Skip to content
Article

Arbeidet og mennesket

Arbeid har ikke bare funksjoner for et samfunn. Arbeid betyr også noe for våre individuelle behov. Samfunn og individ er ikke to motsetninger, men to ulike sider av samme fenomen – i dette tilfellet arbeid og arbeidsliv.

En del av vår identitet

For oss mennesker handler arbeid som oftest om mye mer enn utelukkende lønnsslippen vi får hver måned. Å arbeide henger også sammen med vår identitet, hvem vi er og hva vi ønsker oss av livet. Arbeid handler også om å være en del av et fellesskap og det å ha sosiale relasjoner til andre mennesker. Det handler om å få brukt sine ferdigheter og kunnskaper og å være i aktivitet.

Selv om det er omdiskutert, kan Maslows behovshierarki være nyttig for å se på hvilke behov arbeid kan tilfredsstille.

Å få dekket behov

Alle mennesker trenger å få dekket de fysiologiske behovene sine, som for eksempel mat, vann og søvn. Enten man dyrker maten selv eller kjøper den, er arbeid eller inntekt fra arbeid et nødvendig utgangspunkt for å dekke dette behovet. Arbeid kan, så fremt man har et noenlunde klart skille mellom arbeid og fritid, også være med på å å regulere hverdagen slik at vi har tid til søvn og hvile.

Som mennesker har vi også behov for trygghet i livet. Arbeid gir ikke bare trygghet i form av inntekt, det gir også stabilitet i livet for mange mennesker. Å være uten jobb vil for mange føles usikkert og problematisk – både økonomisk og følelsesmessig.

Du har kanskje tenkt på eller sett på dette med arbeidsmiljø og det å være del av et fellesskap på en arbeidsplass, eller kanskje har du en jobb selv? Arbeid dekker også vårt behov for sosial kontakt og sosiale relasjoner. Et kjent uttrykk sier at "mennesker er sosiale dyr." Arbeidsplassen er et sted der vi kan utvikle vennskap, og det gir mulighet for å delta i aktiviteter sammen med andre mennesker. Vi vet at arbeidsledighet kan føre til ensomhet og andre helseutfordringer.

Anerkjennelse

Gjennom arbeid får vi også anerkjennelse og status. Arbeid handler om rolleutførelse. Gjennom arbeid har vi en rolle som arbeidstaker, og hvordan vi utfører rollen kan gi oss anerkjennelse. Tenk på en lærer du mener er dyktig. Hva er det som gjør at du mener nettopp denne læreren er en god lærer? Det handler om hvordan læreren utøver sin rolle som arbeidstaker, og hvilke normer og forventninger som er knyttet til rollen.

Roller i arbeidslivet kan også gi status, i form av både anerkjennelse knyttet til sin profesjon, som for eksempel snekker, lege eller musiker. Husk at når vi bruker begrepene status og rolle i sosiologi, så kan vi definere det slik: Til roller er det knyttet forventninger til hvordan personer i en gitt status følger dem.

Selvrealisering

Vi kan si at gjennom arbeid kan vi få dekket behovet for selvrealisering. Når vi etter hvert tar sikte på et yrke, ønsker vi oss gjerne en jobb som gir oss mer enn bare inntekt. Det kan være at vi ønsker jobben skal være faglig utfordrende, gi oss mulighet til å lære og utvikle oss enda mer, være spennende og interessant. Og ikke minst at vi får brukt det vi kan, og at vi opplever jobben som meningsfull både for oss selv og samfunnet vi er en del av. Med andre ord: behov utover det rent økonomiske.

Nå er det ikke slik at alle har muligheten til å få oppfylt disse fem behovene i samme grad gjennom arbeid. Det avhenger i stor grad av arbeidsforhold og arbeidsinnhold i ulike samfunn og kulturer.

I det norske arbeidslivet har vi gjennomgående klare rammer for rettigheter og plikter for arbeidstakere og arbeidsgivere. Det gir forutsigbarhet og trygghet for begge parter. Det kan være ulike former for jobbkultur på alle arbeidsplasser, men overordnet er mye av arbeidslivet i Norge regulert gjennom lovverk og avtaler. I andre samfunn kan det være helt andre spilleregler, både i form av uformelle og formelle normer.

Maslows behovshierarki kan det stilles spørsmål ved. Er det for eksempel slik at alle arbeidstakere vil få dekket alle behovene gjennom jobben sin? Passer det for alle typer samfunn? Neppe. Men det sier noe om hvilke behov vi som mennesker kanskje får dekket gjennom arbeidet.

Litteratur

Giddens, A., Duneier, M., Appelbaum, R. P. & Carr, D. (2016). Introduction to sociology (10. utg.). New York: W. W. Norton & Company, Inc.