Nasjonalromantikken inntar lerretet
Nasjonalromantikken hadde bred publikumsappell på kino. Filmer som Fante-Anne (1920), Markens Grøde (1921), Pan (1922), Glomdalsbruden (1926) og Brudeferden i Hardanger (1926) var preget av nasjonalromantikk og bygdemotiv og er typiske for denne perioden i norsk film. Men moderne filmer, som Bergenstoget plyndret i natt (1928) og samiske fortellinger som Viddenes folk (1928) og Laila (1929,) ble også meget populære og bidro til at norsk film kom ut i verden.
Fante-Anne regnes som en milepel i norsk filmhistorie. Filmen satte en ny profesjonell standard for produksjon, både foran og bak kamera. På NDLA film kan du se Fante-Anne i en nyrestaurert versjon. Musikken er komponert av Halldor Krogh og innspilt med Kringkastingsorkesteret.
Eksport av norsk film
Det var et stort ønske om å selge norsk film til utlandet på denne tiden, først og fremst fordi markedet hjemme var for lite. Danske og svenske regissører og produsenter kastet også sine blikk på norsk litteratur og ikke minst natur på 1920-tallet. Victor Sjöström regisserte allerede i 1916 Terje Vigen etter Henrik Ibsens dikt, og Carl Th. Dreyer fulgte opp med Glomdalsbruden ti år senere, basert på Jacob B. Bulls romaner. Bjørnstjerne Bjørnsons Synnøve Solbakken og Et Farlig frieri ble begge filmatisert i Norge av svenske produsenter.
Ekspedisjonsfilm
1910- og 1920-tallet var også ekspedisjonsfilmenes tid, med reiseskildringer og vitenskapelige observasjoner på begge poler og i fjerne strøk. Roald Amundsens filmer står i en særstilling i denne sjangeren, flere av dem er nylig restaurert av Nasjonalbiblioteket og utgitt på DVD og som klikkefilm av Norsk filminstitutt.