangbukse
halloween > gresskarkvelden
bucket list > kisteliste
fatbike > tjukkel
name-dropping > navneskvetting
Del 3: Ikke alltid like lett
Noen ganger får importordet en litt annen betydning enn det norske ordet, slik at det tilsynelatende beste avløserordet kanskje ikke blir så godt likevel.
Betyr for eksempel orda "shoppe" og "handle" det samme for deg?
Hva med orda "sneakers" og "joggesko"?
Noen ganger skaper eksisterende ord og skrivemåter hindringer for norvagiseringer. Kan du tenke deg hvorfor det ikke er så enkelt å norvagisere det engelske ordet "kick", som i "å kicke på noe" eller "gi noen et kick"?
Del 4: Foreslå egne norvagiseringer og fornorskinger
Foreslå skriftlige norvagiseringer av orda under.
Foreslå muntlige norvagiseringer av orda under.
Foreslå fornorskinger av orda under der det er relevant.
offside, jeans, å chille, å fake, å hoste (fest/party), et must, research, selfie, sneakers, likes
Mange av de engelske orda vi har importert til norsk fra engelsk, har etter hvert fått en norvagisert uttale.
For eksempel har mange ord med diftong som på engelsk uttales /ei/, fått norsk diftong:
enten /ei/ > /ai/: trailer, raid, spray
eller /ei/ > /æi/: container, tape, straight
Dessuten har ord med engelsk r-lyd gjerne fått norsk r-lyd. Den engelske r-lyden er den du lager ved å løfte tunga litt opp mot ganen mens du krøller tungespissen bakover, mens norsk r-lyd er i de fleste dialekter rulle-r eller skarre-r:
røff, frik, sorry, brife, cruise
Hvordan uttaler du engelske importord med /ei/-uttale dersom du bruker dem i en setning med norske ord? Se for eksempel på orda under:
å save, å fade, å fake, å trade, å maile, stayer
Hvordan uttaler du r-en i følgende ord dersom du bruker dem i en setning med norske ord?
å streame, bro, power, stayer, stalker, å rappe (musikk), streake
Hvordan blir det i framtida, tror du? Blir /ei/-uttalen etter hvert endra til /ai/ eller /æi/, eller får norsk en ny diftong?
Hva tror du skjer med r-uttalen i norsk i framtida?
Gjør oppgaven i hele klassen eller i større grupper.
Gå sammen om ett eller to avløserord som dere blir enige om å bruke konsekvent i en periode på noen uker. Det kan være lurt å velge ord dere tror har en sjanse til å bli "godtatt".
Etter at eksperimentet er over, kan dere reflektere over det følgende:
• Hvordan føltes det?
• Hva slags reaksjoner fikk dere?
• Klarte noen å spre ordet slik at andre også begynte å bruke det?
• Hva er med på å avgjøre om et avløserord sprer seg?
Related content
Vil norsk dø og bli erstatta av engelsk? Vi ser nærmere på hva som kjennetegner et utrydningstrua språk, og på eventuelle konsekvenser av domenetap.