Ramsløk

Ramsløken tilhører asparagales-ordenen. Løkvekster og enfrøblada vekster er undergrupper av denne. Løken er viltvoksende og vokser i skyggefulle bar- og løvskoger. Ramsløken finnes i lavlandet og langs kysten fra Østfold til Trøndelag. Den kan forveksles med liljekonvaller, som er giftige. Man må være oppmerksom på lukten, da liljekonvaller lukter helt annerledes. Ramsløk kan du plukke i skogen i nærheten av der du bor.

Ramsløk er en plante som brukes i matlaging. Blada kan brukes i salater og gir en fyldig og sterk smak. De blir også brukt som krydder i supper, i kjøttretter, oster, smør, rømmedressinger og til spinat. Den brukes ofte i gourmetrestauranter.

Prøv gjerne å lage pesto av ramsløk du har plukket selv.

Oppskrift på ramsløkpesto fra Matprat.

Ramsløken blir også brukt i folkemedisinen. I Norge ble den brukt som middel mot mark hos mennesker, og avkoket ble gitt som middel mot innvollsorm hos geit. Både i Europa og i Asia har ramsløk vært brukt ved revmatiske smerter, astma, fordøyelsesproblemer og høyt blodtrykk. Under første verdenskrig ble store mengder ramsløk brukt som antiseptisk middel i Storbritannia.

Ramsløkens popularitet har ført til intensiv høsting, særlig i byområder, og den ble derfor rødlistet i 2021 med status nær truet. Ved å høste på en bærekraftig måte kan du være med å sikre at denne smakfulle planten overlever.

• Vær sikker på at du har lov til å plukke der du er, det kan være restriksjoner i vernede områder.

• Ikke plukk alt som er i et område, vi vil jo at det skal vokse mer til neste år. I tillegg trenger også dyrelivet sitt.

• Ikke plukk røtter.

Ramsløk inneholder mye vitamin C og mineraler. Den er rik på karbohydrater, og størstedelen er stivelse.

Næringsinnhold i 100 g spiselig matvare:

spiselig del: 79 %
kilojoule: 486
protein: 7,9 g
karbohydrat: 18,6 g
sukker: 3,8 g
kostfiber: 1,7 g

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

april–juni