Article

Fôringsstrategier

Hvis du har mjølkekyr, må du tenke på hvordan du best kan sikre at kyrne dine får i seg nok næring – du må ha en fôringsstrategi. Det er vanlig å skille mellom normfôring, fôring etter planlagt avdrått og fullfôr. Her skal vi ta for oss de ulike strategiene og forklare hva de går ut på i praksis.

En fôrutlegger som henger i ei skinne og inneholder surfôr er på vei innover fôrbrettet. Det står noen kyr og ungdyr og venter på fôr på hver sin side av fôrbrettet. Foto. — Mange fjøs har automatisk fôrutlegger. Image: Tom Knudsen / CC BY-SA 4.0

Normfôring

Normfôring vil si at du fôrer hver enkelt ku etter hvor mye hun mjølker. Alle kyrne skal ha grovfôr etter appetitt, mens kraftfôrmengden bestemmes ut fra mjølkemengden. Ved normfôring må du derfor ha god kontroll på hvor mye hver enkelt ku mjølker, og det er vanlig å veie mjølka en gang i måneden for å justere kraftfôret etter kyrnes mjølkeytelse.

Som du ser av figuren under, vil denne fôringsstrategien ofte føre til at kyrne får litt for lite energi i starten av laktasjonen, og litt for mye når mjølkemengden går nedover.

Grafer som viser økt energibehov etter kalving, der tilleggsfôr må stå for dekningen av det økte energibehovet. Illustrasjon. — Image: TINE / Restricted right of use

Tenk gjennom

Hvorfor tror du det kan være vanskelig å dekke energibehovet i starten av laktasjonen når du bruker normfôring?

Planlagt avdrått

Fôring etter planlagt avdrått betyr at du fôrer alle kyrne på samme stadium i laktasjonen likt. For å fôre etter planlagt avdrått må du først sette deg et mål om hvor mye du ønsker at kyrne dine skal mjølke gjennom laktasjonen, for eksempel 7000 kg EKM/ku.

Det er to varianter av fôringssystemet. Du kan enten fôre etter standard laktasjonskurve eller velge det som kalles flat tilleggsfôring.

Standard laktasjonskurve

Du begynner med å fôre alle kyrne likt etter kalving. Etter hvert er det vanlig å dele kyrne i grupper etter hvor mye de mjølker. Sånn kan du sikre deg at de kyrne som mjølker mer enn den planlagte avdråtten i buskapen, også får dekket behovet sitt. Samtidig kan du gi litt mindre kraftfôr til de som ligger under planlagt avdrått.

Noen gode råd ved bruk av standard laktasjonskurve:

Kraftfôrmengden må økes sakte etter kalving! Ikke mer enn 0,5 kg økning per dag. Hvis du har veldig energirikt grovfôr, må du øke enda saktere, ned mot 0,3 kg/dag. Du må også ta hensyn til kuas størrelse, for små kyr trenger lengre tilvenningstid enn store kyr.
Skill mellom planlagt avdrått hos førstekalvskyr og eldre kyr, siden førstekalverne som regel ligger litt under de eldre i ytelse.
Etter tilvenningsperioden kan kyr som har høy ytelse, få mer kraftfôr enn de som ligger på gjennomsnittet.
Ikke reduser kraftfôret til de som mjølker mindre enn planlagt de første 60 dagene etter kalving!
120 dager (cirka 4 måneder) etter kalving skal kraftfôrmengden gradvis trappes ned for å unngå at kyrne legger på seg for mye.
Kyrne skal være i middels hold ved avsining som skjer cirka 305 dager, eller 10 måneder, etter kalving.

Figur som viser prinsippet for fôring etter standard laktasjonskurve. Alle kyrne i buskapen fôres med lik mengde kraftfôr de første dagene etter kalving, for så å deles i tre grupper etter mjølkeytelse. Etter noen dager økes kraftfôrmengden til kyr som mjølker mer enn 5 kg over planlagt avdrått. 60 dager etter kalving reduseres kraftfôrmengden for de kyrne som mjølker mindre enn 5 kg under planlagt avdrått. Illustrasjon. — Fôring etter standard laktasjonskurve. Image: TINE / Restricted right of use

Flat tilleggsfôring

Hvis du bruker flat tilleggsfôring, gir du en fast mengde kraftfôr til kyrne i lengre perioder. Kraftfôrmengden tilpasses laktasjonskurven og ikke hvor mye hver enkelt ku mjølker. Det er viktig at kyrne får godt og næringsrikt grovfôr etter appetitt i hele laktasjonen, og grovfôret kan gjerne bestå av ei blanding fra en fôrmikser.

Dette er en fôringsstrategi som er enkel å gjennomføre og som passer godt i robotfjøs, der kyrne får kraftfôret (tilleggsfôret) under mjølking. Strategien passer også godt i kombinasjon med beite.

Figur som viser prinsippet ved flat tilleggsfôring. Kyrne får en fast mengde kraftfôr i lengre perioder av laktasjonen. Kraftfôrmengde og kvalitet må tilpasses grovfôret (grunnblandinga) for å dekke kyrnes totale behov. Illustrasjon. — Flat tilleggsfôring. Image: TINE / Restricted right of use

Fullfôr (TMR)

Fullfôr, eller TMR (Totally Mixed Ration), vil si at alle fôrslaga blandes i en fullfôrmikser, og alle kyrne får det samme fôret. Her er det ingen ekstra tildeling av kraftfôr, siden fullfôret skal dekke alt. Dette er en vanlig fôringsstrategi i store besetninger både i Europa og USA.

Her i landet er det ikke så vanlig med fullfôr fordi tilgangen på alternative fôrmidler er begrenset mange steder, og vi har relativt små besetninger.

Viktige begreper

Fôringsstrategi: er en gjennomtenkt måte å fôre på, som skal dekke dyras behov i ulike perioder.
Normfôring: vil si at du fôrer hver enkelt ku etter hvor mye hun mjølker.
Planlagt avdrått: er å planlegge for en bestemt gjennomsnittsavdrått (kg mjølk/laktasjon) og fôre alle kyrne likt.
Standard laktasjonskurve: er en variant av planlagt avdrått der du fôrer alle kyrne likt de første ukene etter kalving, for så å dele dem i grupper der fôringa tilpasses avdråtten.
Flat tilleggsfôring: er også en variant av planlagt avdrått, den brukes ofte i robotfjøs. Kyrne får kraftfôr under mjølking, og mengden er tilpasset laktasjonsstadiet.
Fullfôr: kalles også TMR (Totally Mixed Ration). Alt fôret blandes i en fullfôrmikser, og alle kyrne får det samme fôret.

Oppgave

Hva gjelder for de ulike fôringsstrategiene?

Kilde

TINE rådgiving. (2012). Fôringsstrategier [Brosjyre].