Skip to content
Article

Cherimoya

Cherimoya har fra gammelt av blitt dyrket av inkafolket i Equador og Peru. Frukten finnes nå også i landa rundt Middelhavet og i Asia. Cherimoya vokser på trær og har enten oval eller hjerteforma i fasong.

Frukten er lys grønn i fargen, men mørkner noe etter hvert som den modnes. Skallet er tynt med en skjellaktig struktur.

Fruktkjøttet er gulhvitt og har en myk, kremaktig konsistens med svarte kjerner. Smaken er delikat og kan beskrives som en blanding av ananas, jordbær og banan. Hver frukt består av mange små sammenvokste frukter. Cherimoya anses for å være en av de aller beste fruktene som finnes.

Bruksområde

Cherimoya er en dessertfrukt. Vi kan servere den i halvdeler og spise den naturell fra skallet med skje. Det er best å servere den kald. Før servering skjæres frukten på langs og tilsettes noen dråper sitronsaft for å hindre misfarging av fruktkjøttet. Kjernene skal ikke spises og er lette å fjerne. Cherimoya er god i fruktsalat sammen med andre tropiske frukter. Den kan også brukes i milkshake, til fromasj, til is eller i sorbé.

Næringsinnhold

Cherimoya er en frukt rik på kalorier. Den inneholder også en del C-vitamin og druesukker. Likevel er den store fordelen med denne frukten dens egenart og svært delikate aroma.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Kvalitetskrav

Cherimoya skal ha jevn farge og være fri for mekaniske skader og flekker. Moden cherimoya har en noe mørkere farge og gir etter for lett trykk.

Lagring

14–15 °C. Cherimoya bør oppbevares på lik linje med bananer. Moden vare har kort holdbarhet, og umoden vare kan modnes i romtemperatur. Må ikke plasseres på kjølerom.

CC BY-NC-ND 4.0Rightsholder: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Last revised date 05/26/2020