Papaya

Skallet på papayaen er grønt, grønngult og oransje og er ikke spiselig. Frukten høstes i umoden tilstand og må modnes fram under distribusjon. Når den er moden, er den myk, og de fleste varianter i handelen er mer gule enn grønne. Midt i frukten finnes et hulrom som er fullt av små, runde og svarte kjerner som ikke er spiselige.

Fruktkjøttet er saftig, søtt og aromatisk med en konsistens som kan minne om melon. Fargen på fruktkjøttet er gult eller lakserødt, og smaken er søt og minner om en blanding av melon og pære, men er noe nøytral fordi den mangler syre. Moden papaya kan ha små flekker og arr og skal gi etter for lett trykk.

Papaya deles i to, og kjernene i midten fjernes. Den spises deretter naturell direkte med skei eller deles i skiver eller båter. Vi framhever smaksaromaen ved å dryppe noen dråper sitron eller lime over fruktkjøttet. Frukten kan serveres som dessert eller spises alene som et lite mellommåltid. Den kan også benyttes som tilbehør til kjøtt og fisk. Umoden papaya kan brukes som grønnsak, stekt eller kokt.

I dyrkingslandene spiser de gjerne papaya til frokost, siden frukten skal ha god mageregulerende effekt. Papaya inneholder et enzym kalt papain som har proteinspaltende egenskaper. Frukten er også rik på A- og C-vitaminer og kalium.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Papaya skal ikke høstes for tidlig, for da kan den bli vanskelig å modne fram. Det bør derfor være gule sjatteringer i skallet. Frukten skal være hel og fri for sår og skader, og den skal ikke ha mørke eller bløte flekker. Spisemoden papaya er vanligvis mer gul enn grønn.

8–12 °C. Holdbarheten til en papaya er avhengig av hvor moden den er. Den må ikke utsettes for lave temperaturer, siden det hindrer videre modning. En moden papaya har forholdsvis kort holdbarhet.